– H5N1-viruset er ille nok i dag, men hvis det utvikler seg til å bli luftbårent, kan det ha svært store konsekvenser, sier professor i molekylær virologi Ron Fouchier fra Erasmus MC Rotterdam, som står bak de nye resultatene.

– Hvis vi får et 2009-lignende utbrudd av H5N1-viruset, så er vi virkelig i fare. Vi narrer oss selv hvis vi ikke tar fugleinfluensaen seriøst som en pandemisk trussel, sier Malik Peiris fra Universitetet i Hong Kong.

Han var til stede da Fouchier presenterte resultatene sine på en internasjonal influensakonferanse på Malta i forrige uke. Peiris har arbeidet med H5N1 siden det første utbruddet hos mennesker i Hong Kong i 1997.

– En pandemi av denne typen kan sammenlignes med en atombombe. Det er svært usannsynlig at det skjer, men hvis det skjer, får det enorme konsekvenser, sierhan.

Ble luftbåren gjennom få mutasjoner

Forskerne arbeider med de forskjellige virustypene ved å undersøke hvordan typene eventuelt kan komme til å se ut i fremtiden. De etterligner de mutasjonene viruset er utsatt for i naturen og kombinerer dem på kryss og tvers.

Den nederlandske forskergruppen påførte en ilder smitte med H5N1-viruset, via en vattpinne i nesen. Da ilderen ble syk, brukte de slimet fra nesen til å smitte en annen ilder.

Den prosessen ble gjentatt ti ganger, og til slutt hadde viruset utviklet seg til å kunne smitte like effektivt som en vanlig sesonginfluensa fra ilder til ilder. Dyrene var skilt av trådnett, slik at de pustet inn den samme luften, men kunne ikke røre hverandre.

Forskerne konkluderte med at viruset bare skulle gjennom fem mutasjoner for å bli luftbårent. (Det «normale» antallet er usikkert; det kommer an på undertype av viruset.)

- Skremmende lavt antall

Slike mutasjoner er svært vanlige – men de må sitte på spesifikke steder og ha spesielle egenskaper.

Hele virusets genom har 13.600 nukleotider – byggesteinene i DNA og RNA, og bare fem mutasjoner skulle altså til for at viruset skulle bli luftbårent i studien.

Det er et skremmende lavt antall, mener Fouchier.

– Det er et svært begrenset antall mutasjoner som kan ha store konsekvenser. Mutasjonene finnes allerede hver for seg i naturen, de har bare ikke blitt kombinert på denne måten enda, sier Fouchier, som understreker at det er umulig å vite om de noensinne vil gjøre det.

Den nye kunnskapen betyr at H5N1 fremdeles er en potensiell pandemitrussel, mener han.

H5N1 er en atombombe

Fugleinfluensaen spres via trekkfugler som smitter de lokale fuglene. Hvis mennesker blir smittet, har de ofte vært i tett kontakt med fugler.

Å bli smittet av viruset har en høy dødelighetsrate. Det skyldes blant annet at det er stort sett umulig å begrense smitten når fugler i Asia lever tett på trekkfugler, og bøndene har fugleflokkene i bakhagen.

Men det er også vanskelig å vaksinere mot H5N1 fordi undertypene er så forskjellige.

– Jeg har arbeidet med dette viruset i nesten 14 år og har aldri sett så mye evolusjonær utvikling i et enkelt virus, sier Fouchier.

I mange år har han gjort forskningen sin i Indonesia - et av de landene som har vært hardest rammet av fugleinfluensa. Indonesia har hatt 178 bekreftede tilfeller, hvorav 146 har vært dødelige.

Fører til mindre farlig virus?

Tyra Grove Krause, som er avdelingslege på det Epidemiologisk avdeling på det danske Statens Seruminstitut, mener imidlertid at de nye resultatene ikke bør føre til noen panikk:

– Hvis et sterkt sykdomsfremkallende virus som H5N1 muterer til å bli luftbårent, vil det antagelig endre karakter og bli langt mindre sykdomsfremkallende.

- Så kanskje vil den i høyere grad kunne smitte fra menneske til menneske, men den vil ikke være like farlig, sier hun.

Hun forklarer at det ut fra et evolusjonært synspunkt ikke vil være smart av viruset å ta livet av mange mennesker raskt, fordi det vil begrense sin egen spredning.

59 prosent dør av H5N1

I dag har man bare sett relativt få tilfeller av at H5N1 har rammet mennesker. Man må nemlig ha vært i tett kontakt med syke eller døde fugler for å bli smittet. Langt flere ville bli smittet hvis viruset kunne overføres gjennom luft.

I alt har det vært 563 tilfeller av H5N1 i mennesker; 330 har vært dødelige. Dødelighetsraten er imidlertid svært forskjellig fra land til land – for eksempel er dødeligheten i Kambodsja helt oppe på 90 prosent.

Det har vært mange utbrudd av viruset i de siste seks månedene, blant annet i Japan, Vietnam og Kina.

Samtidig er den dukket opp hos fjærkre og ville fugler i flere land som har vært virusfrie i flere år. Det gjelder blant annet Bulgaria, Romania, Israel, Nepal og Mongolia. H5N1 kan bevege seg over store geografiske avstander.

Det siste dødsfallet skjedde i Kambodsja i august 2011.

Forskerne har fokus på tre influensatyper

Det finnes et hav av forskjellige typer influensavirus, men når det gjelder pandemier – altså en verdensomspennende epidemi der mange mister livet – er det tre hovedtyper forskerne fokuserer på:

1. Influensa A (H1N1), bedre kjent som svineinfluensa. H1N1 hadde bare eksistert som en vanlig sesonginfluensa inntil 2009, og det overrasket den vitenskapelige verden da den utviklet seg til en pandemi.
2. Influensa A (H5N1), bedre kjent som fugleinfluensa. Inntil 2009 var det mange som mente at H5N1 ville bli den neste virustypen som ville utvikle seg til en pandemi.
3. Influensa A (H7N7). H7N7 er også en type fugleinfluensa som blant annet drepte et enormt antall kalkuner i Italia i 1999. H7N7 sprer seg imidlertid sjeldnere til mennesker enn H5N1, og ifølge EU-kommisjonen er det lavere risiko for at H7N7 utvikler seg til en pandemi enn at H5N1 gjør det.

Dessuten eksisterer det svært mange undertyper av hver virustype. Det skyldes at influensavirus konstant utvikler seg gjennom små, men frekvente mutasjoner. Det gjør de for å forbedre egne overlevelsesmuligheter.

__________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no