Virus hoppet mellom menneske og ape

For første gang har et adenovirus, som blant annet kan forårsake lungebetennelse, beveget seg mellom menneske og ape. Men hvem hadde det først?

Publisert
Titiape av typen Callicebus cupreus (Foto: Tony Hisgett/Wikimedia Creative Commons)
Titiape av typen Callicebus cupreus (Foto: Tony Hisgett/Wikimedia Creative Commons)

Virus

Virus er en type mikroorganisme som forårsaker infeksjoner.

Et virus er avhengig av en vertcelle for å kunne formere seg, fordi det ikke har eget stoffskifte.

Virus har skylden for alt fra forkjølelser og vorter, til alvorlige sykdommer som ebola, HIV/AIDS og fugleinfluensa.

Eksempler på forskjellige virusfamilier er herpesvirus, parvovirus, papillomavirus og adenovirus.

Adenovirus, eller adenoviridae, omfatter mer enn 100 ulike arter, hvorav minst 55 finnes hos mennesker. De kan gi akutte infeksjoner i luftveiene, ofte med betennelse i halsmandlene, svelget og øyets slimhinner.

Adenovirus kan fremkalle svulster hos noen dyr, for eksempel hos hamster, og har derfor vært brukt som forskningsmodeller i kreftforskningen.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon

Adenovirus er en type virus som smitter mange typer pattedyr – både rotter, aper og oss mennesker kan rammes av det. Adenovirus kan forårsake alt fram mild influensa til diaré og lungebetennelsen.

Som regel har de forskjellige artene av adenoviruset holdt seg til én art, og kun smittet mellom artsfeller, men nå er den barrieren brutt:

I et laboratorium ved University of California San Francisco (UCSF) ble både en forsker og en gruppe titaper, som lever i Sør-Amerika, smittet av det samme adenoviruset. Dette er første gangen et slikt virus hopper mellom aper og mennesker.

Dødelig for apene

Sykdomsutbruddet skjedde i 2009, og ble langt mer alvorlig for apene enn for menneskene.

23 titiaper ble smittet, utviklet lungebetennelse, og 19 av dem døde som følge av viruset. Det ga en dødelighet på hele 83 prosent.

Omtrent på samme tid som viruset brøt ut blant apene, ble også en av forskerne som arbeidet med de syke apene dårlig. Forskeren fikk feber, kulderier og hostet, og var syk i rundt fire uker. I tillegg ble to av forskerens familiemedlemmer også syke, uten at de hadde vært i kontakt med apene.

Alle de tre menneskene ble friske igjen av seg selv, uten medisinsk intervensjon. Om det var forskeren som smittet apene, eller apene som smittet forskeren, er det foreløpig umulig å si noe om.

– Det har vært antydet tidligere at adenovirus kan bevege seg mellom arter, men dette er den første studien som dokumenterer dette samtidig som det skjer, sier Charles Chiu, leder av UCSF Viral Diagnostics and Discovery Center, hvor studien kommer fra, i en pressemelding.

Startet verken hos mennesker eller titiapene

Sannsynligvis er viruset som tok livet av apene, og som har fått navnet TMAdV (titi monkey adenovirus) en helt ny art, og svært forskjellig fra andre adenovirus som har smittet enten mennesker eller aper tidligere.

Bare 56 prosent av DNAet til TMAdV er det samme som DNAet til den nærmeste virusslektningen vi kjenner til. Til sammenligning deler mennesker og griser cirka 90 prosent av hverandres DNA.

– Dette er åpenbart en ny type adenovirus, og det er ganske forskjellig fra alt vi har sett tidligere, sier Chiu.

Forskerne tror ikke viruset oppstod blant verken mennesker eller titiaper, men heller hos en eller annen ukjent tredje art. Siden viruset ga en så uvanlig høy dødelighetsrate hos titiapene, er det ikke sannsynlig at apene er den originale verten.

Viruset har heller ikke vært rapportert om tidligere blant mennesker, noe som sannsynligvis ville ha skjedd dersom vi var opphavsmannen.

– Vi vet fortsatt ikke hvilken art som er virusets naturlige vert, sier Chiu.

Fra øst til vest?

Fordi det tok flere måneder før forskerne ved laboratoriet fant koblingen mellom de syke apene og de syke menneskene, kunne de ikke lenger teste om det var samme virus som hadde rammet begge arter direkte.

Løsningen ble å analysere antistoffene, en type proteiner immunforsvaret produserer for å bekjempe et spesifikt virus. Antistoffene blir vanligvis i kroppen i mange måneder etter at viruset er bekjempet, og de er derfor en markør som viser hvilket virus som herjet systemet.

Forskerne fant antistoffer mot TMAdV-viruset hos både apene, forskeren som ble smittet, og ett av de to familiemedlemmene som ble syke. Undersøkelsene viste at også en frisk rhesusape, en apeart som lever i Asia, hadde antistoffer mot viruset.

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Rhesusapene er såkalte østaper, det vil si aper som lever i Afrika, Asia og Europa, mens titiapene er vestaper, som man bare finner i Amerika og Australia.

Dermed mener forskerne det er sannsynlig at viruset kan ha oppstått hos østapene, og så har spredd seg til vestapekoloniene, som mangler de østlige slektningenes motstandsdyktighet.

Kilder:

E.C. Chen m.fl.: Cross-Species Transmission of a Novel Adenovirus Associated with a Fulminant Pneumonia Outbreak in a New World Monkey Colony PLoS Pathogens, publisert online 14. juli 2011