Høysesongen for influensavaksinasjoner er nettopp kommet i gang og dermed kommer også bekymringene om bivirkninger. Bekymringene er ofte uten rot i virkeligheten, viser ny forskning.
RasmusYde Postjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange frykter bivirkninger ved vaksinasjon. Ny forskning kan avsløre om du har noe å frykte. (Foto: Colourbox)
Mange tenker seg om en ekstra gang før de lar seg vaksinere. Men frykten for bivirkninger er ofte uten rot i virkeligheten. Det viser ny forskning fra Aarhus universitetssykehus i København.
– Uansett om det foretas vaksinasjoner eller ikke, vil det oppstå sykdomstilfeller i befolkningen.
– Vi har laget en modell der man kan se hva det normale antallet sykdomstilfeller er i befolkningen og se om en gitt vaksine forårsaker ekstra tilfeller, forklarer Thomas Aagaard Rasmussen, som er lege på Infektionsmedicinsk Afdeling på Aarhus universitetssykehus.
Resultatene skal brukes til risikovurdering ved innføring av nye vaksiner. Forskernes modell gir et evidensbasert instrument til å gi råd pasienter og befolkningen ved vaksinasjon.
Kjempemessig datasett
Det nye ved forskningen er at man gjennomgår helsedata fra en hel befolkning.
Ved å sammenligne data fra samtlige dansker født mellom 1980 og 2009 – over to millioner – kan forskerne se om en vaksine resulterer i flere sykdomstilfeller enn normalt.
– Vi har valgt en rekke sykdommer det ofte oppstår frykt for i offentligheten og undersøkt om frykten er velbegrunnet, sier Rasmussen.
Et tidligere eksempel var en mulig sammenheng mellom MFR-vaksinen (meslinger, kusma, røde hunder) og autisme. Denne sammenhengen er det imidlertid ikke funnet vitenskapelig bevis for.
Når skal man være på vakt?
Forskerne har simulert en situasjon hvor en million dansker under 18 blir vaksinert med en hypotetisk, ny vaksine.
Modellen forteller hvor mange tilfeller av en sykdom som ville oppstå i et tidsrom på 42 dager – utelukkende på grunn av et tidsmessig sammenfall: For eksempel 20 tilfeller av type 1-diabetes, 19 tilfeller av barneleddgikt og fem tilfeller av sklerose.
– Resultatene kan brukes til å vurdere om frykten for bivirkninger er begrunnet. For nå kan vi beregne forekomsten av sykdommer man kan vente seg – og når man skal begynne å være på vakt, sier Rasmussen.
