Under spanskesyken ble friskluft-behandling populært. Bildet viser pasienter på et sykehus i Boston i USA.
Under spanskesyken ble friskluft-behandling populært. Bildet viser pasienter på et sykehus i Boston i USA.

Frisk luft var medisin mot spanskesyken

Da spanskesyken rammet for 100 år siden forsøkte leger å finne ut hva som hjalp pasientene. De så at syke som fikk ligge utendørs klarte seg mye bedre.

Publisert

Kombinasjonen sollys og frisk luft ga lavere dødstall, så legene.

Om behandlingen foregikk utendørs, var det også mindre risiko for at helsepersonell ble smittet av influensaviruset.

Friskluft-behandling

Noen ble hardere rammet av spanskesyken enn andre. Aller verst gikk det ut over folk som var nødt til å oppholde seg i militærbrakker eller om bord i skip.

I overfylte lugarer under 1. verdenskrig ble soldatene raskt smittet av spanskesyke-influensaen.

Som med covid-19, så døde ikke flertallet av selve sykdommen. De fleste døde av lungebetennelse og andre komplikasjoner.

Byen Boston i USA ble spesielt hardt rammet, skriver forfatteren Richard Hobday på nettstedet Medium. Da alvorlig syke soldater ble plassert om bord på egne hospitalskip i havnen, så registrerte helsepersonell at mennene som hadde ligget i de dårligst ventilerte rommene var de som ble mest syke.

Slik ble frisk luft en del av behandlingen.

Etter hvert ble også mange pasienter lagt utendørs i telt.

Klart færre døde utendørs

En studie fra 1918, i tidsskriftet The American Journal of Public Health, slo fast at dødeligheten blant alvorlig syke pasienter ble redusert fra 40 prosent til 13 prosent etter at pasientene ble plassert utendørs.

Dette var banebrytende.

Etter spanskesyken ble frisk luft en mye brukt behandlingsform for flere sykdommer, ikke minst tuberkulose. Dette fortsatte helt til antibiotika ble vanlig på 1950-tallet.

På 1960-tallet kunne forskere slå fast, i en artikkel i tidsskriftet Microbiology, at frisk luft faktisk er naturlig desinfiserende.

I tillegg spres virus lettere gjennom luften innendørs enn utendørs. Det er noe vi i Norge opplever hver eneste vinter når sesonginfluensaen kommer på besøk. I sommerhalvåret er vi mer utendørs i frisk luft, da får influensaviruset en langt tøffere jobb med å smitte oss.

I dag har vi forskning som viser at det faktisk har noe for seg å la folk oppholde seg utendørs ved influensaepidemier og ved en pandemi som spanskesyken. Men vi vet ikke om dette også kan hjelpe dem som blir syke av koronaviruset covid-19.

Pasienter ligger utendørs på et sykehus i Washington D.C. under spanskesyken.
Pasienter ligger utendørs på et sykehus i Washington D.C. under spanskesyken.

Sollys dreper mikroorganismer

Mikroorganismer som virus og bakterier trives ofte dårligere i sollys.

At sollys kan drepe farlige mikroorganismer, var noe helsepersonell forsto også for hundre år siden.

Under 1. verdenskrig ble det vanlig å legge pasienter med infiserte sår ut i solen, for at lyset skulle ta knekken på bakteriene i såret. I dag vet vi at det er UV-strålene i sollyset som har denne effekten.

Men om sollys kan ta knekken på SARS-Cov-2 viruset som står bak covid-19, er mer usikkert. Verdens helseorganisasjon (WHO) vil foreløpig ikke stille seg bak at det er slik.

Frisk luft ble også tatt i bruk mot tuberkulose og andre sykdommer. Dette var vanlig helt til vi fikk antibiotika på 1950-tallet. Her ser du tuberkulose-pasienter som får friskluft-behandling ved Luster sanatorium (Harastølen) i Sogn og Fjordane.
Frisk luft ble også tatt i bruk mot tuberkulose og andre sykdommer. Dette var vanlig helt til vi fikk antibiotika på 1950-tallet. Her ser du tuberkulose-pasienter som får friskluft-behandling ved Luster sanatorium (Harastølen) i Sogn og Fjordane.

D-vitamin og immunforsvaret

D-vitaminet kjente man ikke til for 100 år siden.

I dag vet vi at opphold utendørs med bar hud som blir truffet av sollyset, er en effektiv måte å gi oss tilgang på vitamin D.

– Solen er vår viktigste kilde til vitamin D, sier Svenn-Erik Mamelund.

Han er forsker ved OsloMet og har i mange år studert epidemiske sykdommer. Spesielt har han sett på spanskesyken som rammet verden i årene 1918-20.

Det var først på 1920-tallet, noen år etter spanskesyken, at forskere ble klar over sammenheng mellom sollys og vitamin D.

Da forsto man også at lite D-vitamin kan øke risikoen for å bli smittet med influensa.

– Under spanskesyken i 1918 så man at andelen døde lå på 1 prosent om sommeren, men økte til 2 prosent om høsten, forteller Mamelund.

– En hypotese er at sola ga folk mer D-vitamin om sommeren i 1918 og dermed ga folk et sterkere en immunforsvar mot spanskesyken. Men dette er fortsatt bare en hypotese. Det er ikke bevist at det var slik.

Kunnskap om frisk luft og nytten av sollys, gjorde at både sykehus og skoler i forrige århundre ble bygd med store rom der det var høyt under taket. I tillegg ble det satt inn store vinduer. Dette ser du fortsatt på mange gamle skolebygninger. Her Sagdalen skole i Lillestrøm kommune i 1922.
Kunnskap om frisk luft og nytten av sollys, gjorde at både sykehus og skoler i forrige århundre ble bygd med store rom der det var høyt under taket. I tillegg ble det satt inn store vinduer. Dette ser du fortsatt på mange gamle skolebygninger. Her Sagdalen skole i Lillestrøm kommune i 1922.

Kilder og referanser:

Richard Hobday: «Coronavirus and the Sun: a Lesson from the 1918 Influenza Pandemic», artikkel hos Medium, 10. Mars 2020.

«Weapons against influenza», artikkel i tidsskriftet American Public Health i 1918. Artikkelen.

KP. May f.fl: «A micro-thread technique for studying the viability of microbes in a simulated airborne state», Journal of General Microbiology, 1968. Artikkelen.