Vi fyrer som før på hytta

Peisvarme gir hyttekos for påskeglade nordmenn. - En større del av hytteveden går med til kosefyring enn hva tilfellet er for boligveden, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Publisert

TWh

Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer.

Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer).

Kraftforbruket i Norge måles i terawattimer (TWh, milliarder kilowattimer, TWh = Tera Watt time, T = tera = 1012).

Kilde: SSB

Vi er ikke like flinke til å brenne veden i rentbrennende ovner på hytta, som vi er hjemme.

Mange av hytteovnene er gamle. Dessuten koser vi oss foran åpen peis, som ikke utnytter energien i veden effektivt.

Gjennomsnittlig brant vi 450 kilo ved per fritidsbolig i 2007. Forbruket var størst i Hedmark og Oppland, med nesten 650 kg ved per fritidsbolig.

Lavest forbruk finner vi i Oslo og Akershus med under 120 kg ved per fritidsbolig.

32 prosent brant rent

I fjor ble 32 prosent av hytteveden brent i rentbrennende ovner. Det vil si ovner laget etter 1998. 55 prosent ble brent i gamle ovner, og 13 prosent i peis.

Dette representerte ingen nevneverdig endring fra 2006.

Til sammenligning ble 4 prosent av vedmengden som brennes i boliger, brent i peis i 2007. 41 prosent av veden ble brent i rentbrennende ovn.

 

Til sammen ble det brent i underkant av 190 000 tonn ved i fritidsboliger i 2007.

Ifølge SSB gir dette til sammen opp til 0,4 TWh nyttegjort energi.

Tre firedeler fyrte med ved

Dette kan sammenlignes med 1,2 TWh elektrisitet som ble benyttet i hytter og fritidsboliger i 2005.

Tre firedeler av fritidsboligene som ble benyttet har mulighet for elektrisk oppvarming. Vel tre firedeler av dem som benyttet fritidsbolig fyrte med ved.

13 prosent av husholdningenes samlede vedforbruk ble i 2007 brent i fritidsboliger.

Brenner mindre hjemme

Samtidig brenner vi mindre ved hjemme.

Vedforbruket i norske boliger (eksklusiv fritidsboliger) var i overkant av 1,2 millioner tonn i 2007.

- Vedforbruket per innbygger var størst i skogfylkene Hedmark og Oppland i 2007, med 450 kilo per innbygger.

Forbruket per innbygger var lavest i Oslo og Akershus med om lag 120 kilo per innbygger. Landsgjennomsnittet er på 260 kilo per innbygger.

- Til tross for økt fokus på bruk av biobrensel, som ved og pellets, til oppvarming, viser foreløpige tall for 2007 en nedgang i vedforbruket fra 2006 på 10 prosent, skriver SSB.

- Det kan forklares med økt bruk av rentbrennende ovner, som gir mer nyttiggjort energi per kilo ved.

39 prosent rentbrennende ovner

I 2007 ble mer enn 40 prosent av veden brent i rentbrennende ovner, mot 38 prosent i 2006. 39 prosent av alle ildstedene i folks hjem er rentbrennende ovner.

Fordi fire av ti vedkubber brennes i rentbrennende ovner er utslippene av svevestøv 14 000 tonn lavere enn de ville vært om den samme veden var brent i gamle ovner.

- Uten utskifting og innsetting av rentbrennende ovner, ville de totale utslippene av svevestøv i Norge vært om lag 25 prosent høyere.

Utslipp av svevestøv

Tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at totalt 54 600 tonn svevestøv ble sluppet ut i 2006.

Av dette stammet 62 prosent, eller 33 700 tonn, fra vedfyring inkludert fritidsboliger.

Hovedårsaken til de høye utslippene fra vedfyring er at mer enn 55 prosent av veden ble brent i gamle, forurensende ovner.

Mindre forurensning, mer energi

Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende.

"Det er kos med åpen peis, men det forurenser mye mer, og er ikke energieffektivt."
"Det er kos med åpen peis, men det forurenser mye mer, og er ikke energieffektivt."

Det teoretiske potensialet for reduksjon av svevestøv er på 22 000 tonn dersom all fyring i ovn hadde skjedd i nye ovner.

I tillegg til at nye ovner slipper ut mindre svevestøv, er de også mer energieffektive.

De nye ovnene har ført til at husholdningene fikk nyttiggjort opp mot 0,8 TWh ekstra energi av den brente veden i 2007. Det ble brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i norske boliger i 2007.

Virkningsgrad

Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med god lufttilførsel ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent.

Når disse ovnene fyres med redusert lufttilførsel, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent.

- Nye ovner som fyres med god lufttilførsel kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent. Selv om nye ovner fyres med redusert lufttilførsel, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent.

Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent, skriver SSB.

Halvparten av teoretisk energiinnhold

Forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, er vedforbruket i husholdningene i 2007 beregnet til å gi 3,1 TWh.

Dette er vel halvparten av teoretisk energiinnhold på 5,8 TWh.

Med disse anslagene på virkningsgrad, har utskiftingen til rentbrennende ovner ført til at det er blitt nyttiggjort 0,8 TWh mer i 2007, enn om den samme veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi.

Resultatene går frem av en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med bidrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Landbruks- og matdepartementet (LMD).

- Det er knyttet mange kilder til usikkerhet i tallmaterialet, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer, skriver SSB.

Lenker:

SSB: Vi fyrer som før på hytta
SSB:Vi brenner mindre ved hjemme