Forskere vil bruke opptak fra politiets og bussers videoovervåking og kroppskameraer til å utvikle bedre metoder til konflikthåndtering (Foto: Kzenon / Shutterstock / NTB scanpix).
Forskere vil bruke opptak fra politiets og bussers videoovervåking og kroppskameraer til å utvikle bedre metoder til konflikthåndtering (Foto: Kzenon / Shutterstock / NTB scanpix).

Ny forskning: Vil bruke videoovervåking for å forhindre vold mot offentlig ansatte

–God idé, sier kriminolog.

Published

Vi hører ofte historier om billettkontrollører som blir skjelt ut av passasjerer, og om fengselsbetjenter som blir utsatt for vold fra de innsatte.

For mange offentlig ansatte er vold og trusler en del av hverdagen, men det mangler kunnskap om hva de skal gjøre for å hindre konflikter.

Det skal et nytt forskningsprosjekt, ledet av Marie Rosenkrantz Lindegaard, sosiolog ved Københavns Universitet, gjøre noe med. Prosjektet skal redusere vold og trusler ved å analysere konflikter blant to ulike grupper: fengselsbetjenter og billettkontrollører.

Forskergruppen har fått tilgang til videoopptak fra fengsler og busser.

– Det er nokså banebrytende å bruke videoovervåking innen samfunnsvitenskapene. Biologer har videofilmet dyr i årevis. Det å bruke video fra overvåkingskameraer og kroppskameraer til å analysere menneskers atferd, er en god idé, sier Kim Møller, førsteamanuensis i kriminologi ved Aalborg universitet. Han har vurdert forskningsprosjektet som uavhengig kilde for videnskab.dk.

Hvilke yrker er mest utsatt for vold?

Medarbeidere som rapporterer å ha blitt utsatt for fysisk vold på arbeidsplassen:

  • Spesialpedagoger: 36,2 prosent
  • Sosialarbeidere: 32,5 prosent
  • Politi og fengselsbetjenter: 29,7 prosent
  • Portører: 28,2 prosent
  • Spesiallærere: 26,9 prosent
  • Pedagoger: 24 prosent
  • Skolelærere: 19,3 prosent
  • Sykepleiere: 15,6 prosent
  • Barnehageassistenter: 13,8 prosent
  • Brannmenn, redningsmenn og sikkerhetsvakter: 12 prosent

Kilde: Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, NFA (tall fra 2016)

Marie Rosenkrantz Lindegaard har akkurat mottatt en bevilgning på tre millioner kroner fra det danske Arbeidsmiljøforskningsfondet til prosjektet.

Videoopptak gir helt nye muligheter

Tradisjonelt sett har antropologer analysert konflikter gjennom forskningsintervjuer der de hører partenes subjektive versjon av hva som har skjedd. Det nye forskningsprosjektet gir mer objektive versjoner.

– Det er første gang vi forskere får adgang til de faktiske konfliktene fanget på video, slik at vi kan analysere dem uten å ta forbehold for partiskhet. Videoopptak gir oss innsikt i mikroatferdsmønstre, altså hver eneste bevegelse, øyenkontakt og berøring, forteller Lindegaard.

Kim Møller er enig:

– Det er vanskelig å huske hva som har skjedd i konflikten. Med video kan forskerne se hva som faktisk foregår, se det flere ganger og i sakte film, sier han.

Ømtålige opptak

Videoovervåking har selvfølgelig eksistert i mange år. Det nye er at forskerne har fått tilgang til materialet.

Datatilsynet og politiet har gitt tillatelsene. Alle forskerne har fått sikkerhetsklarering.

– Det er sensitive opptak, blant annet fordi det kan føre til kritikk av medarbeidere, forteller Lindegaard. – Selv ikke ledelsen av busselskapet har tilgang til dem.

Er opptakene gode nok?

Billettkontrollører er en av de gruppene av offentlig ansatte som ofte blir utsatt for vold og utskjelling på jobben (Foto: Ulrik Jantzen, Movia)
Billettkontrollører er en av de gruppene av offentlig ansatte som ofte blir utsatt for vold og utskjelling på jobben (Foto: Ulrik Jantzen, Movia)

Selv om mange av opptakene stammer fra kameraer festet til uniformen, har de god nok kvalitet til analysen.

– Videoopptakene er faktisk forbausende gode. Jeg var skeptisk, men nå når jeg har sett noen av opptakene, er særlig de som er fra bussene, av ekstrem høy kvalitet. Man kan faktisk se folks ansikter og se om de blir redde eller sinte, forklarer hun.

Forskergruppen har stramme regler for hvilke opptak de kan analysere ut fra, så hvis partene i konflikten plutselig går ut av bildet, utgår episoden av analysen.

