- Hudkreft på grunn av soling er et stort problem, sier professor Johan Moan som leder forskningen på D-vitaminer og kreft.

- Men vi kan ikke lukke øynene for fakta. Sjansene for at kreftbehandling skal virke godt øker i noen tilfeller med opptil 30 prosent hvis sykdommen oppdages på slutten av sommeren i stedet for på senvinteren. På dette tidspunktet er også D-vitaminlagrene i kroppen fulladede.

Forskerne tror D-vitaminene fra sola er med på å bekjempe sykdommen, og teorien ser ut til å holde stikk for kreft i både bryst, tykktarm og prostata. Sammenhengen kan også gjelde for en rekke andre kreftformer, for eksempel Hodgkins lymfom.

- Vi har nettopp begynt å kikke på resultatene fra undersøkelser av unge og eldre med denne blodkrefttypen, forklarer Moan som holder til ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet. Det ser ut til at unge som får diagnosen på sensommeren har 50 prosent større sjanse til å overleve enn de som oppdager sykdommen om vinteren.

Men er du på vei mot solariet for å sikre helsa, bør du holde an et øyeblikk. Det er nemlig lite sol som skal til for å fylle på vitaminlagrene. For mye stråling bryter i stedet ned D-vitaminene som er dannet, og øker risikoen for hudkreft.

Tilfeldighet

De store årlige svingningene i dødelighet ble oppdaget ved en tilfeldighet.

- Undersøkelser fra flere land har vist at mennesker i sørlige strøk overlever kreft bedre enn de som bor lengre nord, forteller Moan. Vi tenkte at det måtte være mulig å måle slike forskjeller i et så langstrakt land som Norge.

Et team av forskere fra Radiumhospitalet og Kreftregisteret gikk igjennom store mengder data fra hele landet, men resultatene ble ikke helt som forventet.

Undersøkelsen viste at nordlendinger og søringer klarte seg omtrent like godt, kanskje fordi nordboerne motvirker mangel på sol ved å spise mer D-vitaminrik fisk. Men i analysene dukket det opp en annen sammenheng mellom sol og sykdom. Det så nemlig ut til at årstida hadde stor innflytelse på både D-vitaminmengden i blodet og overlevelsen etter å ha fått kreft.

- Forskerne visste allerede på 1970-tallet at nivåene av D-vitamin i kroppen varierer med årstidene, sier Moan. Det er også kjent at dette vitaminet kan hemme utviklinga av kreft. Dermed er det fristende å assosiere de økte mulighetene for å overleve med høye nivåer av D-vitamin. Denne antagelsen støttes også av flere forsøk med cellekulturer og dyr.

Nå publiserer forskerne resultatene fra enda en undersøkelse. Den viser at hypotesen holder stikk for både damer og menn med tarmkreft. Dermed kan både sol og D-vitaminer bli viktige faktorer i framtidas kreftbehandling.

Problematisk

Kontroversene står imidlertid i kø. Soling er som kjent ikke helt ufarlig, det heller. Opplysningskampanjene om hudkreft ser endelig ut til å gi resultater, men de nye holdningene til solbeskyttelse kan fort pulveriseres.

Begynner solstudioene å reklamere med at solarium forebygger kreft, kan vi fort stå overfor eksempler på det stikk motsatte. Det er heller ikke slik at kroppen får mer D-vitaminer, jo lenger du ligger i solsteiken. Etter ei stund begynner nemlig strålene å bryte ned vitaminene som er laget.

- Dosen du trenger før kroppen lager maksimalt med D-vitaminer, er kanskje bare ti minutters sommersol på ansiktet og hendene, sier Moan. Det er ingen som er sikre på disse tallene ennå, men stikkordet er utvilsomt moderasjon.

Det hører også med til historien at vi faktisk får mye D-vitamin fra kostholdet, for eksempel igjennom fisk, tran, lever, smør og egg. Men forskerne er likevel ikke så sikre på at dilemmaet kan løses av ei teskje tran.

- Sol og noen typer mat gir forskjellige D-vitaminer, forklarer Moan. Vitamin D3, som vi får fra sola, kan for alt vi vet virke bedre mot kreft enn D2, som for det meste kommer fra maten. Tran gir D3, men veien til kreftcellene kan være forskjellig.

Ikke helt sikre

Nå vil forskeren jobbe videre for å få ei skikkelig forklaring på hvorfor årstidene påvirker kreft, og hvordan denne kunnskapen bør brukes.

- Jeg skylder en stor takk til det norske Kreftregisteret, som er et av verdens beste registre. Dataene og stipendiatene derfra har vært helt uunnværlige for forskningen, sier Moan, som gjerne vil fortsette det gode samarbeidet med institusjonen.

Nye undersøkelser kan avsløre om sola kan brukes i behandling av kreftpasienter, og om det faktisk er D-vitaminet som forklarer forskjellen i overlevelse igjennom året.

- Det er jo ikke 100 prosent sikkert, smiler Moan. B-vitaminet folat er for eksempel viktig for celledeling, som altså foregår uhemmet i en kreftsvulst.

Forskerne vet at folat blir brutt ned av UV-stråler, og soling gjør at nivået i kroppen minker. Dermed kan de ikke utelukke at det er dette som påvirker kreftoverlevelsen.

- Disse undersøkelsene tror jeg vi er først ute med i verden, avslutter professoren.