Sånn kan nok mange tenke seg å bo. I framtiden må vi bo tettere. Men det kan likevel bli trivelig rundt oss.

Slik planlegges de nye byene rundt Oslo

Oslo-regionen vokser raskest i Europa. Klarer planleggingen å henge med?

27.1 2015 05:00

Tettstedene rundt Oslo vokser i rekordtempo. Ski, Lillestrøm og Asker blir nye regionbyer utenfor hovedstaden. Kanskje også Ås og Jessheim.

Men hvordan vil hus, gater, butikker og parker se ut i disse nye byene? Hva med klima og kollektivtransport? Hva med trivselen?

Det er behov for studenter. Framtidige byplanleggere, landskapsarkitekter og eiendomsutviklere som hjelper oss å ta de riktige valgene, når framtidsbyene skapes.

Elin Børud er professor i by- og regionplanlegging  ved Universitetet i Ås. Hun leder prosjektet Exploring CompactAbility. Et av temaene er utdanningen av studenter, som på sikt vil være med på å styre den raske utviklingen rundt Oslo i årene framover.

– Tilsynelatende kan de tre tettstedene Ski, Lillestrøm og Asker virke nokså like. Men de har svært ulike forutsetninger for å bli framtidens byer, sier Elin Børrud.

Mange av studentene hennes ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås kommer til å jobbe med effektiv utnyttelse av konkrete eiendommer i disse nye byene våre.

Hus henger sammen

– Byutvikling handler ikke bare om å bygge bra hus. Det handler også om hvordan husene henger sammen, sier professoren.

– Vi må skape trivelige rom mellom husene. Samtidig må vi bygge så tett at vi øker tilgjengeligheten til de godene som folk verdsetter i en by.


Få minutter før du kommer med toget til Ski, ligger Myrvoll. Her bygges nå en ny småby til 1700 mennesker, helt inntil jernbanen. For hver bolig blir det bare 0,8 bilplasser og store områder blir bilfrie. Det er bevisste valg.

Veksten behøver ikke ødelegge det vi har i dag, men vi må bli bedre på å bygge framtidens byer, mener Børrud.

Styrt utbygging

Hva og hvem er det som styrer utviklingen av de nye byene rundt Oslo?

– For det første er det viktig å huske på at det ikke er kommunene selv som er utbyggere. Det er stort sett private som bygger. Disse utbyggerne er kommunene helt avhengige av

– Men utbyggere reiser ett og ett hus. Og de gjør det på hver sin tomt.

– Dermed blir det kommunens og samfunnets ansvar å passe på at det blir sammenheng mellom husene og at hvert av dem bidrar til felles kvalitet, minner Børrud om.

I dag reparerer vi på fortidas feil

Mye byplanlegging i dag handler om å reparere på feil gjort i fortida.

– Den gangen var vi opptatt av de helseskadelig tette bykjernene, og det var nok riktig å tynne dem ut. Dermed bygde vi utover i landskapet. Vi visste ikke hvordan dette ville resultere i en økt privatbilisme som både er svært arealkrevende og skadelig for det globale klimaet.

God framkommelighet for biltrafikken har skjedd på bekostning av mye annet.

Framkommelighet for sykkel er ett eksempel.

Andre steder er det fotgjengere som støter på problemer. Eller kollektivtrafikken.

– De fleste politikere, planleggere og utbyggere i byområdene er innforstått med dette i dag.

Utfordringen er kanskje ikke så mye å finne helt nye løsninger. Det handler heller om å klare å kvitte oss med de dårlige løsningene fra fortida, mener Børrud.

 


Slik ligger de nye regionbyene rundt Oslo.

Folk tenker feil

– Som planleggere bør vi selvfølgelig lytte til hva folk synes i dag.

– Men spør du folk hvordan de vil ha det rundt seg, så er svaret stort sett at de vil ha det slik det er i dag.

– Det er ikke nok. Vi som er planleggere må også tenke på dem som kommer etter oss, fremholder professoren.

Spør for eksempel en planlegger en person som bor i Asker om hvordan han helst vil bo. Ja, så er nok svaret hans at han helst vil bo i en enebolig innerst i blindvei, men gjerne så nær sentrum som mulig.

– Men slik kan vi ikke fortsette å bygge.

– Dette er en boform som tar svært mye plass og som fører til mye bilkjøring. Både fordi det er lettvint å velge bilen og fordi boligen ligger akkurat litt for langt fra alt annet, til at man velger å gå eller sykle.

