I år skjedde det noe uvanlig: Kvinner fikk nobelpriser, både i kjemi og fysikk. Det er bare tredje gang siden 1901 at en kvinne får nobelprisen i fysikk, og femte gang en kvinnelig kjemiker får prisen.

Du tenker kanskje det er fordi det er færre kvinnelige naturvitere.

Det samme har streifet forskere ved Niels Bohr-instituttet i København:

– Vi diskuterte om det bare er fordi kvinner er underrepresentert ved fakultetene, sier Liselotte Jauffred, som er forsker i biokompleksitet.

– Hvis kjønnsfordelingen blant prisvinnerne avspeiler kjønnsfordelingen i forskningsverdenen, er det ikke urettferdig i seg selv, fortsetter hun.

Statistikk motbeviser antakelsen

Tre av instituttets fysikere, Liselotte Jauffred, Per Lunnemann og Mogens H. Jensen, nøyde seg ikke med å spekulere. De gjennomførte en statistisk analyse av kjønnsfordelingen i forskningsverdenen og blant prisvinnere.

De så på fast ansatte forskere i fysikk, kjemi, fysiologi og økonomi på amerikanske universiteter siden nobelprisen ble delt ut for første gang i 1901.

Deretter bygget de en modell for å analysere: Hvor sannsynlig er det at kvinner får nobelprisen?

Modellen bekrefter at altfor få kvinner har fått prisen, selv når man inkluderer de kvinnene som har fått nobelpriser i år.

– Det er 96 prosent sannsynlighet for at kvinnelige forskere ikke får de nobelprisene de burde ha fått, sier Jauffred om analysen, som fortsatt ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men er tilgjengelig her.

Nobelpriser har ikke fulgt med tiden

I nobelprisens første år var det ikke særlig mange kvinnelige forskere.

Men i løpet av de siste 50 årene har antallet steget markant, uten at nobelprisene har fulgt med: Det blir ikke delt ut flere nobelpriser til kvinner, selv om det er flere av dem som forsker.

Analysen er ren statistisk, så forskerne gir ikke svar på hvorfor det skjer. Liselotte Jauffred har imidlertid et par forslag.

– Jeg tror ikke at komiteene gjør dette bevisst. Det er mer sannsynlig at færre kvinner oppnår de store vitenskapelige gjennombruddene, sier hun.

Kvinner er like dyktige som menn, men noe spenner bein for dem veien, antar Jauffred.

Hindret av strukturer

Mannlige forskere har sterkere yrkesnettverk enn kvinnelige, viser forskning ifølge Jauffred. Det kan være en del av forklaringen på at menn oftere får nobelpriser, spekulerer hun.

For hvis en forsker har et godt nettverk, er det en større sjanse for å få finansiert forskningen.

Når finansene er i orden, kan forskeren drive et stort laboratorium.

Forskning bekrefter at det ikke er manglende talent som hindrer kvinnelige forskere i å nå helt til topps, sier Evanthia Schmidt, som er forskningsleder ved Aarhus Universitets institutt for statsvitenskap.

– En kombinasjon av strukturelle, kulturelle og institusjonelle faktorer skaper barrierer for kvinnelige forskere, sier Schmidt, som har forsket på kvinners vilkår innen europeisk forskning.

Mannsdominans blir hengende

Tradisjonelt har menn dominert forskningsverdenen. Det var først på 1960-tallet kvinner for alvor begynte å forske på naturvitenskapelige fag. I mange land blir vitenskap fortsatt forbundet med menn, viser studier.

Arven fra mennenes dominans gjør det vanskelig for kvinner å oppnå de store gjennombruddene, sier Evanthia Schmidt:

– Den akademiske verden har tradisjonelt blitt definert av menn. Strukturen og kulturen på vitenskapelige institusjoner reproduserer de ulikhetene og kjønnsstereotypene, sier hun.

– Kvinner føler seg mer ensomme og oversett i forskningsmiljøene, viser studier, og de har mindre tid til forskning enn menn fordi de får andre oppgaver – for eksempel mer undervisning, fortsetter hun.

Ulikhetene i forskningsverdenen kommer blant annet til uttrykk ved at kvinner sjeldnere blir forfremmet og har mindre suksess med å få forskningen sin finansiert og publisert.

I boksen under artikkelen kan du lese en rekke forklaringer på hvorfor kvinner sjeldnere enn menn når helt til topps i forskningsverdenen.

Kvinnelige forskere er verdige vinnere

De komiteene som deler ut nobelpriser, ligger også under strukturer som gjør at kvinnelige forskere ikke får den samme anerkjennelsen som sine mannlige kolleger, sier Curt Rice, som er leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

– Komiteene anerkjenner ikke kvinners arbeid like mye som menns, sier Rice, som også er rektor ved OsloMet og tidligere professor i lingvistikk.

Komiteene vet at det er et problem med kjønnsfordelingen, sier rektoren.

Et mannsdominert hierarki i forskningsverdenen gjør at kvinner er sterkt underrepresentert, sier Curt Rice:

– Hvert år er det mange kvinnelige forskere som ville vært verdige vinnere av en nobelpris. Kvinner er involvert i veldig mange vitenskapelige gjennombrudd, sier han.

– De vitenskapelige gjennombruddene som kan utløse en nobelpris, blir sjelden laget av en eller to personer, men av store forskergrupper som også består av kvinner. Men forskningslederen er som regel en mann. Det er han som blir hedret, selv om masse kvinnelige forskere kanskje har arbeidet hardt for å oppnå resultatet, sier Rice.

Forslag: Gi alle priser til kvinner

Nobelpriskomiteene har et ansvar for å vise omverdenen at kvinner er like talentfulle forskere som menn. Derfor må komiteene gjøre en aktiv innsats for å få gi prisene til kvinner, mener Rice.

– Jeg har foreslått at komiteene et år gir alle prisene til kvinner. Det ville ryste forskningsverdenen, og noen vil si at det var urettferdig. Men alle prisene har jo år etter år blitt gitt til menn. Hvorfor ikke kvinner?

Curt Rice har rådet nobelpriskomiteene blant annet til å:

• Gjøre en aktiv innsats for å finne kvinnelige kandidater
• Oppfordre om at flere kvinner blir nominert
• Endre reglene slik at prisene kan gis til en forskningsgruppe i stedet for bare til forskningslederen

– Nobelprisen er kanskje den mest synlige og prestisjetunge prisen i vitenskapens verden. I år har kvinner fått nobelpriser i kjemi og fysikk, men det endrer ikke på at priskomiteen i mange år har sendt et signal til kvinner om at uansett hva de gjør, så får de ikke prisen. Jeg synes det er sørgelig, avslutter Rice.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.