Derfor har ikke Ebola-viruset spredt seg

Ebola herjer i det vestafrikanske landet Guinea, men utbruddet er forventet å være kortvarig.

Publisert
Fargelagt avbildning av Ebola-virus ved hjelp av et elektronmikroskop. (Foto: CDC)
Fargelagt avbildning av Ebola-virus ved hjelp av et elektronmikroskop. (Foto: CDC)

Ebola er et virus, altså en parasitt som overtar celler og instruerer den til å lage kopier av seg selv. Tyra Krause, overlege ved Statens Serum Institut i Danmark, forklarer hva som kjennetegner Ebola:

– Det er et virus som gir såkalt blødningsfeber. Blir man smittet, får man først influensalignende symptomer samt magesmerter og diaré. Viruset påvirker også blodets evne til å størkne, slik at man blør fra tarmen og fra slimhinner. Det er disse blødningene man dør av, sier hun.

Det finnes ingen medisiner

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dreper ebola mellom 25 og 90 prosent av de smittede. Man har identifisert fem typer som kan infisere mennesker. Den som for tiden herjer i Guinea, er den såkalte Zaïre-stammen, som har den høyeste dødeligheten.

Virusforsker Anders Fomsgaard forteller:

– Det finnes verken vaksiner eller medisinsk behandling mot Ebola. Man kan bare behandle symptomene, for eksempel ved å tilføre blod. Hvis pasienten har et mildt tilfelle, blir viruset drept av immunforsvaret. Ellers er det ikke noe å gjøre, sier Fomsgaard, som leder Virologisk avdeling ved Statens Serum institut.

Epidemier dør raskt ut

Den verste Ebola-epidemien som er rapportert hittil fant sted i Den demokratiske republikken Kongo i 1976, med 318 smittede og 280 døde til følge. Til sammenligning tar HIV livet av to millioner i året. At Ebola-epidemier ikke fører til flere dødsfall, skyldes en kombinasjon av forskjellige forhold.

– Epidemien dør raskt ut fordi de smittede enten omkommer eller blir friske ganske raskt, i motsetning til HIV, hvor man kan ha viruset i kroppen i årevis uten å vite det. For å bli smittet må man komme i direkte kontakt med sekreter fra en smittet person, som blod eler diaré. Man kommer derfor langt ved å isolere de syke, og det vet de innfødte, sier Fomsgaard.

Flaggermusen er synderen

Forskerne vet fortsatt ikke hvor viruset opprinnelig stammer fra. Men nyere forskning tyder på at flaggermusen er synderen.

– Man gjetter på at det er flaggermusen som bærer viruset. Det ser ut til at flaggermusen tåler Ebola-viruset, og det er det som kjennetegner de såkalte naturlige vertene, sier Fomsgaard.

– Aper og antiloper kan bli smittet når de spiser frukt med flaggermusavføring. Mennesker smittes så som regel fra et selvdødt dyr og kan deretter smitte andre mennesker, avslutter Fomsgaard.

Referanse:

Kevin J. Olival m. fl.:Ebola Virus Antibodies in Fruit Bats, Bangladesh, Emerging Infectious DiseasesEmerging Infectious Diseases, 20:4 (2014), doi:10.3201.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.