At mange av oss bor slik er ikke bærekraftig.

Må bygge tettere og triveligere

I framtiden må vi bo nærmere hverandre. Da må vi bygge tettere.

– Samtidig må vi sørge for å samle de tilbudene folk behøver, på stedene hvor de bor.

– Tetthet er ikke bare noe fysisk, men også noe demografisk. Det er mange folk, det er funksjonelt, og det er et stort tilbud av goder.

Derfor blir tilgjengeligheten bedre og behovet for privatbil mindre, ved høyere utnyttelse, mener Børrud.

– Leser du i avisa, får du gjerne inntrykk av at fortetting handler om å bygge høyt, tett og trangt. Utfordringen nå er å også gjøre det trivelig.


Elin Børrud er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

10 minutter til Oslo

Ski, Lillestrøm og Asker er alle gamle stasjonsbyer i Oslos randsone.

I dag kan du reise med tog fra Lillestrøm til Oslo sentrum på 10 minutter. Om noen år tar toget 11 minutter fra Ski til Oslo og ikke mye lenger fra Ås. Fra Asker går det også fort med toget til Oslo.

Du kan altså reise raskere fra regionbyene og inn til Oslo sentrum, enn fra de aller fleste steder i Oslo.

Store statlige investeringer i jernbanen kommer til gjøre regionbyene mye mer attraktive.

Mye av hensikten med satsingen på kollektivnettet, er at den skal redusere privat bilbruk og dermed redusere klimagassutslipp. Samtidig er det en nasjonal forventning at disse nye regionbyene skal ta en stor del av befolkningsveksten i Norge i årene som kommer. Det gjør dem også svært interessante for utbyggere som kan bidra med nye boliger og næringslokaler.

Samfunnets lange blikk

En av de problemstillingene som forskningsprosjektet Exploring CompactAbility vil arbeide med, er hvordan bystrukturene i de tre stasjonsbyene klarer å respondere på de ulike enkeltprosjektene i Ski, Asker og Lillestrøm.

Elin Børrud mener at vi er for opptatt av eiendoms- og prosjektgrenser til at vi klarer å se helheten. Slik er det i Oslo. Slik kan det bli når vi nå bygger i disse nye regionbyene.

– Kommunene bør ikke la de enkelte prosjektene stå i veien for det lange blikket. Prosjektene i byrommet bør kobles sammen, de må ses i sammenheng med hverandre.

– Da kan vi klare å lage fortettede bymiljøer som fungerer bra.

Professor Elin Børrud sin blogg Byanmerkninger kan du lese her.

Referanse:

Elin Børrud: ”Det første møtes mulighet – boligutvikling med bykvalitet, er det noen sak?”, Kart og plan, nr. 4/2013

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

– Vi må bli bedre på å bygge framtidens byer.

Elin Børrud
professor ved NMBU

Nye byer

Lillestrøm

Lillestrøm er regionbyen som planleggerne ser for seg skal vokse mye nordøst for hovedstaden. Her kan også Jessheim bli en ny by.

Lillestrøm har en klar og tydelig gatestruktur som gjør stedet godt forberedt på å bli en by, påpeker Børrud. I tydelig kontrast til tettstedet Asker.

Lillestrøm konkurrerte for ikke mange år siden med Drammen om å toppe nasjonale kåringer av Norges styggeste by. Nå har kanarifuglbyen – akkurat som Drammen – klart å gjøre seg selv til et attraktivt sted å bo for mange.

I Lillestrøm virker innbyggerne klare for å bo i en by, mener Børrud.

Ski

Ski blir den nye regionbyen sør for Oslo. Kanskje følger også universitets-tettstedet Ås etter.

I Ski er det mer usikkert om folk er klare for å gjøre stedet til en by, frykter Børrud.

Et stort kjøpesenter har allerede slukt deler av Ski sentrum. Kjøpesenteret er, lik mange andre slike sentre, lukket mot byrommet.

Asker

I dag er Sandvika den store regionbyen sørvest for Oslo. Men Asker kommer etter.

I Asker er imidlertid motstanden mot å bli by sterk. Her insisterer folk på å bo i en bygd. Hva skjer da når tettstedet utvikles som by?

Asker sentrum har også et kjøpesenter. Men her har man lyktes å bygge et kjøpesenter som åpner seg mot bysentrumet. Det er et pluss.