Det ble ikke spart på bruken av nasjonale symboler under feiringen av Grunnloven i 2014. Grunnloven ble behandlet som en relikvie, mener forskere. Et eksempel er da en en politieskorte kjører Grunnloven hjem til Eidsvollsbygningen på ettermiddagen 17. mai 2014. Der står stortingspresident Olemic Thommessen (t.H) klar med hvite hansker for å ta imot den sammen med Erik Jondell, direktør Eidsvoll 1814.

Nå vet vi mer hva vi feirer på 17. mai

Etter grunnlovsjubileet i 2014 er det nå flere som vet hvorfor vi feirer 17. mai. Jubileet nådde ut til mange, men det var ikke folk flest som deltok aktivt. 

17.5 2017 04:00

Grunnlovsjubileet 2014 var det største historiske jubileet vi har hatt i Norge. Hensikten med jubileet var at det norske folk skulle bli kjent med og glad i Grunnloven vår.

Hvor vellykket var egentlig dette jubileet?

Dette har forskere ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) studert i et større forskningsprosjekt.

Vi ble mer sjåvinistiske

Det ble sagt i mange offentlige sammenhenger at arrangørene av Grunnlovsjubileet ikke ville at markeringen skulle underbygge ekskluderende nasjonalistiske verdier i befolkningen. Det skulle heller styrke inkluderende fellesskapsverdier.

I desember 2014 gjennomførte forskerne en spørreundersøkelse i den norske befolkningen. Hensikten var å finne ut hvor mange og hvem som hadde deltatt i jubileumsarrangementet, hvilke opplevelser de hadde hatt og deres vurdering av jubileet.

Gjennom denne undersøkelsen ønsket forskerne også å finne ut om jubileumsåret har ført til endringer i nordmenns holdninger til nasjonale symboler.

Men undersøkelsen kan tyde på at arrangørene ikke har lykkes helt i sine intensjoner.

Når folk blir spurt: Ville verden vært et bedre sted om folk i andre land hadde vært mer lik oss? er det 32 prosent som svarer bekreftende på det i 2014, mot rundt 22 prosent året før.

– Vi skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner fra en undersøkelse, men dette peker i retning av at jubileet faktisk styrket våre sjåvinistiske holdninger, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved KIFO og en av redaktørene til boka. 

Behandlet Grunnloven som en relikvie

I dette jubileet la man ikke noen bånd på seg for å forsøke å begrense bruken av nasjonale symboler, mener Botvar.

– Gjennomgangstonen gjennom hele jubileet var litt som en 17.mai-feiring, med flagget, bunadene og parader i sentrum. Nasjonale symboler ble opphøyet og gjort hellige. Grunnloven ble for eksempel bare behandlet med hvite hansker.

Et eksempel er da en politieskorte kjører Grunnloven hjem til Eidsvollsbygningen på ettermiddagen 17. mai 2014. Der står stortingspresident Olemic Thommessen klar med hvite hansker for å ta imot den.

– Dette er veldig spesielt, man får frysninger, sa stortingspresidenten til VG.

– Myndighetene behandlet Grunnloven som en relikvie. Mange mener vel at det gikk litt vel langt med selvsentrert nasjonalisme, sier Botvar.

27 prosent var passive til jubileet

Nordmenn deltok i stor grad i grunnlovsjubileet, slår forskerne fast. I alle fall når de sammenlikner med smale kulturaktiviteter som opera og kunstutstillinger. 

Over halvparten av den voksne befolkningen hadde fått med seg ett radio- eller TV-program som var viet jubileet.


Forskerne Ånund Brottveit (t.v), Olaf Aagedal og Pål Ketil Botvar er redaktører for boka “Kunsten og jubilere” som handler om grunnlovsfeiringen og minnepolitikk. Boka bygger på flere forskningsprosjekt. De fleste av dem stiller spørsmålet om folks deltakelse og opplevelser av grunnlovsjubileet i 2014. (Foto: KIFO)

Andelen som beveget seg opp av godstolen og deltok på jubileet var derimot langt mindre.

15 prosent av befolkningen hadde fått med seg ett eller flere foredrag eller forelesninger. 12 prosent hadde vært på en utstilling om 1814-temaet.

27 prosent hadde verken deltatt på et arrangement eller fulgt med i media.

Superfeirerne fra KrF

Det er store sosiale og politiske forskjeller mellom de som hadde deltatt mye, og de som har vært helt passive til jubileet, viser undersøkelsen.

Over 40 prosent av de spurte som stemmer Kristelig Folkeparti hadde deltatt mye. Også mange som stemmer på Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti var ivrige.

Det som i minst grad hadde deltatt, var velgere fra Fremskrittspartiet. 17 prosent hadde deltatt mye og 42,5 prosent hadde ikke hadde vært med på noe i det hele tatt.

Sosiale forskjeller

Botvar mener at selv om det var et mindretall som deltok på et arrangement, er det likevel høye tall sammenliknet med kulturarrangementer ellers.

Superfeirerne er overrepresentert blant de med høy utdanning, høy inntekt og er over 60 år. Mange av dem er også aktive i kirkelig sammenheng.

– Det er den samme skjevheten vi ellers ser i hvem som går på konserter, opera og danseforestillinger i befolkningen. Men vanligvis er det flere kvinner og byfolk som går på slike arrangementer. På disse jubileumsarrangementene var det like mange menn som kvinner og like mange på landsbygda som i byene som deltok.

Ikke flere som feirer 17. mai

Oppslutningen om 17. mai-feiringen i Norge er sterk. Hele 85 prosent feirer på en eller annen måte på nasjonaldagen. Til sammenlikning markerer kun 6 prosent av den danske befolkningen grunnlovsdagen den 5. juni.

Etter jubileet spurte også forskerne folk om hva det er vi feirer på 17. mai.

I 2013 var det 52 prosent som sier at de mente at vi feiret Grunnloven, i 2014 hadde dette økt til 70 prosent.

36 prosent mente de hadde lært noe nytt om bakgrunnen for den norske Grunnloven.

– Det er ganske høye tall. Arrangørene hadde et stort fokus på historisk kunnskap og fakta knyttet til 1814 gjennom forskningssatsingen som var i forkant, sier Botvar.

Norge slår Danmark i å jubliere

Den danske historikeren Anette Warring var til stede under lanseringen av forskningsprosjektet som har resultert i boka «Kunsten å jubilere».

Hun har også skrevet et kapittel hvor hun sammenlikner det norske jubileet med den danske feiringen av 150-året for den danske grunnloven i 1999.

Hun konkluderer med at Norge slår Danmark i de fleste parametere når det gjelder kunsten å jubilere, både når det gjelder samfunnets investeringer og folkelig engasjement.

Flere hundre tusen deltok i jubileet i Danmark. Men sammenliknet med Norge var det få. 

Barnetoget

Warring spekulerer på hvorfor det er en så stor forskjell mellom Norge og Danmark.

Hun kommer til at det først og fremst handler om at grunnlovsdagen har en mye sterkere mobiliseringskraft i Norge enn i Danmark ved at vi tar utgangspunkt i skolene og barna. I Danmark er nasjonaldagen et partipolitisk arrangement.

– Barnetoget tror jeg er en avgjørende suksessoppskrift, mener hun.

 

Kilde: 

Olaf Aagedal, Pål Ketil Botvar og Ånund Brottveit (red.): “Kunsten å jubliere – Grunnlovsfeiring og minnepolitikk”, Pax 2017. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord