En del av barnelærdommen må justeres etter at fysikeren Kenneth Libbrecht ved California Institute of Technology klarte å skape identiske tvilling-snøkrystall.

Jo, to snøkrystaller kan være like

Ingen snøkrystaller er like, lærte vi som barn. Men nå sår en fysiker i California tvil om den vedtatte sannheten.  

27.1 2016 04:00

Som små barn tok vi påstanden for god fisk. Etter hvert har kanskje flere av oss lurt på hvordan forskerne egentlig kan vite for sikkert at det ikke er mulig for to snøkrystaller å være helt like. Det krever vel at noen observerer hvert eneste snøfnugg som dannes og sammenligner dem med hverandre?

Men det er jo ikke mulig.

Slik dannes snøflak

Snøkrystaller formes ved at is legger seg rundt et lite støvkorn et par-tre kilometer over bakken. Så begynner de å falle. 

Hvert lille snøfnugg faller ned gjennom atmosfæren i ulike vindbaner. Hver lille sving og vri på denne rutsjebanen er med på å forme snøkrystallens unike mønster. Det er grunnen til at forskerne hittil har antatt at ingen snøfnugg kan bli like.

Her får du forklaringen på hvorfor alle snøkrystaller blir seksarmede

Men hvis vi fjerner naturens svingninger fra denne snøfnugg-skapelses-prosessen, er det ikke sikkert alle vil være forskjellige.

Studerte snøkrystaller i 20 år

Fysikeren Kenneth Libbrecht ved California Institute of Technology ville sjekke om antakelsen om at det ikke finnes to like snøflak, holder vann. I to tiår har han forsket på snøkrystaller. Ikke ved å se på ekte snøfnugg, for i solfylte Pasadena snør det veldig sjelden.

Han har i stedet lagd kunstige snøfnugg i et laboratorium.

Han har brukt en kjølemaskin for å produsere de kunstige snøfnuggene på safirplater. 


Enda et eksempel på to identiske tvilling-snøflak. Bildene er tatt med et spesiallaget kamera-mikroskop.

I løpet av de siste 20 årene har fysikeren klart å skape snøfnugg i en rekke ulike mønstre ved å justere temperaturen og fuktigheten. Libbrecht har så fotografert dem med et fotomikroskop som er spesielt designet for å avbilde så små krystaller.

Formen påvirkes av temperatur og fukt

De kunstige snøkrystallene vokser ferdig på mellom et kvarter og en time.

Ved minus ti grader celsius blir snøkrystallene formet til flate, frosne blomster. Ved høyere temperaturer, som to minusgrader, blir snøkrystallene i stedet tredimensjonale.

Og hvis snøkrystaller dyrkes med høy fuktighet, dukker det opp rare sidegreiner.


Disse krystallene ble dannet i løpet av 30-40 minutter.

Underveis i arbeidet fant han ut at laboratorieskapte snøfnugg ikke vokser på glassplaten de er plassert på. I stedet spretter ørsmå forhøyninger ut som bittesmå sopp, som støtter vannrette forgreininger.

Nøyaktig samme forhold

I august fant Kenneth Libbrecht en måte å skape identiske tvilling-snøflak i laboratoriet.

Ved å la to snøfnugg vokse rett ved siden av hverandre, under nøyaktig de samme forholdene, klarte doktor Libbrecht å skape to snøfnugg som var til forveksling like. Mønsteret og formen var nærmest helt likt.

– Jeg kaller dem identiske tvillinger fordi de er så like som eneggede tvillinger kan være, sier han til New York Times.

De er for like til at det kan være en tilfeldighet, men ikke fullstendig identiske ned til siste molekyl, forklarer han.


Hvis du ser nøye etter, kan du kanskje se at disse tvilling-snøkrystallene ikke er hundre prosent like. Men forskjellene er små.

Fysikeren understreker at han ikke har manipulert noen fysiske lover da han klarte å skape to identiske tvilling-snøfnugg.

– Vi har bare funnet et smutthull. 

Libbrecht har gitt ut flere bøker om snøkrystaller. I den siste boken har han dokumentert de kunstig dyrkede identiske snøkrystallene med bilder. 

Di kan også se flere bilder på nettsiden hans.

Forskeren forklarer også hvordan man kan lage fossiler av snøkrystaller ved å bruke superlim.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Forskere har mange metoder for å visualisere det de driver med. Wellcome image awards viser frem noe av det ypperste.