En nederlandsk psykoseforsker mener diagnosen schizofreni burde avskaffes.  (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu/Shutterstock/NTB scanpix)
En nederlandsk psykoseforsker mener diagnosen schizofreni burde avskaffes. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu/Shutterstock/NTB scanpix)

Voldtektsofre har helseproblemer – også før overgrepet

Blindtarmbetennelse, celleforandringer og leversykdommer forekommer oftere hos voldtatte kvinner, tyder ny forskning på. Det skyldes psykisk sårbarhet, ifølge forsker.

Publisert

Kvinner som blir voldtatt, kan få psykiske problemer i lang tid etter overgrepet.

En dansk studie har vist at mange voldtektsrammede kvinner allerede har psykiske problemer før voldtekten finner sted. Ifølge dr.no kan det skyldes at kvinner med dårlig psykisk helse utsetter seg selv for flere farer. 

Nå peker en ny studie mot at det ikke bare er psyken som er belastet fra før.

Helseproblemer med galleblæren, gallegangene eller bukspyttkjertelen og blindtarmbetennelse, er gjennomsnittlig 2–3 ganger vanligere hos kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med kvinner som ikke er blitt voldtatt.

Dessuten lider mange kvinnelige voldtektsofre av både astma, epilepsi og celleendringer.

De fysiske sykdommene er til stede både før og etter overgrepene. Det er et signal om at noen kvinner er i større fare for å bli utsatt for seksuelle overgrepenn andre, mener forskerne.

– Forskjellen i helseproblemer mellom kvinner som har blitt utsatt for voldtekt og kvinner som ikke har opplevd seksuelle overgrep, viser at voldtektsofre ikke er et tilfeldig utvalg, men at de av forskjellige grunner har større risiko for overgrep.

Det sier professor Øjvind Lidegaard som er medforfatter til studien og overlege ved Institut for Klinisk Medicin ved Rigshospitalet.

Stor sårbarhet gjør voldtektsofre mer utsatt

Lidegaard har analysert helsedata fra 2501 kvinner som har hatt kontakt med Center for Seksuelle Overgreb i København.

Dataene om kvinnene strekker seg over ti år av livene deres – fem år før voldtekten fant sted og fem år etter.

Gjennom en sammenligning med helsedata fra over 10 000 kvinner som ikke har blitt utsatt for seksuelle overgrep, har forskerne kommet frem til et resultat som Lidegaard selv kaller kontroversielt.

– Resultatene viser at det er en generell større sårbarhet hos mange av disse ofrene. En sårbarhet som også var til stede før overgrepet, sier han.

Alkohol er et stort problem

Sårbarheten kan tyde på en hverdag der manglende overskudd kan føre til at kvinnene ikke har legesjekk som førsteprioritet.

– Kvinner som ikke går til regelmessige screeninger, har også en høyere risiko for celleendringer i livmorhalsen. Det å gå til regelmessige screeninger for celleendringer og få vaksine mot livmorhalskreft krever en viss grad av struktur i hverdagen, sier Lidegaard.

Han peker på at alkohol ofte spiller en stor rolle i når noen blir voldtatt.

– En av de tingene kvinner selv kan gjøre for å redusere risikoen for overgrep, er å la være drikke seg veldig full.

– Det kan høres moraliserende ut, men det er altså en av de klare risikofaktorene vi kan identifisere, sier Lidegaard.

Frykt for å stigmatisere gjør kommunikasjon vanskelig

De nye forskningsresultatene kan, ifølge Lidegaard, hjelpe skoler og helsepersonale med å sette inn tiltak de riktige stedene.

Samtidig er han oppmerksom på at dette er et følsomt tema, og at den nye kunnskapen lett kan skape et stigmatiserende bilde av kvinnene som har blitt voldtatt.

Det er en bekymring han deler med professor Ask Elklit fra Institut for Psykologi ved Syddansk Universitet. Han har selv forsket på både den fysiske og psykiske helsen til voldtektsofre.

– Jeg synes at resultatene er både interessante og viktige, men de er også vanskelig å formidle.

– Det er vanskelig å gå ut i offentligheten og si: «Nå skal dere høre: Det er denne typen mennesker som blir voldtatt». Det kan bli oppfattet som om man sier at det er deres egen skyld. Og det er det selvfølgelig ikke, sier han.

Seksuelle overgrep skjer i egne miljøer

Likevel understreker Elklit at det er snakk om en gruppe kvinner, der de aller fleste har en rekke sosiale fellestrekk.

– Mange av de kvinnelige voldtektsofrene omgås folk og venner som har store sosiale problemer, og det er her de seksuelle overgrepene finner sted.

– Vi vet at risikofaktoren henger sammen med miljøet og omgangskretsen, og de sosiale problemene som finnes der, sier han.

Må opplyse unge gjennom undervisning

Begge forskerne er enige om at det er et sterkt behov for mer opplysning om risikoen for voldtekt, spesielt blant de unge.

En rapport fra Det Kriminalpræventive Råd i Danmark, om voldtekter som ble begått i årene 2008–2012, viser at 25 prosent av ofrene var 18 år eller yngre da overgrepet skjedde, mens halvparten var 23 år eller yngre.

Forskerne mener derfor at grunnskolen har ansvar for å undervise begge kjønn i hvordan de sender og tolker signaler så det ikke oppstår misforståelser som i verste tilfeller fører til seksuelle overgrep.

– For tiden snakker vi mye om digital pornofisering, hvor bilder blir spredt mot ungdoms ønske og kunnskap, sier Lidegaard.

– Det er igjen et uttrykk for at det mangler fokus på disse tingene i skolen, der de unge er, og det bør det gjøres noe med.

– Mye forebygging handler om at vi får satt ord på problemene før de oppstår og etablerer en kultur hvor vi lærer å uttrykke oss på en måte som ikke kan misforstås, sier han.

Referanse:

M. Larsen, M. Hilden, C. W. Skovlund, Ø. Lidegaard: Somatic health of 2500 women examined at a sexual assault center over 10 years. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 3. Mai 2016.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.