USA har desidert flest skoleskytinger i verden. Slik har det vært lenge. Her skjøt noen vilt rundt seg på skoler 44 ganger mellom 1966 og 2008 – i snitt en gang i året. Det samme skjedde bare sju ganger i hele Europa samme periode.

De siste årene har det bare blitt flere og flere av disse tragiske hendelsene i USA. Nå har de fleste av delstatene opplevd det. På tre år har det vært minst 154 skoleskytinger – altså rundt én i uka.

Flest var det i noen av sørstatene: Florida, Georgia og Texas.

Og dette er bare de tilfellene som ble omtalt i mediene, fant amerikanske forskere som undersøkte mediedekningen.

De mener at de har klart å vise en sammenheng mellom våpenkontroll og skoleskytinger. I delstater som krever bakgrunnssjekk for å få kjøpt våpen, er det nemlig færre skoleskytinger.

Straffedømt og psykisk ustabil

I 14 av 50 amerikanske delstater ber selgeren om å få vite en del om kjøperen før han leverer ut våpenet over disk.

Er kjøperen tidligere straffedømt? Er han psykisk ustabil – har han blitt tvangsinnlagt? Eller er det andre faktorer som gjør ham uskikket til å eie et våpen?

I kjølvannet av dødelige massakrer, som på barneskolen Sandy Hook i Connecticut der 26 ble drept i 2012, har amerikanerne diskutert hva de kan gjøre for å unngå at det skjer igjen.

Et av forslagene er å begrense våpensalget. Det har blitt hevdet at det vil bli mer vold dersom hvem som helst kan kjøpe våpen – uavhengig av om de er kriminelle eller psykisk ustabile.

Ingen årsakssammenheng

Samtidig er våpentilhengernes fremste argumentet at det å ha skytevåpen ikke betyr flere drap. 33 000 amerikanere dør hvert år fordi de blir skutt. Selv om undersøkelser har funnet at land med flest skytevåpen, også har klart flest masseskytinger.

Bakgrunnssjekk er dessuten et kritisert virkemiddel. Noen politikere mener systemet legger mer til rette for å få sjekken raskt unnagjort enn å gjøre en reell vurdering av kjøperen, ifølge The Trace, et nettsted om våpen i USA.

Forskerne har ikke vist noen årsakssammenheng, altså at våpenkontroll reduserer antallet skoleskytinger. Det kan være mange grunner til at disse delstatene har færre skoleskytinger.

Penger til skole og mindre skyting

Forskerne undersøkte også hvor mye penger myndighetene brukte på psykisk helsevern og offentlig skole. Det var flest skoleskytinger på offentlige skoler.

De statene som brukte mest penger per innbygger, hadde færre skoleskytinger. Årsakene bak sammenhengen er uklar, men funnene gir hint om at et godt tilbud i form av utdanning og helsehjelp kan ha noe å si.

Forskerne vet ikke om gjerningspersonene var psykisk ustabile. Det er de ikke nødvendigvis i større grad enn andre – undersøkelser har tidligere vist at psykisk syke i større grad er ofre for vold enn gjerningspersoner.

Hvor folk bor, ser også ut til å ha betydning. Skoleskytinger skjer oftere i byer enn i landlige strøk, men ikke i delstater der mange av innbyggerne bor i byen. Det kan ha å gjøre med at det er flere våpen i omløp på bygda og ikke minst en sterkere våpenkultur der, tror forskerne.

De 18 000 mediekildene de har studert gir ikke en fullstendig oversikt, men er brukt i mangel av et offentlig register. Informasjonen er til dels mangelfull og motstridende. Det er grunn til å tro at mediene i mindre grad omtaler skoleskytinger dersom ingen blir skadet, skriver forskerne. Dersom skoleskytingene har blitt mer dødelige med årene, kan det også forklare noe av økningen i antallet hendelser omtalt i mediene.

Sammenhengene var sterkest for skoleskytinger der noen ble drept, 45 av 154 tilfeller. Det er ganske få tilfeller å gjøre statistiske analyser på, og tallene blir dermed usikre.

Referanse:

Bindu Kalesan mfl: School shootings during 2013–2015 in the USA. Injury Prevention, online 6. desember 2016. Doi: 10.1136/injuryprev-2016-042162.