Det ligger alltid et personlig problem bak vold, mener psykolog Bente Lømo. – Mannen har opplevd noe som gjør at han lett føler seg angrepet. Derfor er det viktig at han får en mulighet til å jobbe med seg selv. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

Er det mulig å behandle menn som slår?

Mange menn dropper ut når de søker terapi for vold.

Bente Lømo jobber ved stiftelsen Alternativ til vold (ATV). Der tar de imot menn og kvinner som utøver vold i nære relasjoner.

Psykologen har forsøkt å finne ut hva som kjennetegner de vellykkede sakene og de der klienten avbryter terapien tidlig.

Hun har studert lydbåndopptak av utvalgte timer i til sammen 20 saker. På den måten har hun forsøkt å få grep på hva som skjer i samhandlingen mellom mannen og terapeuten.

De fleste av disse mennene har brukt fysisk vold mot sin partner. Noen har brukt psykisk vold. I noen tilfeller har også barna blitt ofre for farens sinne.

Det er ikke bra å bruke vold, men det er jo grenser for hva man skal tåle.

Mann i terapi

Ti menn ga opp

Alle terapeutene som er med i studien, er utdannet som psykologer og har relativt lang erfaring med å jobbe med voldsproblemer. Likevel er ikke resultatet alltid vellykket.

I ti av tilfellene Lømo har studert, forsvant mannen etter kort tid. Uten å oppgi noen spesiell grunn.

Ti andre fullførte behandlingen. De har selv i ettertid rapportert at de ikke ut lenger var voldelige.

Bente Lømo er psykolog og behandler menn og kvinner som slår. Nå har hun studert 20 saker der ti menn har avsluttet terapi og ti menn har fullført.

Sier det er noe feil med partneren

Menn som slår partneren opplever ofte at det er noe hun gjør eller sier som trigger irritasjon og fører til voldshandlingene.

Terapi skal hjelpe mannen med å ta tak i hva som er sårbart og vanskelig hos ham selv og som utløser sinnet.

Mennene kommer i utgangspunktet frivillig til behandlingen hos ATV. Likevel er det ofte slik at andre har krevd at de søker hjelp.

Ulik motivasjon

Hvor motivert klienten er for å forandre seg varierer mye, forteller Lømo.

Noen benekter at volden er et problem. De føler seg presset av kona eller barnevernet til å gå til behandling. En sier for eksempel: «Jeg kommer hit fordi kona vil det, men jeg trenger det egentlig ikke.»

Andre innser at det ikke er bra det de gjør, men de kan forklare problemet slik: «Det er ikke bra å bruke vold, men det er jo grenser for hva man skal tåle.»

Den sterkeste motivasjonen til personlig endring kommer fra dem som sier at de lett opplever det partner gjør som negativt. Men de ser at det er noe med deres måte å tenke på som må endres.

Utålmodige terapeuter dytter for hardt

Lømo har hatt et ønske om å se hva som er kjennetegner de som fullførte og de som droppet ut av terapien.

Hun finner at det ikke bare handler om klientens motivasjon. Det handler i like stor grad om psykologen klarer å skape en allianse med klienten.

I de tilfellene der terapien ikke blir så vellykket, ser hun at terapeuten er for fremoverlent. De forsøker utålmodig å dytte klienten i riktig retning.

Terapeuten kunne stille ledende spørsmål som : «Du skulle vel ønske at du hadde gjort ting annerledes i situasjonen?»

– Som oftest svarte klienten bekreftende på det, men han utforsket ikke seg selv eller situasjonen videre. Slik kunne det fremstå som om de hadde et felles mål for terapien, uten at de sammen hadde funnet fram til det.

Når terapien blir vellykket, ser hun at terapeuten er mer spørrende: Hvordan tenkte og følte han i situasjonen? Hva sto på spill for ham? Og hvordan så han på partneren sin?

Disse spørsmålene om klientens personlige opplevelser syntes å hjelpe ham til å bli mer nysgjerrig på seg selv.

Det ligger alltid et problem bak

Når du jobber med et så alvorlig problem som vold, får du mange ubehagelige detaljer på netthinnen, mener Lømo.

– Du vet at det sitter en partner og kanskje barn der hjemme og blir utsatt for denne volden. Det kan være lett å kjenne ansvar for å få slutt på den.

Men det ligger alltid et personlig problem bak vold, mener psykologen.

– Mannen har opplevd noe som gjør at han lett føler seg angrepet. Derfor er det viktig at han får en mulighet til å jobbe med seg selv, sier Lømo.

Mange har opplevd vold fra foreldre

Vold i nære relasjoner rammer mange, viser en undersøkelse fra 2014. Seks av ti menn som søkte behandling hos ATV rapporterte at de selv hadde vært utsatt for eller vokst opp med vold mellom foreldrene, noe forskning.no skrev om i 2015.

– Samfunnet bør ta et felles ansvar for vold i nære relasjoner. Hvis andre voksne hadde gjort noe for å stoppe volden og sett disse mennene da de var barn, kunne mange vært hjulpet før de selv ble utøvere av vold, sa Ingunn Rangul Askeland ved Universitetet i Oslo.

En liten redd gutt

Lømo tror at forskningen hennes kan hjelpe terapeuter. Blant annet til å se at gjentagende historier om «den irriterende andre» ikke handler om at klienten har stagnert i behandlingen.

– Disse historiene handler om at han snakker om seg selv og hvordan han ser partneren sin. Da må terapeuten utforske og for eksempel spørre: «Hva skjer inni deg når du føler at du har gjort alt riktig, og så får du bare kritikk?»

– Slike spørsmål synes å hjelpe ham til å bli bedre kjent med sin egne irritasjon og skuffelse. Videre kan slike spørsmål åpne for sammenhenger mellom hans oppvekst og personlige problemer i dag.

Disse sammenhengene handler ofte om redde små gutter som har utviklet seg til store sinte menn, mener forskeren.

Powered by Labrador CMS