Mange av pasientene som blir veldig dårlig av covid-19 og kommet på sykehus, har fått dårlig pust, feber og hoste. Men noen har også fått brystsmerter. Viruset angriper hjertet på flere måter, forteller forsker. Dette er et bilde fra Tyskland denne uken, der alvorlig syke pasienter ble fløyet inn fra Italia for behandling.
Mange av pasientene som blir veldig dårlig av covid-19 og kommet på sykehus, har fått dårlig pust, feber og hoste. Men noen har også fått brystsmerter. Viruset angriper hjertet på flere måter, forteller forsker. Dette er et bilde fra Tyskland denne uken, der alvorlig syke pasienter ble fløyet inn fra Italia for behandling.

Hvorfor rammes hjertesyke så hardt av koronaviruset?

Forskning tyder på at viruset kan snike seg inn i selve hjertemuskelen og drepe celler der. – Dette understreker alvoret. Hjerte- og blodtrykkspasienter som er i risikogruppen må være ekstra forsiktige, sier hjerteforsker.

Publisert

Personer som har høyt blodtrykk og hjerteproblemer har mye større risiko for å ende i intensivbehandling eller dø av covid-19.

Dette viser forskning både fra Kina og Italia. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra ScienceNews.

Hvorfor er det slik?

forskning.no har spurt hjerteforsker og overlege Maja-Lisa Løchen ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hun forteller at personer med hjertesykdom alltid er mer sårbare ved en virusinfeksjon.

I tillegg vet man fra tidligere forskning på lignende virus at det kan se ut til at viruset kommer seg inn i hjertets muskelceller.

En hypotese er at dette kan skje ved covid-19-viruset også.

– Kanskje kan dette være med på å forklare hvorfor viruset påvirker hjertet og hvorfor hjertepasienter ser ut til å være mer utsatt for komplikasjoner hvis de blir smittet, sier Løchen.

Maja-Lisa Løchen forteller at koronaviruset sniker seg inn i hjertemuskelen og dreper cellene der.
Maja-Lisa Løchen forteller at koronaviruset sniker seg inn i hjertemuskelen og dreper cellene der.

Dreper celler

Den høye dødeligheten av covid-19 blant hjertepasienter handler altså ikke bare om at viruset kan øke risikoen for blodpropp og gi hjerteinfarkt, som også skjer ved vanlig sesonginfluensa.

– Det kan være mulig at viruset sniker seg inn i selve hjertemuskelen ved hjelp av reseptorer – eller mottakere – på celleoverflaten i hjertet og blodårene. Disse reseptorene har blant annet med regulering av blodtrykket og hjertefunksjonen å gjøre, forteller Løchen.

Når viruset kommer inn i hjertemuskelen, dreper det cellene der.

Hvis det bare blir litt skade, kan pasienten få ingen eller liten grad av hjertesvikt. Da vil hjertet kanskje fungere litt dårligere.

Men blir mange celler ødelagt av viruset, så klarer ikke hjertet å jobbe lenger. Da stopper det.

– Mange av pasientene som blir veldig dårlig av dette viruset og kommet på sykehus, har fått dårlig pust, feber og hoste. Men noen har også fått brystsmerter. Det kan nettopp være på grunn av den akutte hjerteskaden, sier hun.

Øker også risikoen for infarkt

Forskerne vet at vanlig sesonginfluensa øker risikoen for hjerteinfarkt akkurat i den uken da de er sykest. Det samme gjelder for covid-19.

Løchen forklarer hvorfor.

– Hjertet er en pumpe som består av en kraftig muskel. Utenpå denne muskelen ligger det blodårer som kalles koronararterier. Det er pulsårer som fører oksygen til hjertemuskelen. Hvis disse pulsårene går helt tett av en blodpropp, får vi hjerteinfarkt eller en skade i hjertemuskelen.

Om blodårene ikke er helt tett, bare delvis, kalles det angina pectoris.

Både det nye covid-19-viruset – og vanlige influensavirus – kan øke risikoen for at en mindre innsnevring som du kanskje har hatt i blodårene i mange år blir helt tett.

Øker hjertemedisiner risikoen?

Forskningen som viser at viruset kan snike seg inn cellene i hjertemuskelen, bekymrer nå noen forskere.

Dette skriver blant annet The Conversation om.

Det er spekulert på om viruset klarer å komme seg lettere til cellene i hjertemuskelen hos de dyrene som fikk ACE-hemmere eller Angiotensin 2-blokkere. Disse legemidlene kan øke ACE2-mengden, forteller Løchen.

Dette er legemidler som svært mange med høyt blodtrykk og hjertesvikt bruker.

Ikke vist på mennesker

På nåværende tidspunkt er det ingen forskning som støtter dette.

– Det har vært kjent allerede fra SARS-epidemien i 2002 at virus av denne typen, også koronaviruset som vi sliter med i dag, tas opp i kroppens celler via et enzym som er viktig i reguleringen av blant annet blodtrykk.

Dette skriver Geir Øystein Andersen til forskning.no i en epost. Han er overlege og forsker ved Hjertemedisinsk intensiv- og overvåkningsavdeling, Oslo universitetssykehus.

Dette kan være med å forklare hvorfor viruset påvirker hjertet i tillegg til lungene, og hvorfor hjertepasienter kan være mer utsatt for virussykdommen, mener han.

I enkelte dyreforsøk er det vist at dette enzymet blir oppregulert når dyrene fikk ACE-hemmere eller Angiotensin 2-blokkere.

Det er ikke gjort slike forsøk på mennesker, påpeker han.

– En sammenheng mellom bruk av disse medikamentene og risiko for å bli smittet eller for å utvikle alvorlig sykdom er ikke påvist. Det er dessuten data som kan tyde på at disse medikamentene kan beskytte mot lungeskaden som pasientene utsettes for.

– Fortsett med medisinene

Andersen advarer derfor hjertepasienter mot å slutte med medisinen. Og ikke bytt medisiner nå.

– Alle de store hjerteorganisasjonene har denne uken gått ut og advart mot dette. Dersom mange pasienter nå blir usikre og slutter med viktige medisiner vil det kunne medføre et stort antall innleggelser med forverring av hjertesvikt, hjerteinfarkt og hjerneslag. Det trenger vi ikke nå, skriver han.

Han påpeker likevel at det trengs mer forskning for å trekke klare konklusjoner og for å lære mer om hvordan viruset tas opp i cellene.

Dette kan på sikt føre til utvikling av effektive medisiner som kan bekjempe virusinfeksjonen, skriver han.

Kontakt fastlegen om du er bekymret

Maja-Lisa Løchen er bekymret for at mange med høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan bli engstelig av informasjonen om hvordan viruset angriper hjertet.

Hun er enig med Andersen i at de som bruker disse medisinen, ikke bør slutte med dem uten å kontakte fastlegen. Norske myndigheter anbefaler heller ikke å bytte til andre medisiner.

Men om folk er urolige, kan de kontakte fastlegen for en samtale, mener hun.

– Foreløpig er ikke helsevesenet vårt overbelastet av pasienter, kanskje heller tvert imot.

Understreker alvoret

Løchen mener at den nye forskningen som nå kommer om viruset og hvordan det virker på hjertet, bare understreker alvoret i situasjonen.

– Det er nå svært viktig at hjerte- og blodtrykkspasienter i risikogruppen er ekstra forsiktige med hvem og hvor mange de omgås. Følg myndighetenes råd om å holde god avstand til andre og vaske hendene grundig. Det gjelder også dem som har hatt en hjertelidelse, og nå føler seg friske, sier hun.