Inaktive virus kan gjøre HIV-behandling vanskelig

Det finnes ingen behandling for inaktive HIV-virus. Dersom de blir aktive igjen kan infeksjonen blomstre opp på nytt.

Publisert

Selv om moderne HIV-medisin kan bremse virusets spredning, virker det kun på virus som er aktive.

Forskere har nå oppdaget at antallet inaktive virus hos en HIV-smittet person kan være 60 ganger større enn tidligere antatt.

Det kan gjøre at de få metodene som utvikles for å fjerne de skjulte, inaktive virusene, blir ubrukelige.

Shock and kill

Et inaktivt HIV-virus, eller et provirus, integrerer DNAet sitt i en vertscelles DNA. Når cellen deler seg, blir provirusets DNA videreført til den nye cellen.

Dersom proviruset aktiveres, vil cellen begynne å produsere nye virus, som igjen smitter nye celler. 

En HIV-infisert T-celle. Viruset integrerer DNA-et sitt i cellen og blir derfor reprodusert ved hver celledeling. (foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases)
En HIV-infisert T-celle. Viruset integrerer DNA-et sitt i cellen og blir derfor reprodusert ved hver celledeling. (foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases)

En av de mest lovende metodene for å angripe provirusene er shock and kill-strategien.

– Tanken er at hvis man vet omtrent måten viruset vekker seg selv til live på, så kan man kan gi medisiner som gjør de aktive igjen. Dermed kan immunsystemet stanse de reaktiverte virusene, forklarer Dag Kvale, professor ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på UiO.

Men nyere forskning kan nå gjøre denne strategien nytteløs.

60 ganger større

Én av metodene for å beregne mengden inaktive virus har tatt utgangspunkt i den samme strategien. Ved å aktivere alle virusene på nytt, kan man telle de opp og beregne antallet.

Forskere ved amerikanske Howard Hughes Medisinske Institutt forsøkte dette, men ikke alle virusene reagerte på aktiveringen.

Professor Dag Kvale mener hovedproblemet ikke ligger i mengder inaktive virus hos en HIV-pasient. (arkivfoto: UiO)
Professor Dag Kvale mener hovedproblemet ikke ligger i mengder inaktive virus hos en HIV-pasient. (arkivfoto: UiO)

Ved å fokusere på virusene som ikke reagerte, så de at selv om store deler hadde genmutasjoner som gjorde dem permanent inaktive, var det 12 prosent av disse som ikke hadde noen åpenbare mutasjoner.

Dermed forsøkte de å aktivere disse på nytt, og så at flere av dem ble aktive og begynte å reprodusere nye virus.

Forskerne estimerte, med utgangspunkt i de 12 prosentene, at mengden latente virus kan være 60 ganger høyere enn antatt.

Det viser også at metoden for aktivering av viruset ikke bestandig fungerer, og at reaktivering av virus kan være mer tilfeldig.

Det betyr at shock and kill-strategien ikke vil ha noen permanent effekt, så lenge forskerne ikke vet hvordan man kan reaktivere alle virusene.

Ikke det største problemet

Dag Kvale stiller seg tvilende til at dette er så problematisk som forskerne bak studien hevder.

– Et av hovedproblemene bak shock and kill-strategien er at immunforsvaret må være i stand til å stanse de reaktiverte cellene. Nesten alle ellers friske HIV-pasienter har tidlig et spesielt dårlig immunforsvar mot HIV, som neppe vil kunne bekjempe viruset, påpeker han.

– Om det er hundre tusen eller seksti millioner latente virus er ikke så avgjørende som at pasienten har et fungerende immunforsvar som kan bekjempe disse, sier Kvale.

Forskerne mener likevel at en bedre forståelse av mengden inaktive virus vil hjelpe til videre utvikling av en HIV-kur.

- Dette er en ryddig dybdestudie som gir oppklaringer av latente virus. Men at det er et voldsomt tilbakeslag kan jeg ikke tenke meg. Dette er jo ikke utprøvd på mennesker enda, avslutter Kvale.

Referanse:

Ya-Chi Ho, Liang Shan, Nina N. Hosmane, Jeffrey Wang, Sarah B. Laskey, Daniel I.S. Rosenbloom, Jun Lai, Joel N. Blankson, Janet D. Siliciano, and Robert F. Siliciano. Replication-Competent Noninduced Proviruses in the Latent Reservoir Increase Barrier to HIV-1 Cure. Cell (2013)