Å snakke med barna om fugleinfluensa

Hva skal du fortelle barn om fugleinfluensa? Det er viktig å lytte til hvilke spørsmål barna sitter med, oppklare misforståelser og redusere unødvendig angst. Her er noen tips.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er det noen ting det er veldig viktig å formidle til barna:

1) Fugleinfluensa er en sykdom hos fugler. Den er farligst for høner og kalkuner, men det er vanlig at også ender, gjess og svaner kan smittes og bli syke.

2) Det er svært sjelden at fugleinfluensa smitter til mennesker. Det har skjedd i noen få tilfeller i andre land, med mennesker som har vært i nær kontakt med smittede dyr.

3) Det er noen ting man kan gjøre for å beskytte seg selv. Unngå kontakt med døde og syke fugler eller fugleskitt. Man skal ikke ta på fuglene.

Man bør heller ikke oppholde seg på steder der det kan være mye fugleskitt. Barn bør varsle foreldre eller andre voksne dersom de ser død eller syk fugl.

De kan ringe Mattilsynet på nummer 06040, så de kan hente fuglen og ta dem med til laboratoriet for å sjekke om den er syk.

"Barn bør forklares at de ikke skal gi fuglene mat rett fra hånden."

4) Man trenger ikke å slutte å mate fuglene. Det er ikke farlig å gi småfuglene mat på fuglebrett eller å kaste mat til ender og duer i parken, men man skal ikke gi fuglene mat fra hånden eller ta på dem.

Dessuten er det viktig å vaske hendene godt når man har vært et sted hvor det er mange fugler.

- Veldig trist for fuglene

- Jeg ville sagt til barna at dette er noe som er veldig trist for alle fuglene. Barn syns synd på dyr, og det gjør de på en måte med rette, sier Helen Johnsen Christie.

Hun er direktør ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion øst og sør.

- Jeg ville også sagt at det er veldig sjelden mennesker kan bli smittet av dyr, men at det kan skje, og at vi derfor må være forsiktige og ikke ta på dem. Vi kan fortsatt mate dem, men ikke komme borti dem.

Maten vår

- Jeg ville forklart at vi må passe godt på at sykdommen ikke smitter over fra villfuglene til hønene, fordi de er maten vår, og vi vil ikke at maten skal være syk. I noen land har de måttet slakte mange av hønene, og det er kjempesynd hvis man må slakte mange dyr fordi de har begynt å bli syke og det smitter sånn.

- Dessuten ville jeg sagt at det er viktig å vaske hendene godt hvis vi for eksempel har plukket opp en fjør ute, sier Christie.

Hun forklarer at hun ville snakket i et rolig og sikkert tonefall.

- Som for eksempel når det er tordenvær ute og du vil berolige barnet. Du kan ikke garantere at lynet ikke slår ned, men du vil ikke begynne å legge ut om alle farene, sier Christie.

- Viktig å si at vi har kontroll

Hun vektlegger at barn er veldig avhengige av hva som signaliseres fra voksenverdenen. Dersom det signaliseres frykt og hysteri, så smitter det.

Signaliseres det at dette er noe vi har kontroll på, så smitter det også.

- Her er det viktig å si at dette har vi kontroll på, og at vi er godt forberedt, sier Christie.

Overfores med informasjon

- Vi er litt redde for at barn overfores med informasjon som de ikke trenger. De plukker opp ting i media veldig fort. Det de plukker opp i media trenger de ofte en forklaring på, fordi denne informasjonen ikke er beregnet på barn, sier Grete Anita Dyb, seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

- Barn kan bli redde når de hører om noe i media. De forstår kanskje for lite, og kan ikke abstrahere på samme måte som voksne kan. De oppfatter situasjonen fra sitt eget ståsted, og tror at det gjelder like mye for dem som for et barn i et smittet område, sier Dyb.

- Forståelsen av situasjonen er selvsagt avhengig av barnas alder. Barn på barneskolen trenger først og fremst å vite at man gjør det man kan for at ikke flere skal bli syke. Barn rundt 5. og 6. klasse vil også forstå hva en epidemi er, blant annet fordi de har mer historisk kunnskap.

Lytteberedskap

- Det er viktig med det vi kaller lytteberedskap. Du bør høre på barnet og finne ut hva ditt barn er opptatt av. Det er ingen grunn til å dytte på barna informasjon om pandemier uten videre. Dersom de er opptatt av det må de få en forklaring, og da må de få den på det utviklingsnivået de er, sier Dyb.

