Både helsepersonell og andre friske arbeidstakere risikerer dårligere motstand mot framtidige pandemier, hvis de tar vaksine mot sesonginfluensa år etter år.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
FHI står fast ved anbefaling
Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg og flere av hennes kolleger har svart på de tre forskernes kronikk, da den først ble publisert i Tidsskriftets nettutgave tidligere denne måneden.
I dette tilsvaret heter det at FHI fullt ut støtter synspunktet om å intensivere arbeidet med å øke vaksinasjonsdekningen for risikogruppene.
Stoltenberg mener derimot at det er fornuftig å anbefale vaksinering for helsepersonell.
Til synspunktet om at friske bør ha influensasykdom for å stå bedre rustet mot senere infeksjoner, skriver de blant annet:
- Dette kan være riktig, men det er uavklart foreløpig om det skal legges til grunn for vaksineråd. Det er nødvendig med mer forskning. Vi synes ikke argumentet nå er sterkt nok når det avveies mot gevinstene ved vaksinering av helsepersonell.
Det mener tre norske forskere i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.
- For å unngå økt risiko for alvorlig sykdom hos helsepersonell ved en senere pandemi, bør vi vurdere om disse fortsatt skal stå på listen over dem som anbefales å ta årets vaksine, skriver de.
Forskerne ser det som viktigere at flere i risikogruppene vaksinerer seg. En av dem er seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet:
- Vaksinering mot sesonginfluensa har mange fordeler, men vi mener det bør fokuseres mer på å vaksinere personene som har størst risiko for sykdom og død, sier Mamelund til forskning.no.
- Alt for få i risikogruppene vaksinerer seg, og det er bekymringsfullt. Arbeidet med å øke denne andelen må intensiveres, fortsetter han.
- Kan bli mer utsatt
Det er anbefalt at personer over 65 år tar den årlige vaksinen mot sesonginfluensa.
Listen omfatter også beboere i omsorgsbolig og sykehjem, gravide i 2. og 3. trimester, samt barn og voksne med enkelte kroniske sykdommer.
Om dette er eksperter samstemte, men ikke alle er enige i at Folkehelseinstituttet har helsepersonell som er i jevnlig kontakt med pasienter, med i anbefalingen om å ta sesonginfluensa-vaksine.
- Helsepersonell og friske arbeidstakere som vaksineres jevnlig, blant annet for å beskytte sårbare pasienter og gamle, kan selv bli mer utsatt for et alvorlig forløp av influensa, påpeker forskerne i kronikken.
Mamelund sier hensikten med kronikken er å få en debatt om ulempene ved vaksinering av helsepersonell, og for så vidt alle friske arbeidstakere:
- I studier av 1918-viruset fra store byer i vesten, var dødeligheten under én prosent. Vi mener det må skyldes at de over 30 år må ha vært eksponert for influensa tidligere i livet, som gjorde at de stod bedre rustet senere.
- I Brevig i Alaska døde ni av ti. Her var det mye sjeldnere eksponering for influensavirus, påpeker Mamelund.
Indre deler av viruset
Å bli smittet av sesonginfluensa kan gi en form for motstandsdyktighet som sesongvaksinen ikke gir. Slik immunitet omfatter i så fall indre deler av viruset som ikke er i konstant endring,
- Cellulær motstandsdyktighet er viktig for å hindre senere alvorlig sykdom som følge av influensavirus, mener Mamelund overfor forskning.no
Kronikk-kollega Bjørn Haneberg er tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter på kronikken, der også seniorforsker Siri Mjaaland ved nettopp FHI har bidratt.
- Infeksjon kan beskytte mot senere influensa og det kan også beskytte mot nye stammer av influensa, for eksempel ved en pandemi.
- Så vi mener at de som vaksinerer seg uten å trenge vaksinen, akkurat da, kan komme dårligere ut senere, sier Haneberg til en podcast fra Tidsskriftet.
- Ingen vesentlig effekt
Grunnen til at FHI anbefaler at også helsepersonell vaksinerer seg, er nettopp en oppfatning om at man da kan hindre smitte hos utsatte grupper.
De norske forskerne understreker at en større analyse, en såkalt Cochrane systematic review fra tidligere i år, ikke avdekker noen vesentlig effekt ved vaksinering av helsepersonell.
I analysen ble det undersøkt hvilke effekt slik vaksinering hadde på forekomsten av influensa/lungebetennelse og innleggelser/dødsfall hos 60 år gamle pleiepasienter og beboere i omsorgsboliger.
Det har heller ikke vist seg kostnadseffektivt å vaksinere friske, voksne arbeidstakere for å redusere sykefraværet, påpeker de med henvisning til en tidligere studie i JAMA.
- Alt dette gjør at vi trenger en ny vurdering av behovet for å vaksinere helsepersonell mot sesonginfluensa, sier Mamelund til forskning.no
Fokus på forskjellige ting?
På spørsmål om hvorfor det er faglig uenighet om anbefalingen, sier Haneberg:
Annonse
- Fordi dette med beskyttelse mot influensa består av flere deler. De fleste som tenker på immunitet forbinder det med antistoff, men også de hvite blodlegemene har en aktiv funksjon.
- Antistoffer beskytter mot infeksjon. Den cellulære delen som blodlegemene står for, beskytter ikke mot infeksjon, men mot at den blir alvorlig.
- Vi kan ikke være sikker på at de som har hatt influensa før ikke får ny infeksjon igjen, men den blir sannsynligvis ikke så alvorlig, sier Haneberg i podcasten.
Referanse:
B Haneberg S-E Mamelund S Mjaaland. Influensavaksine – til hvem? Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 11. november 2013. doi: 10.4045/tidsskr.13.0857
