Ti år med samrøre

To nye rapporter hevder at samrøret mellom WHO og farmasøytisk industri rundt virusberedskap går ti år tilbake i tid. Her er et sammendrag av dokumentasjonen.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

De to rapportene er artikkelen WHO and the pandemic flu ”conspiracies”, som ble publisert i tidsskriftet British Medical Journal 3. juni, og rapporten The handling of the H1N1 pandemic: more transparency needed. Den er skrevet av Paul Flynn, medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling, og ble lagt fram 4. juni i Paris.

I følge rapportene begynte samrøret mellom industrien og WHO allerede i 1999. Da utarbeidet WHO en pandemiplan i oppstyret etter fugleinfluensaen i Hong Kong i 1997.
Planen het Influenza Pandemic Plan: The Role of WHO and Guidelines for National and Regional Planning.

Ifølge BMJ ble denne planen utarbeidet i samarbeid med den såkalte European Scientific Working Group on Influenza (ESWI), men uten at plandokumentet sa noe om at ESWI er fullfinansiert av Roche og andre farmasiselskaper.

Industrien med hånden på rattet

ESWI har ifølge BMJ siden argumentert sterkt for forhåndslagring av vaksiner og antivirus-medikamenter.

Blant plandokumentets forfattere er dessuten René Snacken og Daniel Lavanchy, som ifølge BMJ deltok i arrangementer som var sponset av Roche året før.

Jan Helge Solbakk. (Foto: Ingrid Spilde)
Jan Helge Solbakk. (Foto: Ingrid Spilde)

- Dette viser at helt fra starten av, da WHO begynte å utvikle sine pandemiplaner, så har industrien sittet med hånden på rattet, sier Jan Helge Solbakk til forskning.no.

Han er professor ved Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og ved Senter for Internasjonal helse, Universitetet i Bergen, for tida i forskningspermisjon.

Tamiflu-kampanje

BMJ opplyser videre at Snacken arbeidet for det belgiske helseministeriet da han skrev et reklamehefte om såkalte neraminidase-inhibitorer for Roche. Ett slikt preparat er mye bedre kjent under navnet Tamiflu.

Både Snacken og Lavanchy deltok i et Roche-støttet forskningsprosjekt for å kartlegge virkningen av Tamiflu. Resultatet ble publisert i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Lancet i 2000. Artikkelen er ifølge BMJ en av hovedstudiene som støtter virkningen av preparatet oseltamivir, som finnes i Tamiflu.

I en tidligere BMJ-artikkel er det imidlertid avslørt at denne artikkelen også var skrevet med bidrag fra industrisponsede “ghost-writers”, altså ikke oppgitte forfattere.

- Når den artikkelen viser at industrien har vært med fra dag én, har man et problem, sier Solbakk.

Bjørn-Inge Larsen (Foto: Helsedirektoratet)
Bjørn-Inge Larsen (Foto: Helsedirektoratet)

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen peker på at alle legemiddelprodusenter må fremlegge dokumentasjon for effekt når de søker om markedsføringstillatelse for et legemiddel.

- Produsenten av Tamiflu har på lik linje med andre søkere av markedsføringstillatelse for legemidler fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon for dette. Tamiflu har godkjent indikasjon “Behandling av influensa. Forebygging av influensa”, skriver Larsen i en e-post til forskning.no.

- Effekten på det enkelte virus kan imidlertid variere, fortsetter han.

- Eksempelvis var sesonginfluensaviruset vinteren 2007/2008 i utbredt grad resistent mot Tamiflu. Norske helsemyndigheter har på bakgrunn av råd fra pandemikomiteen og øvrige fagetater valgt å ha flere typer antiviralia tilgjengelig i beredskapsøyemed, skriver Larsen.

Tamiflu som placebo

Tamiflu. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)
Tamiflu. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)

Men den frivillige forskningsorganisasjonen Cochrane Collaboration offentliggjorde i en artikkel i BMJ i 2009 at det var umulig å evaluere effekten av Tamiflu.