- Når det fokuseres så massivt på dette i media, regner jeg med at de fleste barn lurer på det. Derfor må lærerne og de barnehageansatte ha en veldig aktiv lytteberedskap i forhold til barna, finne ut hva de er opptatt av, og korrigere feiloppfatninger ut fra det den enkelte trenger.

- En god regel er å bruke ørene like aktivt som munnen, når du jobber med barn, sier Dyb.

Hysteri

Christie mener det er typisk for Norge at vi er veldig redde for at barna skal bli redde for ett eller annet slemt som kan skje her.

- Jeg kjenner krigsområder, og de fleste barn i verden lever med et mye høyere farenivå enn norske barn kommer i nærheten av. Men det er mer hysteri i Norge for at barn skal bli redde. Faren er så fjern, og beskyttelsen er så stor, sier Christie.

- Vi gjør det til et tabloid poeng at barn kan bli redde. Vi må la være å bli hysteriske på våre barns vegne, vi må berolige dem. Det gjør foreldre i langt uroligere forhold enn det norske barn lever opp i.

- Det er de voksnes oppgave å si at vi skal være her og passe på deg. Ikke å selv skru hysteriet opp, sier Christie.

Ting barn vil spørre om

Kunnskapsdepartementet nevner også andre ting som det er typisk at barn vil stille spørsmål om. Her er noen av dem:

Drikkevannet: Man kan ikke få fugleinfluensa av vannet i springen.

Å spise kylling:Man kan ikke bli smittet av å spise kyllingkjøtt eller egg.

Fugler i bur:Det er veldig små sjanser for at undulater eller papegøyer i bur skal bli syke, men at man bør vaske seg på hendene både før og etter at man har vært i kontakt med fuglen.

Fugler i bur bør holdes innendørs og ikke settes slik at de kan komme i kontakt med ville fugler.

Katter:Det er veldig sjelden at katter blir smittet og syke, men det har skjedd i andre land. Norske katter er i kontakt med småfugler, men det er liten sjanse for at småfuglene skal være smittet.

Det er derfor liten risiko for at mennesker skal bli smittet av katter. Likevel er det lurt å vaske hendene etter kontakt med katteavføring eller spytt fra katter.

Dersom katten bringer inn døde fugler, bør disse kastes på vanlig måte i søppelet. Bruk et papirhåndkle, en plastpose eller lignende når man håndterer den døde fuglen, og vask hendene godt etterpå. Barn bør ikke røre fuglen.

Man kan også henge en liten bjelle rundt halsen på katten, så den skremmer bort småfuglene.

Hunder:Det er ikke rapportert at hunder er blitt syke eller har smittet andre hunder eller mennesker.

Villfuglene:Det er hovedsakelig fuglearter som opptrer i større antall i våtmarksområder som har representert den viktigste smittefaren i land der fugleinfluensa er påvist.

Aktuelle fuglearter er hovedsakelig i gruppene gjess, ender, svaner og vadefugler. Smitte via kråke- og spurvefugler har imidlertid også vært rapportert i Japan, men det er uvisst om disse vil kunne representere et problem i Norge.

Når smitten kommer hit

Kunnskapsdepartementet har også skissert forklaringer man kan gi barna dersom smitte blir påvist hos tamfugl i Norge.

Dersom politiet må sperre veien nær gårder hvor de har fugler med fugleinfluensa, forklares dette med at sykdommen er veldig smittsom for høner, kalkuner og gjess.

Området sperres av slik at folk ikke skal dra inn på gården og kanskje ta med seg smitte videre til andre gårder. Dersom noen tråkker i fugleskitt fra syke fugler, og senere bruker de samme støvlene på en gård hvor det er friske fugler, kan de friske fuglene bli smittet.

Dersom mange dyr må avlives, forklares dette også med at sykdommen er veldig smittsom. Det blir derfor stor sannsynlighet for at flere av fuglene på gården er blitt smittet. For å unngå smitte, er det nødvendig å avlive alle med en gang.

Lenker:

Skolenettet: Informasjon om fugleinfluensa til skoler og barnehager
Kunnskapsdepartementet: Informasjon til skoler og barnehager om fugleinfluensa
Mattilsynet: Fugleinfluensa
Nasjonalt folkehelseinstitutt: Fugleinfluensa
Veterinærinstituttet: Fugleinfluensa
Sosial- og helsedirektoratet: Pandemi
Verdens helseorganisasjon (WHO): Faktaark om fugleinfluensa
WHO: Avian Influenza
WHO: Current WHO phase of pandemic alert
WHO: Avian influenza: assessing the pandemic threat

Powered by Labrador CMS