Under spanskesyken i 1918 ble blod fra personer som hadde blitt friske, gitt til syke pasienter. Nå vil forskere på Ullevål universitetssykehus i Oslo samarbeide med blodbankene i landet om å prøve det samme. Om behandlingen fungerer, kan den tas i bruk i løpet av kort tid.
Under spanskesyken i 1918 ble blod fra personer som hadde blitt friske, gitt til syke pasienter. Nå vil forskere på Ullevål universitetssykehus i Oslo samarbeide med blodbankene i landet om å prøve det samme. Om behandlingen fungerer, kan den tas i bruk i løpet av kort tid.

Forskere skal prøve å gi koronasyke blod fra folk som har blitt friske av viruset

Forskere ved Ullevål universitetssykehus har hentet fram en 100 år gammel metode fra spanskesyken.

Publisert

Blod fra friske koronasmittede skal gis til til syke pasienter.

Forsøkene begynner trolig om kort tid.

Fredag møtte overlege Lise Sofie Nissen-Meyer ved Blodbanken på Oslo universitetssykehus (Ullevål) representanter for Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, mikrobiologer og de største blodbankene i Norge for å diskutere dette nye koronaprosjektet.

– Vi er veldig interessert i å finne ut om dette fungerer, sier hun til forskning.no.

Og hun vil gjerne komme raskt i gang med det som altså skal bli et nasjonalt prosjekt.

Vil overføre antistoffer

Det er ikke snakk om noen vaksine.

Forskerne ved Blodbanken på Oslo universitetssykehus vil i stedet forsøke å finne ut om antistoffer som finnes i blodet til mennesker som er blitt friske av covid-19, kan hjelpe nye koronasyke pasienter.

For 100 år siden prøvde datidens forskere ut det samme på pasienter som var rammet av spanskesyken.

Konklusjonen var at det fungerte. Men forskning fra hundre år siden kan ikke uten videre tas for god fisk i dag.

Prøvd på meslinger og svineinfluensaen

Metoden skal også ha blitt brukt med hell under et meslingutbrudd i USA i 1934.

Under et lite forsøk med 93 pasienter som ble svært syke under svineinfluensaen i 2009, fikk forskerne en klart lavere dødelighet blant dem som mottok blodoverføringer, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke fikk blod med antistoffer.

Pasientene som fikk overført blod med antistoffer mot svineinfluensaen, fikk mindre problemer med alvorlige infeksjoner i luftveiene. En voldsom overreaksjon i immunforsvaret som man også ser hos covid-19 syke – cytokin-responsen – ble vesentlig dempet ned.

Flere pasienter med blodoverføring overlevde.

Mulig behandling om kort tid

– Metoden er blitt prøvd på flere slags infeksjoner opp gjennom historien med varierende resultat. Men nesten alt vi har å se på er gamle studier.

– Derfor vil vi nå gjøre nye forsøk, sier Nissen-Meyer

Overlege Lise Sofie Nissen-Meyer.
Overlege Lise Sofie Nissen-Meyer.

Forskerne ved Oslo universitetssykehus jobber intenst med å planlegge den nye studien, som kan vise om blodplasmabehandlingen har ønsket effekt og om den er sikker.

Nissen-Meyer mener at behandlingen kan bli et tilbud til koronapasienter, før en eventuell vaksine er tilgjengelig.

Nasjonalt samarbeid mellom blodbanker

Fredag ble det altså klart at det kommer til å bli et nasjonalt samarbeid om dette.

Blodbankene i Norge ble da enige om at de vil kunne levere plasmaproduktene, dersom legene som behandler koronapasientene vil prøve dem ut.

– Håpet er at de som blir covid-19-syke, raskere skal bli friske når de mottar antistoffer gjennom blodet.

– Slik kan vi også få færre intensivpasienter som er hardt rammet av viruset, sier Nissen-Meyer.

Men først må altså forskerne ved Blodbanken forsikre seg om at det de gjør er trygt nok.

Må ha koronasmittede blodgivere

Hans Erik Heier er pensjonert professor i transfusjonsmedisin ved Ullevål universitetssykehus.

– En utfordring er at vi behøver et tilstrekkelig antall personer som er blitt friske av covid-19, for å få nok blod. Det er uforsvarlig å bruke blod fra noen som ikke er blitt helt friske, legger han til.

Ellers holder det trolig at blodgiverne tilfredsstille de samme kriteriene som blodgivere ellers må.

Blod fra ti personer

Heier forklarer hva som skjer:

– Antistoffene i blodet er store eggehvitestoffer. Disse binder seg til koronaviruset. Da setter de kroppens egne nedbrytningsceller i stand til å slafse i seg koronaviruset og ødelegge det.

Heier forteller at under spanskesyken så tok man ganske enkelt blod fra en frisk person og ga det til en annen syk person.

I dag vil forskerne heller blande blodplasma fra ti ulike koronafriske pasienter og gi det til den syke. Slik blir de sikrere på virkningen.

I tiden rundt 1. verdenskrig og spanskesyken ble det gjort store framskritt innenfor medisin med bruk av blodoverføringer.
I tiden rundt 1. verdenskrig og spanskesyken ble det gjort store framskritt innenfor medisin med bruk av blodoverføringer.

Forsøk også i Danmark, USA og Kina

Også ved Rigshospitalet i København er en forskergruppe nå klare til å sette i gang med et lignende forsøk.

– Personer som har overstått infeksjonen med det nye koronaviruset har antistoffer som retter seg presis mot dette viruset, forklarer Jens Lundgren, professor i infeksjonsmedisisn, til avisa Kristeligt Dagblad.

Lengst framme i forsøkene med blodoverføringer mot koronaviruset er kanskje en forskergruppe ved John Hopkins-universitetet i USA. Der sier immunologen Arturo Casadevall at det egentlig ikke behøves noe forskning for å gå gang med denne behandlingen.

– Behandlingen kan vi begynne med i løpet av få uker, fordi den bygger på metoder som allerede brukes i blodbanker, bedyrer han.

Det som behøves er ifølge Casadevall god organisering, nok ressurser og selvfølgelig tidligere koronapasienter som er villige til å donere blod.

Ifølge John Hopkins-universitetet er kinesiske forskere allerede i gang med å gi antistoffer til smittede koronapasienter. De første resultatene fra Kina skal være lovende.

Saken ble oppdatert 27.03 klokka 17.00 med kommentar fra professor Hans Erik Heier.

Kilder og referanser:

Ivan FN Hung m.fl: «Convalescent Plasma Treatment Reduced Mortality in Patients With Severe Pandemic Influenza A (H1N1) 2009 Virus Infection», Clinical Infectious Diseases, 2011. Artikkelen.

Kristeligt Dagblad: «Danske læger kigger mod fortiden i jagten på en behandling af coronapatienter», 18. mars 2020.

Science Alert: «Johns Hopkins Experts Are Trying a Clever Antibody Method From The 1890s on COVID-19». Artikkelen.