Om du har dyr, har dere mer til felles enn du antakelig aner. Hvordan dere påvirker hverandres helse er et helt sentralt spørsmål når vi forsker på det vi kaller «én helse».

Fra du fødes til du dør er du eksponert for mikroorganismer, det vil si bakterier, virus, ørsmå dyrelignende parasitter og sopp. Mikroorganismene finnes overalt, ikke minst både utenpå og inni alle mennesker og dyr. Det har vi visst lenge.

Men hvor mange de er og hvorfor de er der, har vi først nylig begynt å forstå. At samme organisme kan være nyttig under noen betingelser og skadelig under andre, gjør at vi trenger å forske på hvilke som gjør hva, hvor og når.

Vi svekker nyttige bakterier

Mange i vår del av verden tror, og oppfører seg som om, mikroorganismer er noe vi for nesten enhver pris bør unngå. Tenk for eksempel på hvor mange bakteriedrepende produkter du selv omgir deg med.

Imidlertid trenger vi mange av mikroorganismene, ikke minst for helsens skyld. Ved å behandle alle som skadelige kan vi faktisk risikere å svekke de nyttige og styrke de skadelige. Det bør vi unngå, og i stedet lære oss hvordan vi kan skape et samarbeid som er gunstig for oss.

Både mennesker og dyr har et immunforsvar som må læres opp og øve seg for å kjenne igjen og slå tilbake fiender.

Første kontakt ved fødselen

Allerede ved fødselen kommer immunforsvaret i kontakt med de første mikroorganismene. Keisersnitt gir andre mikroorganismer enn vaginal fødsel, og dessverre også økt risiko for allergier og andre problemer med immunforsvaret.

Om kontakten med bestemte mikroorganismer skjer for tidlig eller via feil organ, som for eksempel i lunger i stedet for tarm, kan man oppleve lignende konsekvenser.

Mikroorganismenes hvem, hva, hvor og når er derfor sentrale elementer i utviklingen av et velfungerende immunforsvar.

Gullgraving i møkka

Mikroorganismene utgjør store samfunn, der de både samarbeider og konkurrerer. Et slikt samfunn kalles en mikrobiota.

Gjennom å påvirke mikroorganismenes miljø påvirker vi også hvem som samarbeider, hvordan de gjør det, og hvem som får fordeler og problemer i konkurransen. God kunnskap, og riktig bruk av denne, kan gi store helsemessige og økonomiske gevinster for både mennesker og dyr.

Et godt sted å starte jakten på dette kunnskapsgullet er gjennom graving i møkk, altså avfallet fra de største og antakelig viktigste mikrobiotaene i kroppen hos mennesker og dyr.

Hundrevis av arter i hvert gram møkk

Gullgraving består bare unntaksvis i å finne store gullklumper. Som hovedregel må tonnevis med stein knuses for å skille ut gullet. Slik er det også med gullgruven møkk.

Her finner vi hundrevis av arter og milliarder av celler i hvert eneste gram, og likevel må mange prøver studeres for å finne det virkelige gullet. Først nylig har teknologien gjort dette mulig.

Gullet er ny kunnskap, for eksempel om hvilke mikroorganismer som samarbeider, hvilke som dominerer i henholdsvis friske og syke individer, og hvordan sammensetningen av en mikrobiota påvirkes av miljøforhold som kosthold, medisiner og samliv mellom mennesker og dyr.

Det siste har stor betydning for spredning av antibiotikaresistens og mange alvorlige og smittsomme sykdommer.

HUNT Én Helse

Store befolkningsstudier er blant de viktigste kunnskapskildene til moderne medisinsk forskning.

Verdens første store medisinske befolkningsstudie der både mennesker og dyr er inkludert, startet opp i Norge i september 2017.

Prosjektet HUNT Én Helse, er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) / Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)-Veterinærhøyskolen.

I første omgang skal det samles inn møkk fra ku, gris, sau, hund og hest, mens HUNT selv står for innsamling av ulike typer forskningsmateriale fra mennesker.

Materialet som samles inn skal gi grunnlag for gullgraving i møkka.

Smitte mellom mennesker og dyr

Vi har lenge visst at noen av de mest skadelige mikroorganismene spres via dyr, og vi har nylig begynt å forstå at også mennesker kan overføre alvorlig sykdom til dyr.

Likevel har forskere til nå nesten ikke undersøkt i hvilket omfang mennesker og dyr som lever tett sammen også deler mikrobiota.

De få studiene som er gjort viser betydelige likhetstrekk, men også klare forskjeller i mikrobiotaene. Både vertsdyrets gener og miljøfaktorer spiller åpenbart en rolle.

Det er flere eksempler på at overføring på tvers av vertsarter – fra dyr til dyr, fra dyr til menneske og fra menneske til dyr – også kan føre til at mikroorganismene utvikler eller får nye egenskaper og blir farligere.

De nye prosjektet forventes i første omgang å gi oss bedre forståelse av hvorfor sykdom oppstår, hva som reduserer sykdomsrisiko og hvordan ulike behandlinger kan virke. På lengre sikt håper vi å bli i stand til aktiv forebygging av sykdom og tilrettelegging for bedre livskvalitet hos mennesker og dyr. Her blir det altså ikke snakk om å drite i helsa, men å finne helsa i driten.