Multippel sklerose (MS) er en kronisk autoimmun sykdom, som angriper sentralnervesystemet.
MS kan utvikle seg svært forskjellig, og med ulik hastighet fra person til person. Det er vanskelig å forutsi sykdomsforløpet for den enkelte. Tidlige symptomer er ofte tretthet, dårlig balanse, nummenhet og problemer med synet. Noen får store problemer med å gå og må etterhvert bruke rullestol.
Drøyt 10 000 personer har sykdommen i Norge. Mellom 300 og 400 personer får sykdommen per år. Det utgjør bare seks til åtte personer per 100.000. De fleste får diagnosen når de er mellom 20 og 40 år, og vanligst er det å få sykdommen i 30-årsalderen.
Vi har ennå ikke helbredende behandling for MS. Men det finnes bremsemedisiner.
Over dobbelt så mange kvinner som menn har sykdommen. Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal har den høyeste forekomsten. Forskerne vet ikke sikkert hva økningen i forekomst skyldes. Årsakene til MS er en kombinasjon av genetiske faktorer og miljøpåvirkninger.
Røykere har dobbelt så stor risiko som andre for å få MS.
Kilde: MS-forbundet
4 700 deltakere var med
Bjørnevik tok utgangspunkt i en spørreundersøkelse som var utført blant nær 8 000 deltakere i fem land, Norge, Sverige, Italia, Serbia, og Canada. Han har laget tre ulike studier på MS, basert på dette.
I denne studien var rundt 1 700 deltakerne fra Norge og Italia med, som hadde fått MS-diagnose. 3 000 deltakere var friske og tjente som kontrollgruppe.
De ble stilt en rekke spørsmål om kroppsmasseindeks, solkrembruk i ungdomstiden, hvor mye utendørsaktiviteter de hadde bedrevet i ungdomstiden, inntak av fet fisk og inntak av tran.
Deltakerne var rundt 40 år i snitt, og alle var over 18 år.
Det var også et krav at deltakerne ikke hadde fått diagnosen for mer enn ti år siden, slik at de kunne huske hva de hadde gjort i ungdomstiden.
Deltagerne i studien med MS var rekruttert fra regionale eller nasjonale registre, og deltakerne i kontrollgruppen var tilfeldig plukket ut med tilsvarende alder og kjønnsfordeling.
En ny fra Bergen studie peker mot at personer som har vært lite ute i tenårene har økt risiko for å få MS som 40-åringer. Multippel sklerose er en kronisk sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Mer utendørsaktivitet særlig i ungdomstiden var knyttet til lavere sykdomsrisiko.
– Dette tyder på at ungdomstiden er en sensitiv periode for eksponering av miljøfaktorer som kan være sentral for hvem som får MS, sier lege Kjetil Lauvland Bjørnevik ved Universitetet i Bergen til forskning.no.
– Funnene understreker at noe ved sollys sannsynligvis er viktig for senere MS-risiko. De som har vært mye ute om sommeren før de ble voksne, er mer beskyttet mot sykdommen, sier Kjetil Bjørnevik. (Foto: Darren Pellegrino)
Viktigst for 16-18-åringer
De som var minst ute i ungdomstiden, hadde nesten dobbelt så stor risiko for å få MS senere i livet. Det har norske forskere funnet ut ved å kartlegge både friske og MS-rammedes levevaner i tenårene.
Og det hjelper tydeligvis ikke å kompensere for en fortid som lyssky tenåring ved å bli friluftsmenneske i voksen alder.
Sammenhengen så nemlig ut til å være størst i alderen mellom 16 og 18 år for de norske deltakerne.
Det å være mye utendørs hadde mindre beskyttende effekt i voksen alder.
Forskerne vet ikke sikkert om det er D-vitamin eller noe annet positivt ved sollys som beskytter mot MS.
Mye solkrem kan også være en risiko
Forskerne spurte også deltakerne om hvor mye solkrem de hadde brukt som barn og unge. De som brukte mye solkrem hadde i likhet med innesitterne høyest risiko for MS.
– Det ser ut som at utstrakt bruk av solkrem med solfaktor i barndommen, også hemmer denne beskyttelsen, forklarer Bjørnevik.
– Så vi bør ikke smøre overdrevent mye solkrem på barna hele tiden?
– Vi bør ikke basere råd om solkrem på en enkeltstudie som denne. Gode solkremvaner er viktig for å forebygge sykdommer som er vanligere enn MS. Men funnene understreker at noe ved sollys sannsynligvis er viktig for senere MS-risiko, sier forskeren.
Rødhårede også mer utsatt
Rødhårede kan også være mer utsatt for å få MS enn andre.
Dette har også vært vist tidligere, men forskerne har ikke visst hvorfor.
Annonse
– De som er ømfintlige for sollys, har kanskje en atferd som gjør at de får for lite D-vitamin gjennom sollys, enten ved at de er lite ute i solen eller smører seg inn mye med solkrem, sier forskeren.
En annen studie viser også at andre former for D-vitamininntak kan beskytte mot sykdommen.
– Den viser at de som har tatt mye tran eller har høyest inntak av fet fisk, også er i den gruppen med lavest MS-risiko, sier han.
Begge studiene viser at det er særlig viktig å få nok D-vitamin i 16-18-årsalderen.
Særlig viktig om sommeren
Forskeren har brukt utendørsaktivitet som et mål på hvor mye ungdommene sannsynligvis har blitt eksponert for sol og vitamin D.
Utvalget i denne studien besto av deltakere fra Norge og Italia.
Blant de norske deltakerne var det også tydeligere sammenheng mellom lav forekomst av MS og mye utendørsaktiviteter om sommeren, enn om vinteren.
– Det tyder også på at vitamin D er viktig, siden man ikke får D-vitamin av å være ute om vinteren i Norge, sier Bjørnevik.
Blant de italienske deltakerne hadde utendørsaktiviteter størst positiv innvirkning mellom fødsel og femårsalder.
Annonse
Og her så det å være mye utendørs ut til å beskytte mot MS både sommer og vinter.
Eksponering for miljøfaktorer før voksen alder så altså ut til å være viktig for senere sykdomsrisiko også for de italienske deltakerne, ifølge forskerne.
Røyking og kyssesyken
Hvilke miljøfaktorer som kan gi høyere risiko for MS, har vært studert av forskere i årtier.
Samtidig er de underliggende mekanismene som gjør at noen får sykdommen og andre ikke, lite utforsket.
Fra før er det kjent at visse miljøfaktorer i ungdomstiden ser ut til å være sentrale for hvor høy risiko man har for å få sykdommen MS senere.
Tidligere studier har vist at også miljøfaktorer som røyking, infeksjon med kyssesyken (mononukleose) og fedme kan gi økt risiko for MS.
– Røyking ser ikke ut til å være en så aldersbestemt risikofaktor som sollys eller D-vitamin, sier Bjørnevik.
Bjørnevik har gjort avhandlingen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose ved Haukeland Universitetssjukehus. En professor ved Universitetet i Ferrara, Italia, har veiledet.
Kjetil Lauvland Bjørnevik: The interplay between environmental risk factors for multiple sclerosis. Sammendrag. Doktoravhandling. 28. april 2017.
Annonse
K. Bjørnevik mf: Sun exposure and multiple sclerosis risk in Norway and Italy: The EnvIMS study. Sammendrag. Multiple Sclerosis Journal, 10. januar 2014.
