Til venstre ekteparet Marie og Pierre Curie. Til høyre ekteparet Gerty Theresa og Carl Ferdinand Cori. Begge parene har mottatt felles nobelpriser – Marie Curie mottok dessuten nobelprisen i kjemi i 1911. (Foto: Wikimedia Commons/Smithsonian Institution)
Til venstre ekteparet Marie og Pierre Curie. Til høyre ekteparet Gerty Theresa og Carl Ferdinand Cori. Begge parene har mottatt felles nobelpriser – Marie Curie mottok dessuten nobelprisen i kjemi i 1911. (Foto: Wikimedia Commons/Smithsonian Institution)

Sannsynlighetsregning: Kvinner burde fått mange flere nobelpriser

Det er 96 prosent sannsynlighet for at kvinner ikke får de prisene de fortjener, viser statistisk analyse.

Published

I år skjedde det noe uvanlig: Kvinner fikk nobelpriser, både i kjemi og fysikk. Det er bare tredje gang siden 1901 at en kvinne får nobelprisen i fysikk, og femte gang en kvinnelig kjemiker får prisen.

Du tenker kanskje det er fordi det er færre kvinnelige naturvitere.

Det samme har streifet forskere ved Niels Bohr-instituttet i København:

– Vi diskuterte om det bare er fordi kvinner er underrepresentert ved fakultetene, sier Liselotte Jauffred, som er forsker i biokompleksitet.

Kvinnelige nobelprismottagere

21 kvinner har fått nobelpriser i fysikk, kjemi, fysiologi/medisin og økonomi siden prisene ble delt ut første gang i 1901.

  • 3 kvinner har fått nobelpriser i fysikk
  • 5 kvinner har fått nobelpriser i kjemi
  • 12 kvinner har fått nobelpriser i fysiologi/medisin
  • 1 kvinne har fått en nobelpris i økonomi

Kilde: nobelprize.org

– Hvis kjønnsfordelingen blant prisvinnerne avspeiler kjønnsfordelingen i forskningsverdenen, er det ikke urettferdig i seg selv, fortsetter hun.

Statistikk motbeviser antakelsen

Tre av instituttets fysikere, Liselotte Jauffred, Per Lunnemann og Mogens H. Jensen, nøyde seg ikke med å spekulere. De gjennomførte en statistisk analyse av kjønnsfordelingen i forskningsverdenen og blant prisvinnere.

De så på fast ansatte forskere i fysikk, kjemi, fysiologi og økonomi på amerikanske universiteter siden nobelprisen ble delt ut for første gang i 1901.

Deretter bygget de en modell for å analysere: Hvor sannsynlig er det at kvinner får nobelprisen?

Modellen bekrefter at altfor få kvinner har fått prisen, selv når man inkluderer de kvinnene som har fått nobelpriser i år.

6 av de 20 kvinnene som siden 1901 har fått nobelpriser i fysikk, kjemi eller medisin. Øverst fra venstre: Maria Goeppert-Mayer, Rosalyn Sussman Yalow og Rita Levi-Montalcini. Nederst fra venstre: Irène Joliot-Curie, Gertrude B. Elion og Gerty Cori. (Foto: Wikimedia/videnskab.dk)
6 av de 20 kvinnene som siden 1901 har fått nobelpriser i fysikk, kjemi eller medisin. Øverst fra venstre: Maria Goeppert-Mayer, Rosalyn Sussman Yalow og Rita Levi-Montalcini. Nederst fra venstre: Irène Joliot-Curie, Gertrude B. Elion og Gerty Cori. (Foto: Wikimedia/videnskab.dk)

– Det er 96 prosent sannsynlighet for at kvinnelige forskere ikke får de nobelprisene de burde ha fått, sier Jauffred om analysen, som fortsatt ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men er tilgjengelig her.

Nobelpriser har ikke fulgt med tiden

I nobelprisens første år var det ikke særlig mange kvinnelige forskere.

Men i løpet av de siste 50 årene har antallet steget markant, uten at nobelprisene har fulgt med: Det blir ikke delt ut flere nobelpriser til kvinner, selv om det er flere av dem som forsker.

Analysen er ren statistisk, så forskerne gir ikke svar på hvorfor det skjer. Liselotte Jauffred har imidlertid et par forslag.

