- Ensom ulv kan ikke gjenskape viruset

Forskning som viser hvordan dødelig fugleinfluensa lett kan smitte mellom mennesker, har skapt frykt for bioterror. Professor mener faren for misbruk er minimal, og nå publiseres også den andre av de to omdiskuterte studiene.

Ron A.M. Fouchier. (Foto: Levien Willemse)
Ron A.M. Fouchier. (Foto: Levien Willemse)

Det nye arbeidet publiseres i dag i tidsskriftet Science.

Resultatene viser at det fryktede H5N1-viruset endrer egenskaper og smitter annerledes, når viruset manipuleres og senere overføres mellom pattedyr (ildere) ved pusting, hosting eller nysing.

Kunnskap om genetiske endringer hos virus ved pandemier som Spanskesyken (1917-18), er benyttet i forsøkene.

De er gjennomført i laboratorier med strenge regimer for biosikkerhet.

- Det skal bare 5-10 endringer til i noen få gener av viruset før dråpesmitte mellom små pattedyr er et faktum.

Det opplyser Ron A. M. Fouchier, professor i molekylær virologi ved Erasmus Medical Centre i Nederland, i et videointervju fra Science/AAAS.

Se hele intervjuet lenger ned i artikkelen.

Kan utvikles naturlig

Funnet understreker risikoen for at lignende virus som det forskerne laget, kan utvikle seg naturlig, og forårsake en pandemi blant mennesker, påpeker Fouchier og kollegene.

Nettopp en verdensomspennende influensapandemi med høy dødelighet vil være en av de største helsetruslene mot verdens befolkning.

Dette er bakteppet for at Fouchier og mange andre virologer verden over legger ned en stor forskningsinnsats på feltet.

- Ved å vite hva slags endringer og trekk vi må se opp for hos influensavirus, kan vi klare å utrydde virus som utgjør en trussel mot oss mennesker.

- Vi kan også bedre vurdere effekter av vaksiner og medisiner mot virus, før de dukker opp, sier han i intervjuet.

Oppstyret

Jakten på nye og viktige svar i frontlinjen av influensaforskningen har skapt mye oppstyr.

To forskergrupper som jobbet uavhengig av hverandre, skulle vise seg å komme til omtrent identiske resultater.

Den første rapporten, som også beskrev overføringen med dråpesmitte, ble offentliggjort i Nature i mai, etter først å ha blitt holdt tilbake.

Amerikanske myndigheter ba om at visse detaljer fra forskernes arbeid skulle sensureres for offentligheten.

Dette ble begrunnet med en frykt for at informasjon i studiene kunne misbrukes dersom den havnet i hendene på terrorister eller andre kriminelle.

Senere kom 39 forskerne på banen og erklærte pause for å debattere og forklare risikoer og nytteverdier ved arbeidet.

Les mer om dette i Nature

- Vanskelig for andre å bruke

Fouchier mener at risikoen for misbruk av resultatene er minimale, og at viruset de har laget oppbevares trygt.

- Det er usannsynlig at en ensom ulv vil kunne klare å utføre det samme som vi har klart i laboratoriet, sier Fouchier.

Han mener dessuten at det vil være vanskelig for andre å nyttiggjøre seg opplysningene som de legger fram i dag.

- Forskningen vår er utført i et svært sikkert miljø, det trengs veldig gode virologer for å klare dette.

Det understrekes videre at publiseringen av resultatene skjer i overensstemmelse med National Science Advisory Board for Biosecurity og Verdens helseorganisasjon. 

Høy dødsrate

Samtidig antyder resultatene at dagens tilgjengelige vaksiner og antivirale medisiner er effektive mot H5N1, når den gis til gnagere, og at dette også kan være tilfelle for mennesker.

Men som så ofte før kreves mer forskning for å få bekreftelser, og dette er et område der uventede endringer kan skje.

Virus er uforutsigbare, og fykten for selve sykdommen fugleinfluensa er på ingen måte ubegrunnet.

Dødeligheten er for eksempel mye høyere enn ved svineinfluensaen. Rundt halvparten av de relativt sett få mennesker som har fått fugleinfluensa, er døde. 

- Den varianten vi har skapt er ikke spesielt dødelig, og smitter heller ikke veldig lett, til tross for at det skjer via dråpesmitte

- Det er usannsynlig at viruset, selv om det skulle ha komme ut av laben, ville ha forårsaket et massivt utbrudd hos mennesker, sier Fouchier i intervjuet.

Ron A.M. Fouchier om H5N1 og dråpesmitte


(Video gjengitt med tillatelse fra Fouchier/ Marmelstein/ Schaareman)

Har allerede to av mutasjonene

En annen studie i dagens Science viser at flere eksisterende varianter av H5N1 allerede har to av mutasjonene som kreves for at dråpesmitte mellom pattedyr skal etableres.

Resultater av denne analysen viser blant annet at slike virus kun trenger ytterligere tre endringer av sine egenskaper for å kunne minne om viruset i den nye studien.

Så er spørsmålet hvor stor sannsynligheten er for at slike virustyper vil klare å utvikle seg naturlig ute i naturen.

Det er umulig å beregne graden av sannsynlighet for noe slikt. Samtidig kan ett vertspattedyr være tilstrekkelig, påpeker de.

Referanser:

Airborne Transmission of Influenza A/H5N1 Virus Between Ferrets, by S. Herfst; E.J.A. Schrauwen; M. Linster; S. Chutinimitkul; E. de Wit; V.J. Munster; E.M. Sorrell; T.M. Bestebroer; D.J. Smith; G.F. Rimmelzwaan; A.D.M.E. Osterhaus; R.A.M. Fouchier; D.F. Burke; D.J. Smith; D.J. Smith.

The Potential for Respiratory Droplet–Transmissible A/H5N1 Influenza Virus to Evolve in a Mammalian Host, by C.A. Russell; J.M. Fonville; D.F. Burke; S.L. James; L. Katzelnick; A. Mosterín; D.J. Smith, et al.

Powered by Labrador CMS