Likevel viser en ny amerikansk undersøkelse at antibiotika skrives ut i over 80 prosent av tilfellene med akutt bihulebetennelse.

– Vi ligger nok litt lavere enn det i Norge, men skriver nok ut antibiotika i rundt 60 prosent av tilfellene med akutt bihulebetennelse, sier Morten Lindbæk.

Han er ekspert på bihulebetennelser og professor i allmennmedisin ved Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han egen praksis og leder Antibiotikasenteret for primærmedisin.

– Sterkt omdiskutert

– Jeg er enig i at antibiotikabruken er alt for høy i de amerikanske undersøkelsene. Effekten av antibiotika på bihulebetennelse er sterkt omdiskutert, sier han.

– Det er gjort noen undersøkelser som tyder på at det er snakk om en bakteriell betennelse i maksimum halvparten av alle tilfeller av akutt bihulebetennelse.

– Dessuten er det mange som blir friske av seg selv, selv om det er snakk om en bakteriell infeksjon, sier Høiby.

Dermed er det gode muligheter for å kutte ned på antibiotikaforbruket.

21 prosent

Den amerikanske undersøkelsen viser at antibiotika skrevet ut i forbindelse med bihulebetennelse sto for hele 21 prosent av alle antibiotikaresepter til voksne pasienter, og ni prosent av antibiotikareseptene til barn.

Forskerne bak studien mener legene muligens tror at antibiotika er effektivt fordi pasientene ble bedre når de fikk medisinene - mens symptomene kanskje hadde blitt borte av seg selv, uten behandling.

Et overforbruk av antibiotika er veldig problematisk fordi det fører til at de slemme bakteriene etter hvert blir motstandsdyktige mot medisinene - de utvikler såkalt antibiotikaresistens.

Det kan føre til at medisinene får dårligere virkning når det virkelig er snakk om en alvorlig infeksjon.

Vente og se

For legen kan det være vanskelig å avgjøre om det er riktig å skrive ut antibiotika med en gang. Lindbæk har vært med på å utvikle en ny strategi kalt “vent og se-resept”.

– I de tilfellene hvor legen er usikker på om betennelsen skyldes bakterier eller virus, går dette ut på at han likevel skriver ut en resept, men at pasienten får beskjed om å vente i noen dager og se om han eller hun blir bedre før resepten hentes ut, sier Lindbæk.

– Problemet er at diagnostikken er vanskelig. Mange av bihulebetennelsene skyldes virus - men det å finne ut hvilke som skyldes virus er ganske vanskelig, sier han.

– En liten blodprøve kan være en god veileder, men det er ikke noen fasit for å bestemme om det finnes en bakteriell infeksjon i kroppen, sier Lindbæk.

– Å stille diagnosen bakteriell bihulebetennelse er derfor vanskelig, sier han.

Kroppen reparerer seg selv

Det har imidlertid vist seg at selv om man har påvist en bakteriell infeksjon, er kroppens evne til å bli frisk på egen hånd rimelig god hos de aller fleste.

– Ved alle tilfeller av bihulebetennelse kan man trygt se an om det går over av selg selv - det gjelder for så vidt også bakteriell halsbetennelse og ørebetennelse.

– Argumentene er stadig sterke for å være tilbakeholdne med antibiotika, sier Lindbæk.

– Vi pleier å si at fra symptomene starter - ofte begynner det med forkjølelse, så får man kanskje bihuleplager i tillegg - kan man godt vente og se i minst en uke, sier han.

Resistens

Lindbæk får støtte fra overlege Arne Høiby ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

– I dag leter man med lys og lykte for å finne områder hvor antibiotika brukes unødvendig, siden totalforbruket av antibiotika er en vesentlig faktor for resistensutvikling, sier han.

Han poengterer imidlertid at legene må være på vakt for infeksjoner som kan utvikle seg til noe alvorlig.

– Det er veldig galt å si at “dette er ikke noe å bry seg om, det er bare et virus”. Man må forklare at det meget sannsynlig er snakk om en virusinfeksjon, men at pasienten må ta kontakt med legen igjen om det skulle bli verre, sier Høiby.

– Kan gå riktig galt

– Det finnes øvre luftveisinfeksjoner som skyldes bakterier, som kan utvikle seg til blodforgifting og hjernehinnebetennelse. Det må være et system for å fange opp dette også, sier han.

– Vi har sett flere tilfeller av at legen har sagt at detter er bare virus, men så er det noe mer alvorlig på gang. Om pasienten da ikke er oppdratt til å ta ny kontakt, kan det gå riktig galt, sier Høiby.

– Men det tar ikke vekk hovedpoenget når det gjelder bihuler, at det som oftest er snakk om en er viral infeksjon i begynnelsen.

– Skal være skikkelig gevinst

– Det er en veldig etterspørsel fra pasientens side, for å få en eller annen behandling. Legen må bruke mye tid på å forklare at “dette trenger vi ikke å gjøre noe med”.

– Det er selvfølgelig mye mindre arbeidskrevende å dele ut en lapp hvor det står noe pasienten ikke skjønner, sier Høiby.

– Leger skal til enhver tid tenke på at det skal være en skikkelig gevinst ved å bruke et medikament før de skriver det ut.

– Dette er noe vi aldri blir ferdig med å terpe på og diskutere. Å kunne minske antibiotikaforbruket er viktig - det betyr at resistensproblemet blir mindre på sikt, sier Høiby.