MERS-viruset, her fotografert med et elektronmikroskop, er sykdomsfremkallende. Men mange av virusene vi har i kroppen kan være harmløse, eller til og med nyttige. (Foto: National Institutes of Health)
Velkommen til virus-verden
Alle levende vesener – fra bakterier til mennesker – er smittet av virus. Antageligvis kan vi ikke leve uten dem.
De siste åra har nok de fleste fått med seg at bakterier er langt mer enn kilder til kviser, pest og kolera.
Vi og omgivelsene våre er stappfulle av disse mikroorganismene. De har stor innflytelse på både oss og økosystemene rundt oss, og ingenting ville fungere uten dem.
Nå kan det imidlertid se ut som om også virus spiller en lignende rolle.
Ny forskning hinter om at de ikke bare er avgjørende for økosystemene på kloden. Det ser ut til at virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom.
Nesten liv
Virus balanserer på grensa til hva vi kan kalle liv.
De kan reprodusere seg og spres seg. Men ikke av seg selv. Virusene må først kapre en levende celle. De sprøyter arvestoffet sitt inn i cellen, og tvinger celle-maskineriet til å trykke opp hauger av nye virus.
Virus kan ikke formere seg alene. I stedet trenger de seg inn i en vertscelle (bakerst i bildet). Der tar de over maskineriet inne i cellen og bruker det til å lage kopier av seg selv. Cellen revner, og de nye virusene strømmer ut. (Foto: (Illustrasjon: Science Photo Library/NTB Scanpix))
Dette skjer altså inne i kroppen til alle som har influensa, vannkopper eller omgangssyke.
Men slett ikke bare der.
Ulike typer virus angriper både planter, sopp og bakterier.
Og nå peker ny forskning mot at vi ennå bare har oppdaget en liten del av virusene som eksisterer. Det er ikke usannsynlig at det finnes virus som har spesialisert seg på å infisere hver eneste art på jorda.
Fant enorme mengder virus
David Paez-Espino fra Joint Genome Institute og kollegaene hans publiserte nylig en stor kartlegging av jordas virom – altså mangfoldet av virus på kloden.
De har analysert over fem terabyte med sekvenseringsdata fra over 3 000 ulike steder på jorda, i miljøer som spenner fra havet til menneskekroppen.
Og resultatet utvider bildet av virusverden. Forskerne fant deler av genomene til over 125 000 ulike virus. Dette 16-dobler antallet kjente virus på planeten.
Og sannsynligvis er dette bare toppen av isfjellet, tipper forskerne, ut ifra tegn i materialet.
- Imponerende jobb
- Paez-Espino og kollegaene har gjort en imponerende jobb. De har sett på en gigantisk datamengde, kommenterer professor Gunnar Bratbak fra Universitetet i Bergen.
Annonse
- De har brukt dataene til å gi et totalbilde over mangfoldet og fordelinga av virus i verden som vi ikke har hatt før, sier han til forskning.no.
Det er 25 år siden Bratbak selv begynte å forstå at virus kan spille en mye større rolle i økosystemene enn vi hadde trodd. Han og kollegaene fant til sin forbløffelse enorme mengder virus i vannprøver fra havet.
Men det er først i de siste ti åra at teknikkene for kartlegging av arvestoff er blitt gode nok til at vi kan få et bilde av hva som virkelig finnes der ute.
Nå begynner det imidlertid å bli stadig mer tydelig at verden slik vi kjenner den i dag er avhengig av virus.
- De er med på å bestemme både aktiviteten og mangfoldet av arter i et økosystem. Vi kan ikke forklare hvordan økosystemene fungerer uten å ta virusene mer i beregninga, sier Bratbak.
Overalt og i alle
Paez-Espino og teamet hans fant ut at de samme virusene så ut til å finnes i miljøer som lignet hverandre, selv om de ligger på helt forskjellige steder på kloden.