– Jeg tror ikke at komiteene gjør dette bevisst. Det er mer sannsynlig at færre kvinner oppnår de store vitenskapelige gjennombruddene, sier hun.

Kvinner er like dyktige som menn, men noe spenner bein for dem veien, antar Jauffred.

Hindret av strukturer

Mannlige forskere har sterkere yrkesnettverk enn kvinnelige, viser forskning ifølge Jauffred. Det kan være en del av forklaringen på at menn oftere får nobelpriser, spekulerer hun.

Grafen viser hvor mye antallet kvinnelige forskere i samfunnsvitenskaper (for eksempel økonomi), fysikk og fysiologi (medisin) har steget på amerikanske universiteter siden 1901. (Illustrasjon: Niels Bohr Institutet)
Grafen viser hvor mye antallet kvinnelige forskere i samfunnsvitenskaper (for eksempel økonomi), fysikk og fysiologi (medisin) har steget på amerikanske universiteter siden 1901. (Illustrasjon: Niels Bohr Institutet)

For hvis en forsker har et godt nettverk, er det en større sjanse for å få finansiert forskningen.

Kjemiker og fysiker Marie Curie ble i 1903 det første av tre kvinner som har fått nobelprisen i fysikk siden 1895. I 1911 fikk hun også nobelprisen i kjemi. (Foto: Wikimedia)
Kjemiker og fysiker Marie Curie ble i 1903 det første av tre kvinner som har fått nobelprisen i fysikk siden 1895. I 1911 fikk hun også nobelprisen i kjemi. (Foto: Wikimedia)

Når finansene er i orden, kan forskeren drive et stort laboratorium.

Forskning bekrefter at det ikke er manglende talent som hindrer kvinnelige forskere i å nå helt til topps, sier Evanthia Schmidt, som er forskningsleder ved Aarhus Universitets institutt for statsvitenskap.

– En kombinasjon av strukturelle, kulturelle og institusjonelle faktorer skaper barrierer for kvinnelige forskere, sier Schmidt, som har forsket på kvinners vilkår innen europeisk forskning.

Mannsdominans blir hengende

Tradisjonelt har menn dominert forskningsverdenen. Det var først på 1960-tallet kvinner for alvor begynte å forske på naturvitenskapelige fag. I mange land blir vitenskap fortsatt forbundet med menn, viser studier.

Arven fra mennenes dominans gjør det vanskelig for kvinner å oppnå de store gjennombruddene, sier Evanthia Schmidt:

– Den akademiske verden har tradisjonelt blitt definert av menn. Strukturen og kulturen på vitenskapelige institusjoner reproduserer de ulikhetene og kjønnsstereotypene, sier hun.

– Kvinner føler seg mer ensomme og oversett i forskningsmiljøene, viser studier, og de har mindre tid til forskning enn menn fordi de får andre oppgaver – for eksempel mer undervisning, fortsetter hun.

Ulikhetene i forskningsverdenen kommer blant annet til uttrykk ved at kvinner sjeldnere blir forfremmet og har mindre suksess med å få forskningen sin finansiert og publisert.

I boksen under artikkelen kan du lese en rekke forklaringer på hvorfor kvinner sjeldnere enn menn når helt til topps i forskningsverdenen.

Kvinnelige forskere er verdige vinnere

De blå søylene viser hvor mange menn som har fått nobelpriser i fysikk, kjemi, fysiologi og økonomi. De røde er kvinner. (Illustrasjon: Niels Bohr-instituttet)
De blå søylene viser hvor mange menn som har fått nobelpriser i fysikk, kjemi, fysiologi og økonomi. De røde er kvinner. (Illustrasjon: Niels Bohr-instituttet)

De komiteene som deler ut nobelpriser, ligger også under strukturer som gjør at kvinnelige forskere ikke får den samme anerkjennelsen som sine mannlige kolleger, sier Curt Rice, som er leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

– Komiteene anerkjenner ikke kvinners arbeid like mye som menns, sier Rice, som også er rektor ved OsloMet og tidligere professor i lingvistikk.

Komiteene vet at det er et problem med kjønnsfordelingen, sier rektoren.

