Kampen om kommunekassa

Målinger har vist stor oppslutning om Ap etter terroren 22/7, men valgforskere tror sympatien avtar. Ordfører i Frp-bastion satser på fire nye år med grep om kommunekassa.

Publisert
Helge André Njåstad (Frp) er ordfører i Austevoll. I øykommunen like sør for Bergen har Frp dominert de senere åra, og Njåstad tror ikke på noen sympatibølge i Aps favør ved høstens valg. Her med ei kiste fra 1886 som inneholdt datidens kommunale økonomi. (Foto: Andreas R. Graven)
Helge André Njåstad (Frp) er ordfører i Austevoll. I øykommunen like sør for Bergen har Frp dominert de senere åra, og Njåstad tror ikke på noen sympatibølge i Aps favør ved høstens valg. Her med ei kiste fra 1886 som inneholdt datidens kommunale økonomi. (Foto: Andreas R. Graven)

- Velgere baserer seg ikke utelukkende på sympati. For å stemme på et parti, må en person også være enig i politikken partiet står for, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning, til forskning.no.

Han har ingen tro på at resultatene ved høstens valg vil snus på hodet i mange kommuner, selv om målinger i ukene etter massedrapene på Utøya og bomben i regjeringskvartalet, har antydet at Ap går mot et svært godt valg.

Bernt Aardal
Bernt Aardal

Aardal mener tvert imot at det mest sannsynlige utfallet vil være at Aps framgang avtar fram mot valgdagen 12. september.

Professorens forutsigelse er tråd med flere målinger i det siste, som har vært de første varsler om Ap-tilbakegang siden terroren 22. juli.

En av dem var en måling InFact gjorde for VG 20. august. 31,6 prosent sa at de vil stemme Ap, en tilbakegang på 3,2 prosentpoeng fra uken før. Høyre og Frp gikk fram med nær 2 prosentpoeng.

Valg-effekten av terror

ISF-kollega Jo Saglie deler oppfatningen om at den store sympatien med Ap etter 22/7 vil avta fram mot valgdagen.

- Vi vil nok se en effekt av 22/7. Hvor sterk den blir er uvisst, men grunnleggende politiske endringer i mange kommuner vil vi neppe oppleve, sier Saglie til forskning.no

I år er aldersgrensen for å stemme ved kommunevalget satt til 16 år i 20 kommuner.

For første gang skal personer under 18 år stemme. Mange av de som ble drept på Utøya var omtrent like gamle som disse førstegangsvelgerne.

- Det kan nok bli flere 16-åringer enn ellers som engasjerer seg, og så er det knyttet usikkerhet til katastrofeeffekten etter terroren.

- Men det skal mye til før 16- og 17-åringenes deltakelse skal gi vesentlige endringer i kommuner, sier Aardal.

Tingenes tilstand i Austevoll

I en av forsøkskommunene, øya Austevoll, viser Frp-ordfører Helge André Njåstad (31) fram kommunekassa fra 1886, som står trygt plantet på ordførerkontoret.

Helge André Njåstad (Frp) håper på fire nye år som ordfører. De siste årene har idylliske Austevoll sør for Bergen vært dominert av høyresiden, med Frp som det klart største partiet. (Foto: Andreas R. Graven)
Helge André Njåstad (Frp) håper på fire nye år som ordfører. De siste årene har idylliske Austevoll sør for Bergen vært dominert av høyresiden, med Frp som det klart største partiet. (Foto: Andreas R. Graven)

Njåstad håper å få beholde sin flotte sjøutsikt, og stake ut kursen for hvordan pengene i den mye større 2011-utgaven av kommunekassen skal brukes de kommende fire åra.

I dag har Frp ni representanter i kommunestyret på øya rett sør for Bergen, og er klart største parti. Høyre har fem. Største parti på venstresiden er Ap, med sine tre.

Den rødgrønne regjeringskollega Sp er representert med to i Austevoll.

En sympatibølge for Ap skal altså få litt å bryne seg på i disse traktene.

- Større utslag ved stortingsvalg

- Hvis det hadde vært stortingsvalg i år, tror jeg sympatien med Ap etter terroren kunne gjort en vesentlig forskjell på stemmegivingen til folk. Men nylig fikk Ap 14 prosent på en lokal måling, det samme de hadde ved siste valg, sier Njåstad.

Han mener lite tyder på noen rød sympatibølge i Austevoll på valgdagen. 

