Om velgerne hadde fått bestemme: Terje Søviknes (Frp), Fabian Stang (H) og Prableen Kaur (A) ville sittet fast på Stortinget nå.  (Fotos: Os kommune, Jarle Vines/Wikimedia, Berit Roald/NTB Scanpix)
Om velgerne hadde fått bestemme: Terje Søviknes (Frp), Fabian Stang (H) og Prableen Kaur (A) ville sittet fast på Stortinget nå. (Fotos: Os kommune, Jarle Vines/Wikimedia, Berit Roald/NTB Scanpix)

Du får stemme på dine favoritter ved neste stortingsvalg

Nå bestemmer partiene hvem som velges til Stortinget. Fra valget i 2017 kan du få bestemme.

Publisert

En gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo og Rokkansenteret i Bergen har kikket nærmere på valgsystemet vårt og et forslag om økt mulighet til personvalg. Denne forskningen kan bidra til at du i 2017 får bestemme mer.

Ved neste stortingsvalg er det godt mulig at du får dele ut ”likes” til kandidatene du liker best. Slik kan din dame eller mann bli valgt til Stortinget.

Som ved kommunevalg

Ved kommunevalg bruker over 40 prosent av norske velgere muligheten til å kumulere eller stryke kandidater. Dermed har velgerne bestemt om lag en fjerdelel av representantene som sitter i dagens kommunestyrer.

Ved stortingsvalg får også velgerne lov til å endre på partienes personlister og 12 prosent gjorde det ved valget i 2013. Men i praksis får ikke dette noen som helst innflytelse på hvem som setter seg i de 169 setene i Stortinget. Aldri ved noe stortingsvalg har velgernes personstemmer fått noen betydning.

Dagens regler ved stortingsvalg står ikke bare i skarp kontrast til reglene som gjelder ved kommunevalgene våre. De skiller seg også fra valgene på nasjonalforsamlinger i Danmark og Finland, og delvis også i Sverige.

Minimum 5 prosent ”likes”

Valgreformen som kan bli innført fra stortingsvalget i 2017, vil gi velgerne mulighet til krysse av for å gi ekstra positive stemmer til kandidatene de liker best. Men velgerne vil ikke få lov til å stryke stortingskandidater de ikke liker.

Det ligger også an til å innføre en regel som sier at dersom 5 prosent av velgerne deler ut ”likes” til en kandidat, så får vedkommende plass på Stortinget framfor kandidatene partiet har nominert lenger oppe på listen.

Forskere ved ISF har regnet ut at Fabian Stang (H), Odd Einar Dørum (V), Eskil Pedersen (A), Terje Søviknes (Frp), Mette Hanekamhaug (Frp), Ola Borten Moe (Sp), Marvin Wiseth (H) og flere andre kunne ha fått fast plass etter stortingsvalget i 2013, dersom det hadde vært personvalg.

Flere innvandrere på Stortinget

– Flere innvandrere og flere politikere som holder en høy profil i mediene kan komme til å bli valgt til Stortinget. Og endringen kan få mest betydning for de mindre partiene, mener valgforsker Johannes Berg ved ISF.

Valgforskerne tror ikke det vil bli noen endring i kjønnsfordelingen på Stortinget. Dette står i kontrast til kommunevalgene, der ordningen med personstemmer bidrar til at det velges flere menn.

 

Stortingsvalget er i dag bare tilsynelatende et personvalg. I realiteten betyr velgernes avkryssing av kandidater ingenting.   (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)
Stortingsvalget er i dag bare tilsynelatende et personvalg. I realiteten betyr velgernes avkryssing av kandidater ingenting. (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

 

Økt personfokus

Mange vil sikkert mene at fokuset på kjendiser i norsk politikk er stort nok som det er.

Men hensikten med den foreslåtte valgreformen er ikke å øke fokuset på enkeltpolitikere. Hensikten er først og fremst å få opp velgernes interesse for politikk og valg.

