Juletrenæringen i Norge er i vekst, og potensialet for eksport er betydelig. Derfor har Oppland Skogselskap, i samarbeid med kanadiske CellFor og amerikanske Georgia Institute of Technology, tenkt å satse på dette markedet.

Juletreproduksjon er svært arbeidskrevende. Siden det selvfølgelig har mye å si hvordan et juletre ser ut, kreves det stor arbeidsinnsats å trimme og stelle trærne før de kan selges.

Dersom den norske næringen skal kunne konkurrere i det europeiske markedet, er det nødvendig å redusere arbeidsforbruket i produksjonen.

Amerikansk gran

Derfor må man tenke nytt fra bunnen av. Oppland Skogselskap har valgt å satse på fjelledelgrana, en gransort som stammer fra nordamerikanske fjell. I utseende, lukt og holdbarhet (det vil si hvor lang tid det går før barnålhelvetet begynner) er den bedre egnet som juletre i stua enn grana vi er vant til fra norske skoger.

Et annet ledd i planen er å klone grantrærne. Men hvorfor skal man klone plantene, kan man ikke bare stikke frø i jorda?

- Det er flere grunner til at vi ønsker å bruke denne teknikken, forklarer Ola Gram Dæhlen ved Oppland Skogselskap. Han er prosjektleder for juletrekloningen.

Mindre arbeid med kloning

- Den viktigste grunnen til å satse på kloning er at vi kan utnytte mye mer av den genetiske variasjonen. Vi har forsøk som viser at man kan øke andelen juletrær som kan selges uten å klippes og trimmes fra 35 til 60-70 prosent ved å bruke de beste klonene. Samtidig reduseres andelen av trær som må vrakes til 10 prosent eller mindre.

Ettersom det å klippe og trimme trær er så arbeidskrevende, har dette mye å si for hvorvidt produksjonen skal lønne seg eller ikke.

- En annen grunn til at kloning er praktisk er at fjelledelgrana har veldig uregelmessig frøproduksjon. Å produsere store mengder frø fra gode foreldretrær blir usikkert og kostbart. Derfor er kloning en god løsning.

- En annen fordel er at med den teknikken vi bruker, somatisk embryogenese, kan plantematerialet lagres i flytende nitrogen i lang tid. Dette gjør at klonene kan gjennomgå et vidt spekter av tester mens kulturen ligger trygt lagret.

Kommersiell produksjon?

- Hvor langt er dere fra å lykkes med å få frem noe som kan settes i kommersiell produksjon?

- Hovedmålet for prosjektet er å kunne lage nok planter av utvalgte kloner til at vi kan teste disse på flere steder. Først etter grundig testing av klonene er det aktuelt med kommersiell produksjon.

- I mellomtiden må vi også gjøre forbedringer i teknikken slik at vi kan få større og jevnere utbytte av planter. Kommersiell bruk ligger derfor flere år fram i tid, sier Dæhlen.

Kloning trenger ikke være noen heksekunst. Den vanligste måten å klone en plante på er nemlig å simpelthen ta en stikling. Likevel er fremgangsmåten Oppland Skogselskap bruker litt mer komplisert.

Kloner fra kultur

- Når vi skal klone fjelledelgran, trenger vi en kultur å klone fra. Denne kulturen starter vi ved å skjære ut zygotiske embryo (kimplanter) fra frø og legge disse på et næringsmedium.

- For å få tilslag er det viktig å treffe rett utviklingsstadium. Etter en tid vil det utvikles en kultur med somatiske embryo med lange trådaktige suspensorceller, forklarer Dæhlen.

- Når kulturen dyrkes, vil de somatiske embryoene spalte av stadig nye embryoer. Denne prosessen minner mye om en naturlig prosess som kalles kløyvingspolyembryoni, noe som forekommer i mange bartrearter.

Næringsmedier og hormoner

For å få til videre utvikling kan man endre på næringsmediet frøkulturen ligger i. Man kan også tilsette forskjellige hormoner.

- Embryoene vil da utvikles og modnes, for å få god spiring må de tørkes noe og flyttes til et annet medium. Etter spiring og noen måneders vekst i petriskåler kan de flyttes over i jord og akklimatiseres.

Dette er altså teknikken som skal brukes for å gjøre norske klonetrær konkurransedyktige på det norske og internasjonale juletremarkedet. Så får tiden vise hvorvidt markedet er modent for klonede juletrær.