Svært lite skog i Norge har aldri blitt utsatt for en øks. Vi snakker om under to prosent.

Skogen vår er altså gjennomhugget. I flere hundre år var det slik Norge fikk inntekter fra utlandet.

Nå har forskere laget kart over den gamle skogen i Norge, nærmere bestemt det som kalles naturskog.

– Det er stor forskjell på naturskog og skog som har blitt flatehogd i nyere tid, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun har vært med på å lage de nye kartene. Her kan du selv gå inn og se hvor mye naturskog det er i ditt nærområde.

Kart over norsk naturskog

Det var forskerne selv som ba regjeringen om å sørge for en kartfestet oversikt over naturskog i Norge.

Til sammen 150 forskere, inkludert Sverdrup-Thygeson.

De er bekymret for at naturskog forsvinner og mener det hogges for mye verdifull skog i Norge.

– Så lenge vi ikke vet hvor den viktige skogen finnes, kan vi heller ikke ta vare på den, sier Sverdrup-Thygeson.

Hogde de største trærne

Så hva er egentlig naturskog, og hvorfor er det så viktig å vite hvor den er?

For å kunne svare på dette, må vi tilbake til skoghistorien vår, ifølge Sverdrup-Thygeson.

Fram til 1900-tallet drev vi skogbruk ved å hogge de største trærne i skogen. Dette kalles dimensjonshogst.

– Derfor var skogene rundt 1900 både glisne og pjuskete. Det var bare små og skadde trær som sto igjen, forteller Sverdrup-Thygeson.

Hogde alt på én gang

Etter andre verdenskrig begynte vi i stedet med flatehogst, der alle trærne hogges på én gang.

Skogen som vokste opp igjen etter slik hogst, skiller seg fra naturskogen.

– Naturskogen er restene av skogen fra dimensjonshogsten der de bare hogde de største trærne, sier Sverdrup-Thygeson.

Den har med andre ord aldri blitt flatehogd og har beholdt flere av karaktertrekkene ved urskog.

Det er denne skogen forskerne nå har plassert på kartet.

• Les også: Hva er en naturlig skog?

Fortsatt mange trær som mangler i naturskogen

Selv om naturskogen aldri har vært hogd på den måten, kan den fortsatt bære preg av dimensjonshogsten – altså at de største og eldste trærne mangler.

100 år er nemlig ikke så lenge i skogsår.

En gran kan bli opptil 500 år og en furu 800 år. Etter at de dør, kan de i tillegg bruke hundrevis av år på å råtne opp.

Kan være både urskog og hogget skog

Begrepet naturskog kan inneholde ganske mye forskjellig skog:

Alt fra urskogsnær skog til skog som bærer mer preg av den gamle dimensjonshogsten.

Med urskogsnær skog mener forskerne den delen av skogen vår uten synlig spor etter hogst, den som det er snaut to prosent av i Norge.

Derfor har forskerne også laget enda et eget kart, et som viser naturskogsnærhet.

– Det sier noe om hvor en skog ligger i spennet fra urskogsnær skog til intensivt drevet skog, forklarer Sverdrup-Thygeson.

•  Les også: Er vi i ferd med å glemme hvordan skogen egentlig ser ut?

Tredobling av gammelskog 

Ifølge det som kalles landsskogtakseringen, blir det mer gammel skog i Norge. De definerer gammel skog som eldre enn 160 år.

Arealet har blitt tre ganger så stort bare de siste 30 årene.

– Denne økningen skyldes i stor grad at skogen i Norge har vært svært hardt drevet over lang tid, skriver Erik Framstad, forsker ved Institutt for naturforskning, i en e-post.

De siste 30 årene derimot, har mer skog blitt vernet, skogbruket har innført forskjellige miljøtiltak, og skogeiere har unngått å hogge i lite produktive skogområder, ifølge Framstad.

Selv om en tredobling høres mye ut, var det veldig lite gammel skog i utgangspunktet.

Da målingene startet i 2002, var det bare 1,6 prosent av skogen vår som var over 160 år. Nå har tallet økt til cirka fire prosent, ifølge en rapport fra NIBIO.

Likevel minker naturskogen i Norge

Erik Framstad forteller at det fortsatt hogges naturskogen. For hvert år forsvinner litt over 1 prosent av den gjenværende naturskogen.

– Hvordan kan det egentlig ha seg at det blir mer gammel skog, men mindre naturskog?

– Økningen skjer først og fremst fordi trærne i naturskogen logisk nok blir eldre for hvert år som går, så lenge den ikke hogges, forteller Sverdrup-Thygeson.

Dermed blir det flere og flere eldre trær.

– Samtidig minker andelen naturskog, sier Sverdrup-Thygeson.

Mindre igjen på Østlandet

– Med de nye kartene vet vi mer om hvor naturskogen befinner seg, sier hun.

Noe av naturskogen har spesielt mange gamle og døde trær og dermed også et stort mangfold av sjeldne og truede insekter, sopp, mose og lav.

Samtidig kan andre sjeldne arter, som orkideer i kalkfuruskog, være mer avhengige av selve jordsmonnet.

Sverdrup-Thygeson peker på at hogsten på rik skogsmark på Østlandet har vært omfattende.

 – Her finnes nesten ikke naturskog lenger, sier hun.

– Norge har forpliktet seg til et representativt vern. Da må vi gå ned i krav til naturskogsnærhet på Østlandet. Vi kan ikke skyve alt vernet opp i fjellsidene, i de fattige og saktevoksende skogene.

les også:

Hvor kan vi finne naturskogen?

Kartene skal bli bedre

Erik Framstad var en av de 150 forskerne som ba regjeringen om kartene, men har ikke vært med på å lage dem selv.

Han mener kartene kan brukes til å pålegge skogeiere å ta spesielle miljøhensyn hvis de vil hogge i naturskogen.

– Et naturskogskart er altså et virkemiddel for å ivareta miljøverdiene i skogen, ikke et mål i seg selv, skriver han.

Kartene over naturskog i Norge skal nå videreutvikles.

 – Vi vet at det er feil i kartene. Derfor er vi i forskergruppen glade for at vi får fortsette arbeidet med å lage et mer presist naturskogskart.

Referanser:

 Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. 2024. «Svar på oppdrag om å etablere kart over naturskog», 30 s.

Arvid Svensson m.fl, 2021. «Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge for perioden 2015‐2019», NIBIO Rapport 142/2021. 

 Storaunet, K.O. & Rolstad, J. 2020. «Naturskog i Norge - En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016». NIBIO Rapport 44/2020. 37 s. https://hdl.handle.net/11250/2650496

LES OGSÅ

Hvordan ville skogen vært om vi ikke var her?

KRONIKK: Naturskog og gammelskog: Hva er hva, og hva er ståa?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på