- Når det er lokalvalg handler det verken om Jens Stoltenberg eller Siv jensen, men om lokale personer og saker. Det vet velgerne, jeg tror de er bevisste på hva de vil ha, sier Njåstad.

Han ble ordfører som 23-åring. I 2007 fikk Frp 44 prosent av austevollingenes stemmer.

- Vi har en demografi som matcher høyresiden godt, og en kultur der vi er vant til å klare oss selv. Samtidig er det ikke sånn at alle våre velgere er Frp-ere på sin hals.

- Det handler mer om at folk på øya har sett at vi står på og oppnår resultater i lokalsamfunnet, mener Njåstad.

Jo, det kommer an på størrelsen

Frp-ordføreren styrer en kommune med rundt 4 500 innbyggere. Grunnene deres for å velge parti og kandidater kan være mange. Valgforsker Jo Saglie trekker fram de viktigste.

- Vi ser i studier av hva som betyr mest for folks stemmegiving ved lokalvalg, at rundt halvparten stemmer ut fra lokale saker og kandidater. Den andre halvparten baserer seg mer på rikspolitiske saker eller den allmenne tilliten til et parti, sier Saglie.

Hvor stor kommunen er spiller også en rolle. Den relativt beskjedne størrelsen på Austevoll taler til Njåstads fordel, når han spår et fortsatt sterkt Frp etter valget.

- Generelt er det slik at jo mindre kommunen er, jo viktigere blir lokale saker og personer. Landets store bykommuner er nok mer preget av rikspolitikk. I tilfellet Austevoll, så er det en ganske liten kommune, sier valgforsker Jo Saglie.

- Frps høye oppslutning i Austevoll, i forhold til andre sammenlignbare kommuner, er nok et eksempel på enkeltpersoners betydning, fortsetter han.

ISF-forskeren mener det kan tenkes at effekten av sympatien for Ap etter 22/7 vil være svakere i de mindre kommunene, utfra tanken om at lokale forhold er mer framtredende der.

- Likevel vil det være vanskelig å si noe sikkert om dette, siden forskningen vår er utført under normale omstendigheter, noe vi definitivt ikke har hatt foran dette kommunevalget, påpeker han.

"Jo Saglie (Foto: ISF)"
"Jo Saglie (Foto: ISF)"


- Kan påvirke hvis de vil noe

På Austevoll er det rundt 600 førstegangsvelgere, og ordføreren utelukker ikke at de kan utgjøre en forskjell.

- Hvis de virkelig vil noe, så vil de kunne påvirke utfallet av valget både her og i andre kommuner.

- Det gjenstår likevel å se om forsøket med 16-åringene blir noe annet enn et speilbilde av de voksnes stemmegiving, sier Helge André Njåstad.

Han tror mer og mer det er en god idé å la 16-åringer få stemmerett.

- Usannsynlig med store avvik

Valgforsker Bernt Aardal mener det er ganske usannsynlig at stemmegivingen til 16- og 17-åringene vil avvike mye fra resten av velgermassen.

Dette til tross for den meget spesielle opptakten til årets valg.

- Terroren har sikkert røsket opp i folk, og gitt en ekstra dytt i baken til å stemme. Men vi skal ikke glemme fra skolevalgene tidligere at 16- og 17-åringer stemmer etter et mønster som i stor grad samsvarer med resten av befolkningen.

- I områder der vi for eksempel ser at Høyre står sterkt, så ser vi også at andelen unge som stemmer dette partiet ligger høyere. Det betyr blant annet at de unge ikke stemmer så veldig ulikt foreldrene sine, sier Aardal.

Litt lurt av målinger?

- Kan man si at meningsmålingene i de første ukene etter 22. juli har lurt oss litt, siden denne tiden har vært så preget av terrorhandlingene og av rikspolitiske medieutspill?

- Det har vært et veldig trykk som nesten mangler sidestykke i norsk historie, så målingene er nok preget av dette.

- Samtidig er ikke det politiske landskapet snudd på hodet. Ap har fått 5-7 prosent oppgang på målinger, men det har vi også sett enkelte ganger tidligere, sier Aardal.

Han mener denne valgkampen så langt har vært vrien for velgerne å følge, med tungt mediefokus på rikspolitikere, og mye snakk om grunnleggende samfunnsverdier og demokrati.

- Disse stemningene må etter hvert kanaliseres over til konkrete lokalsaker. En av de viktigste grunnene til at folk avstår fra å stemme, er jo at det ikke vet nok om de ulike politiske partiene og sakene deres, minner Aardal om.