I beste fall vil utbruddet være over om få dager, og asken vaskes ut av atmosfæren ganske raskt av nedbør og ved at askepartiklene faller mot bakken.

- I verste fall kan imidlertid utbruddet på Eyafjallajökul også føre til at vulkanen Katla får utbrudd. Det har skjedd flere ganger tidligere, blant annet på 1600-tallet, sier professor Else-Ragnhild Neumann ved Geologisk institutt på Universitetet i Oslo.

- I så fall kan askeutslippene bli mangedoblet i opptil flere måneder, understreker hun.

Det som nå skjer under jordskorpen, har stor betydning for hva som videre vil skje på Island, og i resten av Europa.

Dype lavastrømmer

Island ligger på den midtatlantiske ryggen, der to plater av jordskorpen glir fra hverandre. Det fører til at Island år for år utvider seg om lag en centimeter mot øst og vest.

Under platene er det strømninger i mantelen som får jordskorpeflakene til å bevege seg, som isflak på havstrømmer.

Noen steder beveger platene seg fra hverandre, som langs den den midtatlantiske ryggen. Andre steder kolliderer platene, som under Japan, Filipinene og Det Karibiske Hav.

Disse strømningene i mantelen sender også veldig varme mantelbergarter fra store dyp mot overflaten. Ved lavt trykk begynner mantelberget å smelte, og flytende lava strømmer mot overflaten.

Det som så skjer, er viktig for å forstå hvor mye aske som dannes i utbruddene. Oppsmelting i mantelen danner basalt-smelter.

Trykkokeren Eyafjallajökul

Basalt er lett og tyntflytende lava. Den renner som glødende elver ut av vulkanen, slik vi for eksempel ser det på Hawaii. Slike basaltvulkaner er lite dramatiske. Turister på Hawaii kan stå nær lavastrømmene og studere dem i ro og mak.

Vulkanen under Eyafjallajökul er egentlig en slik udramatisk basaltvulkan. Eksplosiviteten til vulkaner måles i en Volanic Explosivity Index, VEI. Vulkanen under Eyafjallajökul har foreløpig en VEI rundt 0 til 1, omtrent som vulkanene på Hawaii.

Slike vulkaner er vanlige blant annet der jordskorpene glir fra hverandre, som på Island.

Likevel sender vulkanen under Eyafjallarjökul ut store askeskyer. Det kommer av at lavaen smelter store vannmasser fra breen over. Dette kalde vannet fosser ned i vulkanen, og lager damp under stort trykk.

Når vannet kommer i kontakt med lavaen, eksploderer den. Derfor blir utbruddene mye mer eksplosive enn VEI-indeksen skulle tilsi.

Håp om luftehull

Jo mer eksplosive utbrudd, desto mer aske, forteller Neumann.

- Asken dannes ved at små porøse dråper av lava slynges opp i luften og størkner. Askekornene er fra to millimeter i diameter og mindre.

Det kan også rives løs biter av fjellet omkring vulkanmunningen. Disse bitene vil være større og massive og lande nær vulkanen.

- Noen ganger kan til og med stykker fra mantelen fraktes opp til overflaten. Slike finnes i mange av vulkanene på Kanariøyene, særlig på Lanzarote, sier Neumann.

- Håpet på kort sikt er nå at vulkanen smelter nok is til å lage en åpning mot lufta, slik at det ikke kommer mer vann ned i krateret, forteller hun videre.

– Da vil askeutslippene avta så lenge vulkanen er i dette stadiet.

Mer eksplosivt stadium

Men hvis utbruddet fortsetter, vil vulkanen gå over i neste stadium. Da har smeltemassene under jorda nemlig fått tid til å avkjøles og krystallisere, eller å reagere med bergartene i jordskorpen. Da kan de få større innhold av silika, og bli seigere og mer tyktflytende.

Dermed vil trykket i gassboblene i de seige lavamassene stige, og vulkanen blir mer eksplosiv, selv uten tilførsel av vann.

Hvis de mest dystre prognosene slår til og vulkanen forblir aktiv i opp mot to år, vil vi altså få frisk tilførsel av aske i et like langt tidsrom.

Katla kan våkne

Et enda verre scenario åpner seg dersom nabovulkanen i vest, Katla, skulle få utbrudd. Det har skjedd flere ganger tidligere etter utbrudd under Eyafjallajökul, blant annet i 920, 1612 og 1821-1823.

Katla-utbruddet i 1918 hadde en VEI-indeks på 5. Det tilsvarer eksplosiviteten til blant annet Vesuv under utbruddet som begravet de romerske byene Pompeii og Herculaneum i år 79 e.Kr.

- Det betyr at den allerede fra første stund vil spy ut mange ganger så mye aske som vulkanen under Eyafjallarjökul. Utbruddene på 1600- og 1700-tallet varte fra 60 til 120 dager, sier Neumann.

I et verst tenkelig tilfelle, kan vi altså få kombinerte askeutslipp fra Katla og Eyafjallajökul i opptil 120 dager, eller fire måneder. Så kan Eyafjallajökul fortsette alene i sitt mer eksplosive stadium i to år til fra nå.

Langtidsvarsel umulig

Neumann forteller at vulkanutbrudd er mulige å varsle en tid i forveien hvis seismologene overvåker vulkanen. Men slik overvåkning er dyrt, slik at man bare kan overvåke noen få vulkaner av gangen.

- Både vulkanen under Eyafjallarjökul og Katla er overvåket, sier Neumann.

- Det er også umulig å forutsi hvordan utbruddet forløper videre. Er vi heldige, forblir Katla taus, og Eyafjallarjökul lukker seg i overimorgen. Ingen vet, avslutter professor Else-Ragnhild Neumann ved Geologisk institutt på Universitetet i Oslo.