Og en rådgivingskomité i den amerikanske Food and Drug Administration anbefalte å ikke ta i bruk Tamiflu, siden den ikke var mer effektiv en “juksemedisin”, placebo, når pasientene tok andre medisiner, som for eksempel paracetamol. Men likvel anbefalte FDA senere at medikamentet skulle tas i bruk.

- Det viser seg at også i den prosessen var det sterk industripåvirkning, sier Solbakk.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen mener at Cochrane-rapportens konklusjon om usikker evaluering av Tamiflu bare gjelder alvorlige sykdomsforløp.

- Effekt av Tamiflu, eller andre antiviralia, på influensa er fortsatt understøttet – også i rapportens konklusjon. I likhet med artikkelforfatterne ønsker også vi velkommen flere studier som kan belyse hvilken effekt antiviralia kan ha når det gjelder å hindre alvorlig sykdomsforløp, skriver Larsen i en e-post til forskning.no.

Tamiflu i Europa

Også European Medicines Agency, der det norske Statens legemiddelverk er representert, har blitt påvirket av industrien. Den Roche-sponsede Snacken deltok i argumentasjonen rundt lisensieringen av Tamiflu i 2002, ifølge BMJ.

I oktober 2002 ble influensaeksperter samlet i WHOs hovedkvarter i Geneve for å utarbeide nye retningslinjer for bruk av vaksine og antivirus-medisiner som Tamiflu under en influensapandemi.

Med på møtet var også representanter fra Roche og tre eksperter som hadde figurert i markedsføringen av Tamiflu, blant dem professor Fred Hayden.

Dobbeltroller

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Fred Hayden sto som en av forfatterne av retningslinjene, som kom to år seinere: WHO Guidelines on the Use of Vaccines and Antivirals during Influenza Pandemics 2004.

Hayden har bekreftet overfor BMJ at han ble betalt av Roche for forelesninger og konsulentvirksomhet på den tiden WHO-retningslinjene ble utarbeidet.

Også de to forfatterne Karl Nicholson og Arnold Monto har tilsvarende koblinger til Roche og GlaxoSmithKline, som de åpent har erkjent når de har skrevet artikler for blant annet Lancet og BMJ.

- I de siste ti årene har det blitt et pålegg om å oppgi slike koblinger når man publiserer i fremtredende medisinske tidsskrifter, forteller Solbakk.

- Vi skal ikke glemme at vaksiner og medikamenter mot influensa er den reneste Rolls Royce på inntjeningens motorvei for legemiddelfirmaene, understreker han.

Ett enkelt faktum gjenstår: WHO opplyste ingenting offentlig om disse interessekonfliktene da de utga retningslinjene i 2004, slår BMJ-artikkelen fast.

På direkte forespørsel fra journalistene i BMJ har heller ikke WHOs generaldirektør Margaret Chan villet opplyse noe om dette.

Hemmelig komité

Hemmeligholdelsen spilte også en viktig rolle da beredskapen rundt svineinfluensaviruset ble trappet opp til høyeste nivå våren 2009.

WHOs såkalte “Emergency Committe” ble dannet i fjor. Den har ansvaret for å gi råd om pandemiberedskapen til generaldirektøren. WHO holder identiteten til de 16 medlemmene hemmelig, angivelig for å beskytte dem mot påvirkning utenfra.

Nå kan BMJ dokumentere at ett av de hemmelige medlemmene av denne komitéen er den selsamme Arnold Monto med koblinger til Roche, forfatteren av WHOs retningslinjer for influensapandemi fra 2004.

Forhåndslagring

Disse retningslinjene konkluderte ifølge BMJ med en anbefaling om å forhåndslagre medisiner i tilfelle en pandemi. I Flynns rapport til Europarådet framgår det at flere europeiske land undertegnet såkalte “sleeping contracts” med store farmasiselskaper som skulle tre i kraft hvis en pandemi ble erklært.

Influensa A (H1N1-virus). Tidligere kjent som svineinfluensa. Fargelagt med blått. (Foto: CDC)
Influensa A (H1N1-virus). Tidligere kjent som svineinfluensa. Fargelagt med blått. (Foto: CDC)

I april 2009 kom de første rapportene om influensa fra et nytt virus i Mexico. Viruset kom ifølge en artikkel i New York Times trolig fra griser i Asia, men ble overført til Amerika av mennesker.

