16. juni 2021 erklærte det tyske legemiddelfirmaet at vaksinen deres ga for dårlig beskyttelse mot covid-19. Konklusjonen kommer fra en foreløpig analyse med 40 000 frivillige i den siste fasen av testing.
16. juni 2021 erklærte det tyske legemiddelfirmaet at vaksinen deres ga for dårlig beskyttelse mot covid-19. Konklusjonen kommer fra en foreløpig analyse med 40 000 frivillige i den siste fasen av testing.

En tredje mRNA-vaksine ble en skuffelse. Hvorfor virker den ikke like bra som de to andre?

Tyske CureVacs koronavaksine ga bare 47 prosent beskyttelse i siste fase av utprøvningen. Det til tross for at de brukte samme teknologi som Pfizer og Moderna.

To mRNA-vaksiner har hatt overraskende stor suksess under pandemien.

Både Pfizer-BioNTech og Moderna gir mer enn 90 prosent beskyttelse mot covid-19, ifølge kliniske studier.

Det er intet mindre enn et paradigmeskifte for vaksiner, har vaksineforsker Gunnveig Grødeland sagt til forskning.no.

For etter 40 år med forskning har omsider denne teknologien blitt tilgjengelig for folk.

Så da mRNA-vaksinen fra det tyske selskapet CureVac floppet i siste fase av uttestingen, var det et antiklimaks for mange.

− Jeg er helt klart overrasket og også skuffet, sier Philip Santangelo til det vitenskapelige tidsskriftet Nature om de foreløpige resultatene.

Både han og andre forskere trekker frem samme mulige forklaring.

Nemlig hvordan de ulike selskapene har laget vaksinene.

Genetisk beskjed

Noe av det geniale med denne nye teknologien er at den ikke bruker selve viruset.

Istedenfor inneholder vaksinene en genetisk instruks til kroppen vår.

Det lille stoffet mRNA gir beskjed til cellene våre om hva de skal lage. Og for koronavaksinene er det altså de små piggene på utsiden av viruset.

Slik kan immunforsvaret vårt lære seg å kjenne igjen og angripe koronaviruset før vi blir smittet.

Men kroppen vår kan motarbeide vaksinen, forteller Sven Even Borgos til forskning.no. Han forsker på mRNA-teknologi ved Sintef.

Brukte ikke modifisert mRNA

Borgos tror, i likhet med flere av forskerne Nature har snakket med, at problemet ligger i selve mRNA-et.

Pfizer-BioNTech og Moderna har nemlig brukt noe som kalles modifisert RNA. Det betyr at de har forandret litt på de små stoffene.

Det har ikke CureVac gjort.

Istedenfor har det tyske selskapet brukt vanlig mRNA, slik det som regel finnes i naturen.

Da kan det hende kroppen ødelegger vaksinen før den har fått virke ordentlig, spekulerer Sintef-forskeren.

Kroppen gjenkjenner fremmed kode

Vi er nemlig veldig gode på å kjenne igjen alt som er fremmed. Det gjelder også mRNA som ikke er vårt eget, forteller Borgos til forskning.no.

Virus og bakterier som kommer inn i lungene våre eller gjennom et sår, inneholder fremmed mRNA.

Slike stoffer finnes også i maten vi spiser.

Alle planter og dyr inneholder nemlig masse DNA og den skjøre slektningen mRNA.

− Vi vil bare bruke fremmed mRNA som næring og byggesteiner, ikke som beskjeder til kroppen vår, påpeker Sintef-forskeren.

− Derfor er det viktig at kroppen vår beskytter oss mot å feillese kode som ikke er vår egen, slår han fast.

Byttet ut en bokstav

Så hva er det egentlig Pfizer-BioNTech og Moderna har forandret i vaksinene sine?

For å forstå det kan vi se for oss mRNA som et kodespråk med fire bokstaver, A, U, C og G.

I de to mRNA-vaksinene er den ene av bokstavene byttet ut. Nærmere bestemt er det U-en, en forkortelse for uridin, som er annerledes.

− Veldig forenklet kan du se for deg at bokstavene i koden er de samme, men U-bokstaven er satt i en annen font, forklarer Borgos.

Lenger tid til å virke

Helt konkret har selskapene gjort en liten kjemisk forandring på det lille stoffet. Istedenfor uridin har de brukt såkalt pseudouridin.

Dette stoffet finnes også naturlig, men i mindre mengder.

Når vaksinen er laget med slikt modifisert mRNA, tar det kanskje lenger tid før kroppen kjenner det igjen som noe fremmed.

Da får kanskje vaksinen bedre tid til å virke før den blir brutt ned i kroppen.

Bekrefter mange år gammel forskning på mus

Hvis dette er forklaringen på at den tredje mRNA-vaksinen feilet, vil det bekrefte mange år gammel forskning.

En av grunnleggerne av mRNA-vaksiner, den ungarske forskeren Katalin Karikó, oppdaget nemlig noe interessant.

Musene hun brukte i forsøkene, ble syke av å få sprøytet inn vanlig mRNA.

Men da hun forandret på molekylet, på samme måte som Pfizer og Moderna nå har gjort, fikk ikke bare musene færre bivirkninger.

Vaksinen virket også mye bedre med modifisert mRNA, forteller Karikó til the New York Times.

Teorien hennes er at immunforsvaret satte i gang en for kraftig reaksjon mot vanlig mRNA.

Det gjorde musene syke, og vaksinen fikk ikke tid til å virke.

For tidlig å konkludere

Likevel er det for tidlig å konkludere om hvorfor vaksinen til CureVac floppet, mener noen forskere.

Peter Kremsner, som ledet den skuffende kliniske studien, peker på en annen mulig forklaring.

− Mitt beste gjett er at dosen er syndebukken, sier forskeren ved Tübingen University Hospital til Nature.

Mengden mRNA i den nye vaksinen var nemlig mye lavere enn i de to som allerede finnes på markedet.

Grunnen var at høyere doser ga mange bivirkninger.

Men med en såpass lav dose kan det ha gitt dårligere effekt.

Vellykket under andre omstendigheter

Ledelsen i det tyske selskapet har på sin side skyldt på de forskjellige mutantene av koroanaviruset som har dukket opp i verden, ifølge Nature.

Men det er verdt å merke seg at Pfizer og Moderna sine vaksiner har vist god effekt også mot de nye variantene av viruset.

Sven Even Borgos minner samtidig om at rundt 50 prosent beskyttelse egentlig er ganske bra.

− Under andre omstendigheter hadde det blitt regnet som et vellykket første steg. Men siden Pfizer og Moderna var helt uventet vellykket, så måler vi alle mot dem.

Endring 30.06.2021 kl. 10:22: I avsnittet Byttet ut en bokstav ble A, U, C og T endret til A, U, C og G.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS