Oppfatningen om at eldre ikke er mest utsatt for sykdom i den nye influensaepidemien, styrkes ytterligere i ny studie. Tendensen med klart flest unge smittede viser seg også i Norge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
68 prosent av de 76 som var smittet per 15. juli, er under 30 år, opplyser Folkehelseinstituttet.
I USA, som har flest smittede på verdensbasis (flere enn 37 000) ,er majoriteten av de smittede i alderen 5-24 år. Ingen over 64 år har dødd av sykdommnen i USA, ifølge nettsiden til Centers for Disease Control and Prevention.
Personer som var i live under Spanskesyken i 1918, altså de over 90 år, har sannsynligvis best forsvar mot dagens Influensa A, også omtalt som svineinfluensa.
Det rapporterer forskere i en studie i Nature, melder tidsskriftets nettsted.
I tillegg antyder Nature-studien at folk over 60 år, som ikke levde under 1918-pandemien, også kan ha fått en smule beskyttelse ved å ha vært utsatt for liknende virus som sirkulerte på 1920-1950-tallet.
Dette til tross for at eksponering for Asiasyken og Hong Kong-syken, ikke har vært nok til å skape produksjon av antistoffer i blodet som tar knekken på dagens virus.
Påviste antistoffer
- En mulig forklaring kan være at selv antistoff som ikke fullt ut klarer å nøytralisere et virus, likevel kan gi en viss beskyttelse mot en infeksjon, sier virolog Earl Brown ved University of Ottawa, Canada, til Nature.
En studie i Morbidity and Mortality Weekly Report har tidligere vist at tre av ti personer over 60 år hadde antistoffer i blodet som reagerte med det nye H1N1-viruset.
I gruppen 18-64 år var andelen lavere enn én av ti (9 prosent), mens ingen av barna hadde antistoffene.
Dagens H1N1-virus ser altså ut til å ha noen likhetsrekk med 1918-viruset, uten at dette gir endelige svar på hvordan pandemien vil utvikle seg videre.
I en studie i tidsskriftet Science i mai beregnet for eksempel forskere en dødelighet på 0,4 prosent for Mexico, altså at fire av 1 000 smittede der dør.
I så fall snakker vi om omtrent samme dødelighet som ved vanlig sesonginfluensa i Norge.
Men; siden kun en liten gruppe har restimmunitet mot H1N1-viruset, kan langt flere bli smittet av Influensa A her i landet, enn de rundt 250 000 som rammes av den årvisse sesongvarianten. Klar tendens
Nær sagt helt siden starten på utbruddet av H1N1-viruset i vinter, har det vært en tydelig tendens at ungdom og unge voksne rammes i vesentlig større grad enn den eldre garde.
Dette er et uvanlig mønsker hva angår influensa, siden slike virus gjerne rammer personer med et nedsatt immunforsvar mer og hardere - og eldre langt oftere befinner seg i denne kategorien.
De rundt 1 000 som dør hvert år i Norge av sesonginfluensa, er i all hovedsak gamle mennesker, eller andre personer med betydelig nedsatt immunfunksjon.
I den tidligere nevnte Science-studien, fant forskerne også at barn i en landsby i Mexico hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å bli smittet som voksne. 61 prosent av de under 15 år ble smittet, mens andelen var 29 for resten.
Annonse
Forskerne mente dette antyder at en del voksne som har levd lengre, har vært utsatt for flere influensavirus, og dermed har en viss beskyttelse.
Kan ta tid
Ifølge Natures nettutgave bekymrer eksperter seg for at det nye influensaviruset kan få nye egenskaper som gir økt dødelighet når mennesker smittes.
Mange har spurt seg hva som vil skje over sommeren, da tiden for den vanlige sesonginfluensaen nærmer seg, Svaret er at ingen kan vite helt sikkert.
Det kan ta tid før H1N1-viruset slår til med full tyngde. En mild start er ingen garanti for en mild fortsettelse.
En studie som nylig ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) viser at virusene fra de tre verste pandemiene på 1900-tallet; Spanskesyken, Asiasyken (1957-58) og Hong Kong-syken (1968) ikke oppstod plutselig.
De respektive virusene kan ha sirkulert i årevis før de rammet som hardest.
Gavin Smith og kolleger har blant annet funnet at gener fra spanskesyke-viruset sirkulerte i griser, og muligens også mennesker, så tidlig som i 1911. Les mer i artikkelen Dating the emergence of pandemic influenza viruses.
Forskerne mener det er usannsynlig at fugler overførte smitten kort tid før Spanskesyken rammet verden. Minst 20-50 millioner døde, noen beregninger antyder opp mot 100 millioner døde på verdensbasis.
- Systematisk overvåking nøkkelen
- Dette bare forsterker tanken om at systematisk overvåking, ikke kun av mennesker, men også andre pattdyr og fugler, er nøkkelen til å identifisere mulige varianter av influensavirus som kan bli til pandemier.
Det sier Raul Rabadan ved Columbia University College til Nature news i en kommentar til studien.
Annonse
Analyser fra i vår har ellers vist at den nye H1N1-viruset mangler mange av egenskapene som har gjort utbrudd tidligere i historien langt mer dødelige.