Noen eksperter fryktet at viruset skulle mutere til en farligere variant. 28. april uttalte daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen at 13 000 nordmenn kunne dø.

- Vi tok utgangspunkt i spanskesyken. Det var den tøffeste epidemien som rammet oss på 1900-tallet, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i et intervju med Aftenposten 22. januar i år, for å forklare tallet.

6. mai nådde sykdommen Norge, da to studenter som hadde vært i Mexico ble smittet. Men de store dødstallene uteble.

Det som videre skjedde i mai 2009, var at WHOs “Emergency Committee” gjorde om på sin egen definisjon av begrepet “pandemi”. Mens det tidligere hadde vært krav om både omfang og en viss dødelighetsprosent, ble disse konkrete minimumskravene ifølge Flynns rapport fjernet.

Mildere sykdomsforløp

På denne tiden ble det stadig klarere at de opprinnelige prognosene på antall døde var satt alt for høyt. Flynn skriver at pandemien så ut til å være av moderat alvorlighetsgrad helt fra starten.

WHOs henvisning til dødstallene under spanskesyken ble kritisert på en høring i Europarådets parlamentarikerforsamling 26. januar 2010. Flynn mener at slike skremmende dødstall bidro til frykt blant europeere.

Som eksempel viser Flynn til de opprinnelige britiske prognosene på 65 000 døde. I januar 2010 hadde omtrent 360 dødsfall blitt registrert.

I mange land ble det heller ikke skilt klart mellom hvilke pasienter som døde med svineinfluensa, og hvilke som døde av svineinfluensa, skriver Flynn videre. Mange pasienter var svake og i risikogruppene, med andre alvorlige lidelser.

Gullkantede kontrakter

Til tross for det mildere sykdomsforløpet hos de fleste som fikk influensaen, kunne Arnold Monto og de andre hemmelige medlemmene av “Emergency Committee” en måned seinere bruke den nylig endrede definisjonen til likevel å erklære at svineinfluensaen var en pandemi.

WHO-direktør Margaret Chan (Foto: WHO)
WHO-direktør Margaret Chan (Foto: WHO)

11. juni erklærte WHOs generaldirektør Margaret Chan en svineinfluensapandemi, og hevet smittevernberedskapen til det høyeste nivå 6. De gullkantede “sleeping contracts” ble gyldige.

Ifølge Flynns rapport oppga farmasigruppen Sanofi-Aventi en fortjeneste på 7,8 milliarder Euro etter et rekordår for vaksinesalg, og beregninger fra den internasjonale investeringsbanken JP Morgan viser at salg av svineinfluensa-vaksine i 2009 var ventet å gi en samlet fortjeneste mellom sju og ti milliarder dollar.

Nødvendig med beredskap

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen imøtegår at pandemierklæringen fra WHO kom etter press fra industrien.

- Beslutningen om innkjøp av vaksine var fattet flere år før utbruddet av denne pandemien. Dette er Solbakk kjent med, skriver Larsen.

- Dette ble vurdert som riktig for å sikre befolkningen tilgang til vaksine ved en pandemi. I ettertid er vi enig med de som mener at vi må ha fleksibilitet til å anskaffe den mengde vaksine som er relevant under en konkret pandemi.

- Imidlertid vil vi understreke at vi også fremover må ha beredskap for at det kommer en alvorlig pandemi, fortsetter han.

- Initialt i utbruddet av en pandemi vil det alltid være stor usikkerhet rundt alvorlighetsgrad og omfanget den kan få. Basert på kjennskap til slik usikkerhet, ville det være uansvarlig å unnlate å iverksette et viktig tiltak slik som influensavaksine er, avslutter Larsen.

Referanser/lenker:

Deborah Cohen, Philip Carter: Conflicts of Interest: WHO and the pandemic flu “conspiracies”, British Medical Journal 3. juni 2010, BMJ 2010;340:c2912

Paul Flynn: The handling of the H1N1 pandemic: more transparency needed, Parliamentary Assemby, Council of Europe, 23. March 2010

WHOs svar på kritikken

Powered by Labrador CMS