Forskerne er enige om at temperaturen på jorden steg med mellom fem og ni grader for cirka 56 millioner år siden.

Mengden av drivhusgasser i atmosfæren steg plutselig, og det ga opphav til en varmeperiode som varte i 170 000 år. Blant forskerne går denne perioden under navnet Palaeocene-Eocene Thermal Maximum, forkortet PETM.

Geologene har prøvd å finne en forklaring på den forsterkede drivhuseffekten, som fikk stor betydning for livet på jorden.

Nå har norske forskere kanskje klart dette.

Undersjøiske vulkanutbrudd

Noen geologer har framholdt at den globale oppvarmingen kan forklares med undersjøiske vulkanutbrudd. Magma fra vulkanene kan nemlig ha varmet opp avleiringer av mikroorganismer på bunnen av havet.

Teorien er at varmen fra vulkanene har gjort om døde organismer til drivhusgasser – særlig metan – som er blitt frigitt til atmosfæren.

Og det er ikke små mengder det handler om. Flere tusen milliarder tonn drivhusgass ble frigitt, mener forskerne.

Nå har geologer funnet tegn på at det godt kan henge sammen slik. Tidspunktene for en rekke kraftige og langvarige vulkanutbrudd i Norskehavet passer nemlig godt sammen med tidspunktet for den globale oppvarmingen.

Oljeboring hjalp forskerne

Geolog Henrik Svensen fra Universitetet i Oslo har forsøkt å finne bevis for en sammenheng mellom vulkanutbrudd og PETM helt siden hypotesen om sammenhengen ble lansert i en artikkel i Nature i 2004.

– Vi har hele tiden trodd at de vulkanske magmastrømmene og gassutslipp i Norskehavet kunne forklare PETM, men det er først nå vi har fått gode data som viser at alderen på PETM og de vulkanske lagene er den samme, forteller han.

Forskerne har analysert stykker av det svært motstandsdyktige mineralet zirkon, som er hentet opp i forbindelse med oljeboring forskjellige steder i Norskehavet.

Zirkon røpet magmaens alder

Mineralet kommer fra størknet vulkansk magma, som en gang strømmet ut av en rekke vulkaner på havbunnen. Det er identifisert mer enn 700 gamle vulkankratre, som kan ha en diameter på opp til tolv kilometer.

Ved å studere forholdet mellom de to radioaktive isotopene uran-238 og bly-206 kunne funnene dateres til å være cirka 56 millioner år gamle.

Så for 56 millioner år siden har det vært full fart i de undersjøiske vulkanene i området. Forskningsresultatet er offentliggjort i en artikkel i tidsskriftet Journal of the Geological Society.

Planter og dyr stortrivdes

Den globale oppvarmingen var en god nyhet for planter og dyr, forteller Henrik Svensen:

– Det er ganske godt dokumentert at livet på landjorda gikk en god tid i møte etter at jorden var blitt varmere i Eocen-perioden. Hjorter og hester dukket opp på jorden. Men i dyphavet førte oppvarmingen til en liten masseutrydding.

Og kanskje er det ikke et enkeltstående tilfelle når livet ble utsatt for store omveltninger av vulkansk aktivitet.

– Vi har tidligere foreslått at lignende prosesser kan ha forårsaket de store masseutryddingene ved Perm-Trias-grensen for 252 millioner år siden og ved Trias-Jura-grensen for 200 millioner år siden, avslutter Svensen.

Referanse:

Henrik Svensen, Sverre Planke og Fernando Corfu: Zircon dating ties NE Atlantic sill emplacement to initial Eocene global warming. Journal of the Geological Society, vol. 167, 2010.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.