Om kommunedirektøren er likesinnet med ordføreren og flertallet i kommunestyret, så blir betalingen for jobben bedre.

Toppbyråkraten, som frem til 2018 ble kalt rådmannen, får da i gjennomsnitt 3 til 4 prosent bedre betalt, ifølge en ny studie fra BI.

Lønnsforskjellen til kolleger som ikke er politisk på linje med ordføreren, vokser jo lenger kommunedirektøren sitter utover i den fireårig valgperioden for kommunestyret.

27 prosent har hatt fortid som politikere

– Vi har koblet data om kommunedirektørene og det politiske flertallet i alle landets kommuner, forteller professor Jon H. Fiva.

– De stedene hvor vi får match på politisk farge, så ser vi at kommunedirektøren får bedre betalt for jobben.

Hele 27 prosent av alle kommunedirektører i Norge de siste 25 årene har selv hatt en fortid som politikere. De har stilt til valg i kommunestyrer eller fylkesting.

Både i røde og blå kommuner

Da forskerne satte i gang med denne studien, hadde de en hypotese om at det kunne være helt omvendt.

De trodde toppbyråkrater med samme politiske farge som kommunens ledelse, av ideologiske årsaker jobbet for en lavere lønn enn andre.

– Vi fant i stedet at lønnen til en toppbyråkrat øker med 3 til 4 prosent mer enn for andre i samme jobb over en periode på fire år, altså en valgperiode, om hun eller han matcher politisk med ordføreren og kommunestyrets flertall.

Forskerne finner akkurat det samme mønsteret enten kommunen har rødt eller blått flertall.

Er de mer produktive?

Jon H. Fiva forstår godt om folk tenker seg at sammenhengen BI-forskerne finner, kan ha å gjøre med at de folkevalgte i kommunene favoriserer byråkrater som er på linje med dem selv politisk.

De fire BI-forskerne bak denne studien er alle økonomer. De heller mer i retning av en annen forklaring:

Fiva og kollegene hans tror sammenhengen kan være at kommunedirektører som matcher politisk med kommunens politiske flertall, er mer effektive i jobben enn andre kommunedirektører.

– Vi tror det handler om at folk som er mye enige om utviklingen av kommunen, jobber bedre sammen. Det stemmer iallfall med den overbevisningen mange av oss økonomer har om at økt produktivitet reflekteres i høyere lønnsvekst, sier Fiva.

1632 rådmenn over 25 år

Tallene i studien omfatter samtlige av de 1632 rådmennene som har vært ansatt i norske kommuner over en periode på 25 år (1991-2015).

Takket være at Norge har så gode samfunnsvitenskapelige databaser, var BI-forskerne i stand til å kartlegge noe som vanskelig lar seg gjøre å finne ut i andre land.

Ut fra disse dataene fant de blant annet at 27 prosent av alle norske rådmenn disse 25 årene, selv har stilt til valg for et politisk parti.

Selv synes forskerne det er ekstra interessant at de har kunnet motbevise den vanlige antakelsen blant internasjonale forskere på dette området, om at byråkrater av idealistiske årsaker får lavere lønn om de jobber for likesinnede politikere.

Referanse:

Jon H. Fiva, Benny Geys, Tom-Reiel Heggedal og Rune Sørensen: «Political Alignment and Bureaucratic Pay», Journal of Public Administration Research and Theory, juli 2021. Sammendrag.