Leken historiker

- Redaktørstillingen i Donald Duck har alltid virket som en tiltalende jobb på meg, innrømmer historieprofessor Øystein Sørensen i forskning.nos Miniportrett.
28.11 2004 05:00

Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- I mitt fag driver vi ikke med eksperimenter. Bare tankeeksperimenter. Jeg antar at mitt første tankeeksperiment ble utført i svært ung alder, men jeg husker dessverre ikke nærmere enkeltheter.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Det tror jeg må være Jens Arup Seips artikkel “Teorien om det opinionsstyrte enevelde”. Den fikk meg til å forstå at det var fullt mulig å drive med idehistoriske analyser innfor historiefaget i Norge, og det var en svært viktig grunn til at jeg i det hele tatt begynte på historie hovedfag.

Øystein Sørensen?

? er professor ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo. Han forskningsfelt spenner over politiske ideers historie, særlig liberalisme, nasjonalsosialisme og nasjonalisme. Sørensen har skrevet flere bøker om hva som har hendt i norsk og internasjonal historie, og boka Historien om det som ikke skjedde om hva som kunne ha skjedd.

For øyeblikket er Sørensen norsk prosjektleder for det svensknorske nettverksprosjektet Prosjekt 1905, og blir travelt opptatt med 1905-relaterte evenementer i 2005.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Det jeg liker best, er muligheten til å holde på med noe jeg har lyst til å holde på med. Det jeg blir mest frustrert av, er den tiltagende byråkratiseringen, kombinert med stadig mer autoritær styring ovenfra.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Øverst ligger Robert Harris´ Pompeii - en utmerket roman som vanlig fra denne forfatteren, men kanskje ikke hans aller beste. Nest øverst: David Horowitz’ selvbiografi Radical Son. En høyst interessant reise i tiden fra en som var et av de store venstreradikale ikonene i 1960-årene, og som nå har beveget seg svært så langt bort fra sin ungdoms idealer.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Led Zeppelin.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Eric Heidens maksime om å slappe av og samtidig yte sitt beste.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Driver dank.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Redaktør av Donald Duck har alltid virket som en tiltalende jobb på meg.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Å kunne utenat alle lagoppstillingene gjennom tidene til mitt engelske favorittlag Tottenham.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- I samtaler med kolleger jeg er sånn noenlunde på bølgelengde med.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Matematikk og logikk.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- I utgangspunktet er den bedre enn en vanlig jobb, med lange ferier, muligheter til å bestemme mye av arbeidstiden selv, og ikke altfor store problemer med sure sjefer. Men nå ser den nok ut til å bli mer og mer lik vanlige jobber.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- I norsk sammenheng gjelder det de aller fleste, så jeg vil helst ikke plukke ut ett enkelt.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Det ondes problem er et komplisert teologisk spørsmål det kunne vært interessant å få en kommentar til fra en sånn kapasitet.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Mars. Det kunne vært morsomt å være tidlig ute, før menneskeheten får terraformet den.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- En av karene fra filmen 2001 - en romodyssé. David Bowman, kanskje.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Vær hilset, venner. Jeg representerer en gruppe vesener som gjerne vil leve i fred med dere. Dere får være så snille å se litt stort på at de ikke alltid har vært like gode til å leve i fred med seg selv.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Terraforming av beboelige planeter og måner i Solsystemet.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Vet ikke, men jeg har vondt for å tro at det vil komme i mitt fag.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Altfor mye byråkrati, styring og politikk. Altfor lite til skikkelig forskning, og altfor små muligheter for den enkelte til å forfølge forskningsspor hun eller han gjerne vil.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- I forlengelsen av mitt forrige svar: Utdanningsminister.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Jeg har en evne til å jobbe konsentrert, er god til å prioritere andre ting enn arbeid og er ganske pluralistisk innstilt. Men jeg er også upraktisk, ofte altfor dårlig til å si nei og kan til tider virke arrogant.

En god film du har sett?

- Marx Brothers’ Duck Soup.

Hva mener du om homøopati?

- Hvis det virker, så er det greit nok for meg.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- BANG!

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Ikke mange dagene siden.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse