Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
10 millioner barn hvert år
På tross av at vi vaksinerer oss, er det fortsatt 10 millioner barn som får meslinger hvert år, og 120 000 som dør av sykdommen verden over.
De siste årene har forekomsten økt enkelte steder, fordi folk hopper over vaksinen.
Med meslingvirusets smitteferdigheter tatt i betraktning, kan dette være et valg som fort får konsekvenser.
Folkehelseinstituttet regner ikke med at det fremdeles finnes meslingvirus som bor fast i Norge.
De kan likevel dukke opp unntaksvis som sporadiske importerte tilfeller gjennom personer smittet i utlandet.
- Dette kan føre til mindre utbrudd i lokale miljøer med lommer av uvaksinerte barn, ofte med tilknytning til antroposofiske eller andre livssynsmiljøer, skriver Folkehelseinstituttet.
I år har det for eksempel vært et utvrudd med tilfeller hos uvaksinerte barn i flere bydeler i Oslo.
Han har ledet en undersøkelse av hvorfor noen luftveisvirus sprer seg raskere enn andre.
Meslinger forårsakes av en slemming kalt morbillivirus.
Denne ugagnskråka overføres ved dråpesmitte, som betyr at den kan finnes i store mengder i spytt, og sprer seg for eksempel når vi hoster eller nyser.
Dette med dråpesmitte er ikke noen original strategi for et virus.
Det spesielle med morbillivirus er det som skjer etter at de for eksempel har trengt inn i kroppen gjennom overflatevevet i luftveiene.
Da legger de ut på en ferd gjennom hele kroppen, før de strategisk tyter ut igjen i luftrøret, hvor de provoserer fram en hoste som bærer dem videre.
Forskerne har lenge lurt på hvordan viruset fant veien tilbake til luftveiene.
nectin-4
- For å komme seg inn kan meslingviruset først kapre immunceller som patruljerer lungene. Deretter reiser det med andre immunceller ut til hele kroppen, sier Cattaneo i en pressemelding fra Mayo Clinic.
Denne ferden går gjennom lymfesystemet, hvor viruset formerer seg i rasende fart. Og så kommer trikset:
De infiserte immuncellene leverer sin last spesifikt til de cellene som uttrykker proteinet nectin-4.
- Utrolig nok finnes slike celler i luftrøret. Dermed kommer viruset ut fra verten akkurat der det behøver for å legge til rette for smitte, sier Cattaneo.
Sammen med kollegaene har han undersøkt makake-aper infisert med meslingvirus.
Behandlingsvaksine
Oppdagelsen er interessant i seg selv, men kan også ha betydning for fremtidige kreftvaksiner.
Nectin-4 er nemlig sterkt uttrykt ved kreft i eggstokkene, brystene og lungene, og opptrer som en markør for disse sykdommene.
For tiden gjøres det forsøk med meslingvaksiner mot kreft, fordi viruset liker å formere seg i kreftceller, og kan benyttes i angrep mot svulstene.
Meslingvirus går direkte mot nectin-4, og kan derfor være mer effektive til å behandle pasienter med krefttyper som uttrykker dette proteinet.
Annonse
De nye funnene antyder derfor at det kan være viktig å undersøke uttrykket av nectin-4 i studier som tester meslingvirus som kreftbehandling.
Mange forskere tror at en strategi med behandlingsvaksiner vil være et mer skånsomt alternativ enn strålebehandling og cellegift.