– Personvalg kan føre til mer engasjement hos velgerne. Men ut fra den forskningen vi kjenner til, er det ikke grunn til å tro at personvalg vil føre til økt valgdeltagelse, mener ISF-forsker Rune Karlsen.

Alle valgsystemer er i realiteten kompromisser mellom motstridende hensyn. Noe perfekt valgsystem finnes ikke, ifølge forskerne.

Får velgerne bestemme for mye, blir det vanskelig å etablere et fungerende demokrati. Får velgerne bestemme for lite, så gidder de ikke å delta i demokratiet. 

Sveriges erfaringer

I internasjonal statsvitenskapelig forskning på valg er nettopp personvalg noe av det forskerne er mest opptatt av. Når norske valgforskere nå har kastet seg over spørsmålet, kan de støtte seg på mye forskning gjort i andre land.

Patrik Öhberg, statsviter ved Gøteborgs universitet, forteller at i Sverige fikk velgerne ved riksdagsvalget nå i 2014 økt innflytelse gjennom en ordning med 5 prosent-sperregrense. Likevel har de svenske partiene fortsatt kontroll på valget, mener Öhberg. Bare 12 av de 349 representantene i Riksdagen sitter der som et direkte resultatet av velgernes kandidatvalg.

– Det var de politisk interesserte, og de som er sterkest tilhengere av enkeltpartier, som oftest brukte muligheten til å avgi personstemme, forteller Öhberg. Statsviteren karakteriserert Sveriges innføring av personvalg som halvhjertet.

Ved valget til Riksdagen i høst viste det seg at velgerne delte ut flest positive stemmer til kjente politiske navn som allerede sto høyt oppe på partilistene. Sånn fikk velgernes personvalg små konsekvenser.

Det hører med til bildet at svenske velgere har liten kunnskap om partienes kandidater, trolig mindre kunnskap enn det norske velger har om sine stortingsvalgkandidater. 

Kanskje vil personvalg til Stortinget heretter bli mer lik valgene til Finlands riksdag, hvor valgene er sterkt preget av kampen mellom kandidatene.

Høyre, Krf og Venstre er for

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) var den som i 2010 foreslo å innføre personvalg til Stortinget.

Han var også til stede da forskningen ved ISF og Rokkansenteret ble presentert, og kunne avsløre at spørsmålet om personvalg diskuteres heftig blant dagens folkevalgte. Til nå har skillet gått mellom Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som har ønsket personvalg, og Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har sagt at de må ha mer forskning på bordet før de kan bestemme seg.

Det har de nå fått, konstaterer Sanner.

Kommunalministeren fra Høyre mener at mer personvalg ved stortingsvalgene vil bidra til at det knyttes sterkere bånd mellom velgerne og deres folkevalgte. Og at det igjen vil bidra til større interesse for valgene.

 

NRKs mangeårige valgekspert Geir Helljesen tror det vil være riktig å gi velgerne større innflytelse ved stortingsvalg.  (Foto: Bård Amundsen)
NRKs mangeårige valgekspert Geir Helljesen tror det vil være riktig å gi velgerne større innflytelse ved stortingsvalg. (Foto: Bård Amundsen)

 

– Gi velgerne større innflytelse

Geir Helljesen var i mange år NRKs ekspertkommentator ved valg. Nå er han pensjonist, men fortsatt sterkt engasjert i valg og politikk. Helljesen mener det er riktig å gi velgerne større innflytelse ved valg til Stortinget.

–  Det er et paradoks at vi ikke har innført reelt personvalg ved stortingsvalg, når vi ser hvor godt det fungerer ved kommunevalgene våre, sier Helljesen til forskning.no

– Men skal vi få bra effekt av en ordning med personvalg, må velgerne informeres godt. Vi vet at det fortsatt er en god del velgere som er redde for å ”klusse” på valgsedlene ved kommunevalg. Det må vi unngå ved stortingsvalg, om mange skal bruke muligheten.