En fristende brødkurv, men hva i brødlagingsprosessen er det som slipper ut mest?

Hvor store er klimagassutslippene fra ett enkelt brød?

Britiske forskere har sett på hele produksjonskjeden.

7.3 2017 04:00

De fleste varer og tjenester vi kjøper i et moderne samfunn kommer med et klimagassutslipp. En flytur mellom Oslo og Bergen slipper ut rundt 85 kg per person, ifølge denne undersøkelsen fra 2015.

En flytur er en åpenbar utslippskilde, men visste du at du er med på å skape klimagassutslipp når du søker på internett? På grunn av energien som blir brukt, fører ett Google-søk til noen få gram CO2-utslipp. I 2011 sa Google at hver bruker slapp ut rundt 1,46 kilo CO2 i året, ifølge The Guardian.

Vi vet at produksjonen av storfekjøtt står for store klimagassutslipp, men hva med noe mer dagligdags? Hva slags utslipp er det egentlig som ligger bak et helt ordinært brød?

En britisk forskergruppe har prøvd å spore alle utslippene i hele produksjonskjeden som leder fram til et brød på rundt 800 gram.

Svaret er 0,589 kg CO2-ekvivalenter. En CO2-ekvivalent (CO2e) betyr at de også inkluderer andre klimagasser, og at de regnes om til å tilsvare CO2-påvirkning i atmosfæren.  

Bare så det er sagt, så er denne forskningen gjort i Storbritannia, så det er ikke godt å si hvor overførbart det er til andre land. Men det sier noe om hva klimautslippene er for brødproduksjon i et land med rundt 65 millioner innbyggere.

Mest fra gjødsel

Forskerne allierte seg med en av de store medprodusentene i Storbritannia for å få tak i alle dataene rundt brødproduksjon.

Det er mange steg: Hvete må dyrkes, høstes, lagres, transporteres, males og så videre. Etter hvert må ingrediensene blandes, mikses og bakes sammen til et brød. Det siste som skjer, er at brødet pakkes og sendes til butikkene.

Og svaret er da nesten 0,6 kilo CO2e per brød. Dette høres ganske lite ut, spesielt med tanke på at Storbritannias utslipp fordelt på alle innbyggerne er omtrent syv tonn CO2e per hode, ifølge 2013-statistikken fra Verdensbanken.

De norske utslippene fordelt på alle nordmenn var 11,7 tonn per hode i 2013.

Men selv om 0,6 kg er lite i den store kaken, er rundt 40 prosent av disse utslippene forbundet med bruk av kunstgjødsel.

I det hele tatt kom omtrent halvparten av alle utslippene fra selve dyrkingen av hveten i brødene.


En traktor gjødsler en hveteåker. (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)

Lystgass

Denne store andelen kom fra produksjonen og bruken av kunstgjødsel på gårdene.

Problemet er blant annet at produksjonen og bruken fører til utslipp av CO2, metan og nitrogenoksid, som alle er klimagasser, ifølge Wikipedia. Spesielt nitrogenoksid, eller lystgass, er en potent drivhusgass og har mye kraftigere drivhuseffekt enn CO2.

Forskerne mener at produksjonen av kunstgjødsel må bli mer energieffektiv, selv om det virker usannsynlig at det skal skje med det første, sier de i forskningsartikkelen, som er publisert i Nature Plants.

De foreslår også forskjellige strategier for å bruke gjødsel på en mer effektiv måte, for eksempel å bruke det på mer avgrensede områder på åkeren.

Allikevel understreker de at alle i produksjonskjeden har ansvar for å gjøre prosessen mer effektiv, selv om kunstgjødsel er den største enkeltsynderen.

Referanse:

Goucher mfl: The environmental impact of fertilizer embodied in a wheat-to-bread supply chain. Nature Plants, februar 2016. DOI: 10.1038/nplants.2017.12. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.