Et hardt slag mot hodet kan gi hjernerystelse som varer i om lag to uker. Men du bør komme deg opp av senga, mener to forskere. (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
– For mye hvile etter hjernerystelse kan være skadelig
Du bør ikke gå helt i dvale hvis du har hatt en hjernerystelse. Det kan nemlig gjøre tilstanden verre, mener to hjerneforskere.
Pasienter med hjerneskader får spørreskjema
Alle pasienter mellom 15 og 30 år som blir skrevet ut legevakten akuttmottaket med hjernerystelse i Region Midtjylland får etter to uker et brev med et spørreskjema om symptomer.
Hvis de har nok symptomer, får de tilbud om å være med i forskningsprosjektet som Jørgen Feldbæk Nielsen er leder av.
De blir invitert til en grundig nevrologisk og psykiatrisk studie og blir senere tilfeldig fordelt til vanlig behandling eller en spesiell intervensjon.
Intervensjonen er et gruppetilbud med en slags gjenopptrening hos fysioterapeut, nevropsykolog og ergoterapeut. Pasientene får også tilbud om kognitiv atferdsterapi og gradvis gjenopptrening. Dessuten er det undervisning i hva en hjernerystelse er og hva som er normalt.
Pang! Hodet treffer sykkelstien med stor kraft. Du merker hvordan tennene smeller sammen. Den rustne smaken av blod blander seg med en brennende fornemmelse av asfalten som skraper det ytterste laget av huden på kinnet.
Inn i en taxi. Rett på legevakten, der du etter et par timers ventetid får diagnosen hjernerystelse og beskjed om å dra hjem og hvile deg.
«Unngå å lese og se på TV. Du kan heller ikke bruke datamaskin.» Det er beskjeden mange får fra legen. Men det er faktisk ingen forskning som støtter dette. Det forteller Jørgen Feldbæk, professor på Dansk Neuroforskningscenter ved Aarhus Universitet.
– Folk får ofte høre at de skal hvile seg og ikke se på TV eller bruke en datamaskin. Men vi har ikke noe vitenskapelig belegg for å si det. Du kan gjerne se på TV, med mindre det gir sterkt ubehag, sier han.
Han leder for tiden et stort forskningsprosjekt som undersøker fenomenet hjernerystelse.
Hvile hjelper ikke
Det finnes lite forskning på hva som skjer ved en hjernerystelse eller hva som er den beste behandlingen.
Forskning fra Nederland har vist at det ikke er noe poeng å holde sengen. Det er like greit å fortsette livet som før.
I studien, som er fra 2002, deltok i alt 107 pasienter, som ble fulgt i et halvt år.
Halvparten ble rådet til å holde seg i sengen og hvile i seks dager. De andre fikk beskjed om å fortsette hverdagen som de pleide.
Hvilegruppen var en anelse mindre svimle i løpet av de seks dagene, men bortsett fra det var det ingen merkbar forskjell på hvordan de to gruppene klarte seg.
Langvarige symptomer kan skyldes forsiktighet
Hvis man er veldig trøtt og svimmel etter hjernerystelsen, kan det være en god idé å hvile seg mer, men man bør unngå å gå inn i dvale.
Det forteller Jeffrey Kutcher, som er førsteamanuensis i nevrologi ved University of Michigan Medical School og leder av The Sports Neurology Clinic ved Core Institute i USA. Han gir blant annet råd til idrettslag om håndtering av hjernerystelser.
Han mener folk med jobber som ikke er fysisk krevende, bør tilbake til hverdagen så raskt som mulig.
– Du bør ikke mure deg helt inne over tid. Hvis du fortsetter å ha symptomer etter tre uker, så spør deg selv: «Hvordan er livet annerledes enn før hjernerystelsen?»
– Hvis du pleide å trene tre ganger i uken og ikke gjør det mer, så kan det være med på å forklare symptomene, sier han.
Etter tre uker er hjernerystelsen vekk, ifølge Jeffrey Kutcher. Så hvis du fortsatt har symptomer, skyldes det sannsynligvis noe annet.
Hvis du for eksempel pleide å sykle hver dag og nå tar bussen, kan det kanskje være med på å forklare hodepine eller svimmelhet.
Forskerne: Du må presse deg selv
Både Jørgen Feldbæk Nielsen og Jeffrey Kutcher råder folk med hjernerystelse til å være mer aktive, selv om de opplever symptomer.
– Hvis du får hodepine, så er det en advarsel fra hjernen, men du bør forsøke å presse grensen for når advarselen kommer, sier Feldbæk.
Jeffrey Kutcher er enig.
– Folk blir ofte veldig bekymret hvis de opplever symptomer, fordi de er redde for å gjøre tilstanden verre. Men det skjer ikke, sier han.
Referanse:
de Kruijk JR mfl: Effectiveness of bed rest after mild traumatic brain injury: a randomised trial of no versus six days of bed rest. Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry, 2002. DOI: 10.1136/jnnp. 73.2.167. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