– Vi kan imidlertid ha folk med som står med ryggen til kameraet, for vi vet fra forskning at kroppsspråk er avgjørende for kommunikasjonen, så ansiktsuttrykket er ikke alt, forteller Lindegaard.

Hun forteller også at det ikke er lyd på opptakene fra fengselet, men forskerne har fått adgang til politirapportene fra konfliktene.

Modell for dyreatferd skal brukes på mennesker

Forskernes skal bruke en analysemetode som er utviklet for å kartlegge dyrs atferd, forteller Lindegaard:

– Atferdsbiologer har i årevis observert dyr gjennom videoanalyser. De forstår ikke dyrenes språk, så mange av studiene er rene atferdsobservasjoner, sier hun.

Det kalles behavioural biology, og det er basert på etogrammer, en liste over atferd og atferdsbeskrivelser.

– Vi bruker tre til fire måneder på å gjennomgå opptakene og registrere konfliktatferd. Vi ser på hva som skjer per sekund i en konfliktsituasjon, og hva rekkefølgen er for de handlingene som blir utført, sier Lindegaard.

– Det neste trinnet er å sette tall på beskrivelsene. Vi har fått hjelp av statistikere til å systematisere observasjonene.

Forskerne bak konfliktatferdsanalysen har skissert bilder fra overvåkingskameraer i forbindelse med tidligere prosjekter. Her er det en skisse av en situasjon etter et væpnet ran, der medarbeideren som sto bak kassen under ranet, står til venstre i bildet og får en klem av en kollega. (Skisse: Lindegaard & Bernasco)
Forskerne bak konfliktatferdsanalysen har skissert bilder fra overvåkingskameraer i forbindelse med tidligere prosjekter. Her er det en skisse av en situasjon etter et væpnet ran, der medarbeideren som sto bak kassen under ranet, står til venstre i bildet og får en klem av en kollega. (Skisse: Lindegaard & Bernasco)

Tidligere forsøk ga konkrete retningslinjer

Marie Rosenkrantz Lindegaard mener tidligere antropologiske studier om konflikter kan indikere hva slag type resultater forskerne vil finne.

– Jeg har tidligere studert hva butikkmedarbeidere kan gjøre for å unngå at ran eskalerer til vold. De bør blant annet ikke seg gjerningsmannen rett i øynene. Det beste var å samarbeide med gjerningsmannen, sier hun.

– Når gjerningsmannen sier at folk skal legge seg på gulvet, og noen i stedet setter seg på en stol, kan det utvikle seg voldelig. Hvis medarbeideren berører gjerningsmannen, for eksempel ved overføring av penger, er det også noe som ofte leder til eskalering.

Hun forteller at gjerningsmennene hadde et spesielt kroppsspråk, for eksempel at de berørte ansiktet sitt, når de ble stresset. Dermed kunne forskerne lese av panikknivået og forutsi når de ville bli voldelige.

Skissen fra forskernes tidligere prosjekt illustrerer hva som typisk skjer i konflikter på gaten. Personen med barnet på armen prøver å trekke av en partene vekk fra konflikten for å unngå eskalering. (Skisse: Lindegaard & Bernasco)
Skissen fra forskernes tidligere prosjekt illustrerer hva som typisk skjer i konflikter på gaten. Personen med barnet på armen prøver å trekke av en partene vekk fra konflikten for å unngå eskalering. (Skisse: Lindegaard & Bernasco)

Førstehjelpskasse til medarbeidere

Marie Rosenkrantz Lindegaard og resten av forskergruppen håper å få en bedre forståelse av hva medarbeidere kan gjøre for å unngå konflikter som kan utvikle seg til vold og trusler.

– Det skal munne ut i konkrete retningslinjer. Det er stor forskjell på konflikter i fengselsvesenet og det billettkontrollører møter, så vi lager to sett av retningslinjer, sier Lindegaard.

– Kanskje det demper en konflikt hvis fengselsbetjenten setter seg ned, eller hvis en billettkontrollør berører passasjeren på armen når de skal gi en bot. Det er slike spørsmål prosjektet skal gi svar på, og vi håper det kan forbedre arbeidsmiljøet.

Kim Møller legger til at medarbeidere selvfølgelig allerede har redskaper for å unngå konflikter, men selv en liten forbedring kan være en stor gevinst fordi konfliktene, særlig hos fengselsbetjentene, kan være voldsomme:

– De redskapene fengselsbetjentene allerede har, er utarbeidet ved hjelp av tradisjonelle intervjuer. Den nye metoden kan øke kunnskapen vår om konflikter. Det er antagelig ikke helt andre retningslinjer det nye prosjektet kommer fram til, men hvis det kan forhindre offentlig ansatte i å komme til skade, er det verdt innsatsen, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.