Dødelighetsøkningen ble klart mindre i land der en stor andel av befolkningen lot seg vaksinere. Her ser du et advarselsskilt om koronavirus utenfor Ullevål sykehus i starten av pandemien.

Bare Norge og Danmark unngikk økt dødelighet under pandemien

Covid-19-krisen førte til en reduksjon i levealder som rike land ikke har opplevd maken til siden krigen.

En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour viser nå hvordan høy vaksinedekning i land som Norge bidro til at færre døde under pandemien.

Lav vaksinedekning førte til at klart flere døde.

Bare Norge og Danmark

En internasjonal forskergruppe har sammenlignet tall for levealder i 26 europeiske land pluss USA og Chile.

Å sammenligne levealder er litt komplisert. Enkelt forklart handler det om å sammenligne forventet levealder for alle nyfødte barn i en befolkning. Period life expectancy (LE) kalles levealdermålet forskerne har brukt i denne studien.

Med dette målet falt levealderen i pandemiåret 2020, i hele 26 av de 28 landene som forskerne så nærmere på.

Kun i Norge og Danmark økte levealderen i 2020. Slik den har gjort i stort sett alle år etter annen verdenskrig.

Finland klarte nesten det samme.

Den gjennomsnittlige nedgangen i levealder i de 28 landene var på ni måneder.

Vaksineringen i 2021

Ved inngangen til 2021 kom koronavaksinene.

I koronaåret 2021 opplevde deretter flere vesteuropeiske land at levealderen igjen økte.

Men i østeuropeiske land med lav vaksinedekning, så ble 2021 et enda verre år for folkehelsen og den gjennomsnittlige levealderen enn 2020. Det finner forskerne i denne studien.

Det samme var trolig tilfelle i Russland, uten at det finnes gode tall herfra.

I USA falt levealdermålet LE med hele to år i 2020. Det falt med ytterligere tre måneder i 2021.

Levealder og dødelighet

  • Forventet levealder speiler dødeligheten i en befolkning.
  • Det gir også en viktig pekepinn om hvordan det står til med folkehelsen i landet.
  • Forventet levealder i et enkelt år, for eksempel året 2022, viser hvor lenge vi forventer at barna som blir født dette året vil leve. Men siden regnestykket forutsetter at dødeligheten i framtiden vil være akkurat som i 2022, blir dette kun en beregning.
  • Likevel er slike beregninger nyttige for å sammenligne ulike år og ulike land.
  • Gjennomsnittlig forventet levealder i Norge er nå nesten 84 år.

Kilde: FHI

Levealder fulgte vaksinering

Ifølge studien kunne forskerne tydelig se sammenhengen mellom vaksinering mot koronaviruset – og utviklingen i helsesituasjon og levealder.

Høyest andel vaksinering i befolkningen var det i Vest-Europa. Lavest var den i de tidligere kommunistlandene i Øst-Europa.

Bulgaria er landet med aller lavest vaksinedekning og aller størst reduksjon i levealderen under pandemien.

Russland vet vi altså lite om.

Alder og kjønn

Enda tydeligere blir dette mønsteret når forskerne i tillegg ser på aldersgrupper.

I flere land med høy koronadødelighet, så lyktes man nokså tidlig å vaksinere en høy andel av befolkningen over 80 år. Etter dette gikk den forventede levealderen (LE) for denne aldersgruppen nesten helt tilbake til det normale i sterkt koronarammede land som USA og Nederland.

Det samme skjedde ikke hos yngre voksne aldersgrupper, der en mindre andel lot seg vaksinere.

I et land som USA økte i tillegg kjønnsforskjellen i levealder (LE) med nesten et helt år i 2021.

Forskerne er klare på at koronapandemien er det alvorligste dødelighetssjokket verden har opplevd siden 2. verdenskrig. Manglende data gjør at vi vet lite om dødeligheten i Afrika. Heller ikke Kina vet vi noe om på grunn av at landet tilbakeholder data.

2020 var verste år siden krigen

Forskerne bak denne studien har sammenlignet endringer i forventet levealder helt tilbake til år 1900.

Slik ser de hvordan årene mellom 1900 og 1945 var preget av flere dødelighetssjokk.

Mest alvorlige var spanskesyken i 1917 og 1918 og deretter en ny alvorlig influensa i 1929. Krigen 1940-1945 reduserte også levealderen i flere land.

Men de siste godt og vel 70 årene finner ikke forskerne noen år med tilsvarende dødelighetssjokk.

Før vi altså fikk koronaåret 2020.

I USA og i flere østeuropeiske land ble også 2021 et år med store helseutfordringer på grunn av viruset. Lav vaksinedekning bidro etter alt å dømme til dette.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder og referanser:

Jonas Schöley m.fl: «Life expectancy changes since COVID-19», Nature human Behaviour, oktober 2022.

The Economist: «In America and eastern Europe, covid-19 got worse in 2021», 20. oktober 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS