Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Om lag tusen år før vår tidsregning kan denne danske hjelmen med horn og fjær vært del av en prest sin rituelle drakt.

(Tegning: Thomas Bredsdorff/Nationalmuseet)

Vikingene hadde ikke hjelmer med horn

Men 2.000 år før vikingene – i bronsealderen – var det horn på hjelmer.

Bård Amundsen JOURNALIST

Publisert 10.03.2022 - 04:30

Populærkulturen har lært oss at vikinger gikk rundt med hjelmer som det var horn oppå.

Fortellingen om disse vikinghjelmene kan ha kommet med komponisten Richard Wagner, ifølge Aarhus universitets nettside danmarkshistorien.dk.

Under urframførelsen av operaen «Nibelungenringen» i 1876 kom en kreativ kostymedesigner på at han skulle utstyre noe som minnet om vikinghjelmer med horn. Operaen som regnes som Wagners hovedverk, var inspirert av germansk og nordisk mytologi.

Årene etter Wagner-operaen dukket det opp horn på det aller meste som skulle forestille å være en vikinghjelm.

Slik fortsatte det i filmer, skuespill, tegneserier og barnebøker – inntil forskere klart kunne slå fast at det ikke eksisterer noe som kan tyde på at vikinghjelmer hadde horn.

– Aldri blitt funnet

– Nei, det er aldri blitt funnet hjelmer fra vikingtiden med horn på, sier Ingrid Ystgaard til forskning.no. Hun er arkeolog ved NTNU i Trondheim.

– Men går vi rundt 200 år lenger bakover i tid, til det som kalles merovingertiden, så har vi bilder som forestiller mennesker med hodeplagg som har horn på toppen. Eller iallfall noe som kanskje er horn.

Ystgaard tror ikke at hjelmene med horn i merovingertiden (cirka år 550 – cirka år 800) var krigerhjelmer.

Hun mener at det heller dreier seg om prakthjelmer båret av noen i samfunnets øverste sjikt.

Hornhjelmer i bronsealderen

Går vi enda en god del lenger bakover i tid – til bronsealderen for rundt 3.000 år siden – så er vi mer sikre på at folk i Norden hadde hjelmer med horn på.

– Mye tyder på at heller ikke dette var hjelmer lagd for kamp, sier Ystgaard.

– Hva de ble brukt til den gangen blir bare spekulasjoner. Men ett forslag er at de inngikk i rituelle gjenfortellinger av gamle myter.

På helleristninger fra bronsealderen i Vest-Sverige og Sør-Norge dukker slike horn ofte opp på hodene til menneskefigurer risset inn i stein.

De to danske Viksø-hjelmene fra bronsealderen er forsynt med horn, øyne og nese. De er mest sannsynlig blitt brukt under religiøse seremonier. Så ble de lagt i myra som en offergave, sammen med andre verdifulle gjenstander.

To ekte hornhjelmer

Viksø-hjelmene ble funnet i en myr på Sjælland i 1942.

Også et par andre funn forteller oss at hjelmer med horn må ha vært vanlig i Norden for mellom 3.700 og 2.500 år siden.

I bronsealderen kan handelen med metaller som kobber, tinn og i tillegg dyreskinn og smykkesteiner ha gått over mye lenger avstander enn forskere tenkte seg for en del år siden.

Arkeologer holder det i dag for sannsynlig at mennesker fra Skandinavia, for 3.000 år siden dro på handelsreiser langs kysten av Atlanterhavet og helt ned til Middelhavet.

Hadde mennesker i Sverige og Norge i bronsealderen kontakt med mennesker på øya Sardinia i Middelhavet? Helleristningen til høyre er fra Tanum i Sverige og viser både mennesker med horn på hodet og en båt med dyrehode. En samtidig bronsebåt fra Sardinia er også prydet med et dyrehode.

Den danske bronsealder-arkeologen Helle Vandkilde er blant dem som har påpekt hvordan de to Viksø-hjelmene ligner på bronsealderhjelmer funnet på øya Sardinia i Middelhavet og bilder av hjelmer funnet sør i Spania.