Et mannsdominert hierarki i forskningsverdenen gjør at kvinner er sterkt underrepresentert, sier Curt Rice:

– Hvert år er det mange kvinnelige forskere som ville vært verdige vinnere av en nobelpris. Kvinner er involvert i veldig mange vitenskapelige gjennombrudd, sier han.

– De vitenskapelige gjennombruddene som kan utløse en nobelpris, blir sjelden laget av en eller to personer, men av store forskergrupper som også består av kvinner. Men forskningslederen er som regel en mann. Det er han som blir hedret, selv om masse kvinnelige forskere kanskje har arbeidet hardt for å oppnå resultatet, sier Rice.

Forslag: Gi alle priser til kvinner

Nobelpriskomiteene har et ansvar for å vise omverdenen at kvinner er like talentfulle forskere som menn. Derfor må komiteene gjøre en aktiv innsats for å få gi prisene til kvinner, mener Rice.

– Jeg har foreslått at komiteene et år gir alle prisene til kvinner. Det ville ryste forskningsverdenen, og noen vil si at det var urettferdig. Men alle prisene har jo år etter år blitt gitt til menn. Hvorfor ikke kvinner?

Curt Rice har rådet nobelpriskomiteene blant annet til å:

  • Gjøre en aktiv innsats for å finne kvinnelige kandidater
  • Oppfordre om at flere kvinner blir nominert
  • Endre reglene slik at prisene kan gis til en forskningsgruppe i stedet for bare til forskningslederen

– Nobelprisen er kanskje den mest synlige og prestisjetunge prisen i vitenskapens verden. I år har kvinner fått nobelpriser i kjemi og fysikk, men det endrer ikke på at priskomiteen i mange år har sendt et signal til kvinner om at uansett hva de gjør, så får de ikke prisen. Jeg synes det er sørgelig, avslutter Rice.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Derfor når ikke kvinner til topps

Evanthia Schmidt har vært med på å utføre fire studier av hvilke barrierer som hindrer kvinner i å nå til topps i forskningsverdenen.

Studiene viser blant annet at:

  • Når universiteter tilbyr professorater, er det en utbredt tendens til at de på forhånd har en idé om hvem de vil ansette. Derfor lager de veldig spesifikke stillingsutlysninger. Det resulterer ofte i at det bare er én søker, og det er som regel en mann.

– Det er viktig at man sørger for at det er flere kvalifiserte søkere og minst et av hvert kjønn, sier Evanthia Schmidt. – Mangel på kvinner i ledende stillinger innebærer at kvinners individuelle og kollektive meninger blir oversett i beslutningsprosesser, og at de derfor har liten innflytelse på forskningsdagsordenen.

  • De utvalgene som bestemmer hvem som skal ansettes, består som regel først og fremst av menn.

– Studier viser at når kvinner er med i utvalg, øker sjansen for at en kvinne får stillingen med 14 prosent i gjennomsnitt, sier Schmidt.

  • Menn er i flertall i de utvalgene som bestemmer hvem som skal ha bevilgninger til å forske og publisere. Menn velger som regel andre menn fra nettverket sitt.

– Ubevisst kjønnspartiskhet påvirker vurderinger av søknader til forskningsfinansiering, for eksempel ulike fortolkninger av kvinnelige og mannlige forskeres uavhengighet i forbindelse med vitenskapelig samarbeid, hvor det oftere blir satt spørsmålstegn ved kvinners personlige bidrag, sier Schmidt.

  • Kvinnelige forskere arbeider oftere med områder som tradisjonelt ikke er så prestisjetunge og etablerte. De arbeider ofte tverrfaglig eller med anvendt forskning. Det er vanskeligere å få publisert tverrvitenskapelige resultater i de mest anerkjente tidsskriftene. (Nobelprisen gis som regel til grunnforskning.)
  • Kvinner publiserer oftere resultatene sine i mindre tidsskrifter, og ofte i tverrfaglige tidsskrifter, noe som kan være en hindring for å oppnå finansiering og forfremmelse.
  • Kvinnelige forskere har få kvinnelige forbilder.

Ifølge Curt Rice er kvinners forskningsresultater ofte mindre synlige enn menns, blant annet fordi kvinnene ikke publiserer like mye. Det kan skyldes at kvinnelige forskere på i 20- og 30-årene oftere har perioder de ikke arbeider på grunn av barnefødsler.