Sputnik planum er det store, lyse området på Pluto. Når forskerne ser nærmere etter, dekkes is-sletten av intrikate mønstre. Sletten skjuler også en diger forsenkning som er fylt av en enorm isbre. Isbreen er hovedsakelig laget av nitrogen-is, metan og karbonmonoksid.

Enorm isbre på Pluto – men det er ikke vanlig is

Området som kalles Sputnik planum er en virkelig fremmed verden.

21.9 2016 04:00

Da NASA-sonden New Horizons fløy forbi Pluto i fjor, var det første gang vi fikk se overflaten på dvergplaneten, som ligger langt, langt unna oss.

Det store hvite feltet som nå kalles Sputnik planum ble fort lagt merke til. Med litt godvilje kan det se ut som et hjerte – noe NASAs PR-maskineri var flinke til å understreke.

Nærbilder av denne sletten viser et fantastisk landskap. Store linjer lager helt spesielle mønstre på overflaten, og overgangen mellom sletten og al-Idrisi-fjellene ser ut som en modell fra en gammel science fiction-film.

Midt på sletten er det en enorm isbre, ifølge en ny studie i Nature. To franske forskere har prøvd å finne ut mer om hvordan denne isbreen har kunnet bygge seg opp på Plutos overflate.


Her møter is-sletten fjellene på Plutos overflate. (Foto: NASA/JHUAPL/SwRI)

Ikke vann

Selv om det kalles en isbre, er den ikke som våre isbreer. Dette er en diger klump som stort sett består av nitrogen i fast form, blandet med karbonmonoksid og metan. Isbreen dekker en forsenkning i landskapet som er fire kilometer dyp og tusen kilometer bred.

Spørsmålet er om isbreen bygger seg opp på grunn av klimaet i atmosfæren, eller kan den skyldes forhold dypt inne i planeten, under overflaten?

Forskerne har laget en datamodell av klimaet på Pluto, og de mener å kunne se hvordan isbreen har bygget seg opp i løpet av tusenvis av år.

Nitrogen-frost

Forskerne har brukt målinger fra New Horizons til å lage modellen. De prøver å se hvordan de viktigste grunnstoffene i Plutos atmosfære blir transportert rundt på planeten.

På jorden har vi mange forskjellige sykluser, som for eksempel karbonsyklusen eller vannets kretsløp.  Vann fordamper fra havet og blir til skyer, som igjen blir til regn, snø og is og så videre.

Pluto har en nitrogensyklus, hvor nitrogen blir transportert rundt i atmosfæren til dvergplaneten. Nitrogensyklusen gjør også at det blant annet danner seg nitrogenfrost på overflaten som varierer over tid.

Datamodellen sier at nitrogenis vil samle seg i bunnen av forsenkningen i Sputnik planum-sletta. I løpet av flere tusen år vil isen akkumulere seg opp, og danne en isbre.

Nitrogen, metan og andre stoffer blir fanget nede i den dype dalen på sletta, og terrengforholdene gjør at isen bygger seg opp.

Dette er bare en datasimulering, men forskerne mener de er på sporet av å forklare noe av Plutos fremmede atmosfære.


Dette bildet av Pluto ble tatt 13. juli 2015 klokka 22 norsk tid, 16 timer før romsonden New Horizons passerte nærmest dvergkloden i en avstand på 12 500 kilometer. Her er avstanden hele 768 000 kilometer, rundt dobbelt så stor som avstanden mellom jorda og månen. Bildet er opprinnelig tatt i svart-hvitt med kameraet Long Range Reconnaissance Imager (LORRI), men er tilført fargeinformasjon med lavere oppløsning fra kameraet Ralph. Bildet domineres av et stort, lyst området som kalles «hjertet». Det måler rundt 1600 kilometer tvers over. På hver side ligger mørkere terreng ved Plutos ekvator. Mye av «hjertet» framstår som jevnt. Det kan tyde på at det er et ungt terreng hvor geologiske prosesser fortsatt pågår, siden det ennå ikke har fått arr av meteorittnedslag. (Foto: NASA/APL/SwRI)

Referanse:

Bertrand mfl: Observed glacier and volatile distribution on Pluto from atmosphere–topography processes. Nature, september 2016. DOI: 10.1038/nature19337. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.