Dette gjaldt særlig i havet, der strømmene antagelig frakter virusene med seg over stor avstander. Men det var også forbløffende likheter mellom tilsynelatende isolerte systemer – som innsjøer, jordsmonn og plantesamfunn – på helt ulike geografiske plasseringer.
Det er ikke lett å se menneskelig påvirkning fra verdensrommet, men den har spredd seg over store deler av jorden. (Foto: NASA)
Helt forskjellige mennesker så også ut til å ha mange av de samme virusene.
En annen overraskelse var at virus så ut til å infiserte mange flere bakterier og andre mikroorganismer enn ventet.
Men det var ikke slik at de samme virusene angrep mange arter. Tvert imot peker resultatene mot at de aller fleste virus er svært spesialiserte og angriper bare én eller noen få, ganske like arter.
Men ingen regel uten unntak.
Annonse
I 2014 snublet amerikanske forskere over et litt foruroligende eksempel på at virus kan angripe verter helt utenom det vanlige.
Algevirus endret menneskers evner
I forbindelse med en helt annen undersøkelse, oppdaget professor James L. Van Etten og kollegaene hans at mange av de friske menneskene i en studie hadde algevirus i halsen.
Cellene til disse menneskene hadde altså blitt angrepet av et virus som vanligvis går løs på planter – nærmere bestemt grønnalger som lever i vann.
Det er jo underlig nok i seg selv.
Men saken ble enda merkeligere da forskerne fant ut at menneskene med algevirus skåret litt dårligere på tester av kognitive egenskaper som stedsans, oppmerksomhet og nysgjerrighet. Forsøk med mus med og uten algevirus bekreftet virkningen på hjernen.
Viruset ser altså ut til å ha forandret verten, uten å gjøre den merkbart syk.
Hva annet kan kjente og ukjente virus gjøre med oss, tro?
Diabetes og Alzheimer
Det er slett ikke umulig at ulike virus kan stå bak sykdommer vi i dag ikke kjenner årsaken til, tror Bratbak fra Universitetet i Bergen.
Nyere norsk forskning har for eksempel koblet en viss type virus til diabetes type 1.
Og tidligere i år gikk en stor gruppe forskere ut og argumenterte for at mye kan tyde på at virus er en av årsakene til Alzheimers sykdom.
Annonse
Men virusene er slett ikke bare involvert i sykdom og elendighet. På samme måte som bakteriene, kan det virke som om det er en fordel for oss å ha visse virus.
Beskyttet lungene
I 2013 viste for eksempel noen forskere at slimet i slimhinnene våre inneholder bakteriofager – virus som angriper bakterier. Laboratorieforsøk avslørte at disse virusene tok knekken på skadelige bakterier i lungevev.
Forskning har også vist at det ellers harmløse hepatitt G-viruset ser ut til å sakke sykdomsutviklinga hos mennesker med HIV.
Og tidligere museforskning har antydet at visse virus kan gi beskyttelse mot farlige Listeria- og pestbakterier.
Mye tyder på at vi og virusene har en lang historie sammen.
Så lang og intim at mellom fem og åtte prosent av DNAet vårt faktisk stammer fra virus.
- Gener fra disse virusene er i stor grad med på å gjøre oss til de organismene vi er, for eksempel at vi som pattedyr kan føde velutviklete unger – vi slipper å legge egg, sier professor Bratbak fra Universitetet i Bergen.
Han forteller at en nylig analyse av 2500 menneskelige genomer resulterte i funn av 36 mer eller mindre hele virus.
- Hva de gjør eller kan gjøre hvis de blir aktive igjen vet vi ikke, men en ting er sikkert – de er en del av livet vårt!
Det er altså all grunn til å tro at både fortida og framtida til menneskene og andre arter er uløselig knyttet til en verden av skapninger på grensa av hva som kan kalles liv. En verden som vi bare akkurat har begynt å utforske.
Annonse
- Vi vet stadig alt for lite om virus, sier Bratbak.
- Vi vet at de må være viktige, men forstår fortsatt lite av mekanismene og sammenhengene.
