Australske forskere har funnet 214 tidligere ukjente virus som skjuler seg inne i frosker, fisker og andre virveldyr. Forskerne mener at virus som kan smitte oss med vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa, har fulgt oss og andre virveldyr helt siden vi enn gang ble til. De var inne i menneskets fjerne forfedre da de for flere hundre millioner år siden krabbet fra havet og opp på land. (Bilde: Colourbox)

Sykdomsskapende virus kan ha vært med oss siden vi ble til

Frosker, fisker, salamandere og andre virveldyr har mer sykdomsskapende virus i kroppen enn forskere trodde. Disse virusene kan ha fulgt oss helt siden vi ble til, mener australske forskere.

– Spesielt fisk inneholder en forbausende stor variasjon av virus.

– Så å si alle typer virus som finnes hos pattedyr har vi nå også funnet hos fisk, sier Eddie Holmes som er forsker ved University of Sydney i Australia.

– For første gang kan vi definitivt slå fast at RNA-virus er mange millioner år gamle og at de har eksistert helt siden de første virveldyrene oppsto.

RNA-virus er den vanligste klassen virus som kan gi sykdom hos mennesker, blant annet forkjølelse og influensa. Dette viruset bruker arvestoffet RNA som materiale, i motsetning til andre virus som bruker DNA som genetisk materiale.

Flere millioner ukjente virus

Holmes og kollegene hans undersøkte 186 ulike virveldyr, både slanger, skilpadder, firfisler, salamandere, fisker og en rekke andre dyr.

Tidligere har forskere på jakt etter virus i dyreverdenen stort sett konsentrert seg om å lete hos mennesker og andre pattedyr, samt hos fugler.

Virusene de fant fordelte seg på nær sagt alle virusgrupper som man vet kan skape infeksjoner hos virveldyr.

Forskerne fant 214 nye virus som aldri er blitt oppdaget tidligere. Virusene ble funnet hos friske dyr.

De mener at det trolig finnes flere millioner andre virus der ute i dyreverdenen som vi ennå ikke kjenner til. 

Virus er like, men likevel spesialiserte

Forskerne synes det er påfallende hvordan virus som kan som smitte oss mennesker med både forkjølelse, influensa og flere andre sykdommer, finner mer eller mindre sin like hos andre virveldyr.

Sykdommer som forkjølelse, influensa, hepatitt C og ebola kan ha oppstått for mange hundre millioner år siden. Denne studien viser ifølge forskerne at det finnes langt flere virus der ute i dyreriket enn forskere har vært klar over. Denne kunnskapen kan kanskje gjøre oss bedre forberedt på nye smittsomme sykdommer som kan bevege seg fra dyr til mennesker, slik hiv/aids og Ebola har gjort. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Men vi behøver ikke å få panikk.

Vi får neppe ebola eller andre virussykdommer fra fisk. Mennesker og fisk er nemlig svært ulike dyr. Og virusene har utviklet seg og spesialisert seg sammen med vertsdyret sitt gjennom millioner av år.

Forskerne bak denne studien konkluderer med at virusene som kan ramme oss moderne mennesker i dag, antakelig fulgte med de aller første forfedrene våre som krabbet opp på land for flere hundre millioner år siden.

Men et virus som for eksempel kan gi en fisk influensa, er spesialisert til å gjøre nettopp det.

Dermed er det lite sannsynlig at et slikt virus kan smitte på tvers av arter og gjøre mennesker syke.

Fire ting å vite om virus:

  • Virus er genetisk materiale som kan reprodusere seg selv, men som er helt avhengig av å gjøre det inne i en levende celle. En rekke livsnødvendige prosesser er viruset nemlig ute av stand til selv å utføre. Det er en diskusjon om et virus kan kalles en levende organisme.
  • Det er når virus trenger inn i og ødelegger celler at vi blir syke.
  • Antibiotika hjelper ikke mot virussykdommer, bare mot sykdommer som skyldes bakterier. Kroppen må selv ta knekken på virussykdommer.
  • Men det kan vi hjelpe kroppen med. Mange virussykdommer går det an å vaksinere seg mot.

Vil du vite mer om virus, så les forskning.no-journalist Arnfinn Christensen sin morsomme og lærerike artikkel:

Den finner du her: Vår venn viruset

Referanser:

Mang Shi m.fl: «The evolutionary history of vertebrate RNA viruses», Nature, februar 2018. Sammendrag.

Pressemelding fra The University of Sydney.

Powered by Labrador CMS