- Jeg er glad for at HPV-vaksinen nå skal tilbys flere kvinner. Jeg håper flest mulig av dem tar den, sier Cilje Liane (30 år). Dermed kan de redusere risikoen for å oppleve det samme som henne. Hun fikk kreft i livmorhalsen midtveis i sitt første svangerskap. Legene måtte avbryte det, og hun er nettopp ferdig med cellegift.  (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
- Jeg er glad for at HPV-vaksinen nå skal tilbys flere kvinner. Jeg håper flest mulig av dem tar den, sier Cilje Liane (30 år). Dermed kan de redusere risikoen for å oppleve det samme som henne. Hun fikk kreft i livmorhalsen midtveis i sitt første svangerskap. Legene måtte avbryte det, og hun er nettopp ferdig med cellegift. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)

Lovende effekt av HPV-vaksinen

Cilje fikk livmorhalskreft mens hun var gravid og mistet barnet. Nå viser en rapport fra Kreftregisteret at effekten av vaksinen mot HPV-viruset, som forårsaker livmorhalskreft, er lovende.

Publisert

HPV-vaksinen dekker fire virus

HPV smitter mellom slimhinner, og det finnes hele 40 varianter av virusene. Av disse er mellom 12 til 14 typer kreftfremkallende.

Vaksinen som brukes i Norge beskytter mot de to virustypene som oftest forårsaker kreft. De er ansvarlig for 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft.

I tillegg beskytter vaksinen mot to varianter av viruset som gir ubehagelige kjønnsvorter, men som ikke er kreftfremkallende.

For seks år siden ble HPV-vaksine en del av barnevaksinasjonsprogrammet, da 12-årige jenter for første gang fikk tilbud om vaksine mot HPV-viruset.

Kreftregisteret følger nå spent med på forekomsten av livmorhalskreft og celleforandringer i den vaksinerte delen av befolkningen. Så langt er effekten av vaksinen veldig lovende, ifølge Kreftregisteret. 

Kreftrammede Cilje glad for vaksinen

Cilje Liane (30) fra Oslo var gravid med sitt første barn da hun fikk livmorhalskreft. Hun var midtveis i svangerskapet og måtte velge mellom sitt eget eller barnets liv.

Hun oppfordrer alle til å ta vaksinen, som regjeringen i neste års statsbudsjett foreslår å tilby til alle kvinner opp til 26 år.

– Ellers risikerer mange over 18 år å oppleve det samme som jeg, sier Liane til forskning.no.

Ingen har fått livmorhalskreft

- En vaksine mot kreft har vært et drømmescenario, sier direktør i Kreftregisteret Giske Ursin.  (Foto: Ann Elin Wang)
- En vaksine mot kreft har vært et drømmescenario, sier direktør i Kreftregisteret Giske Ursin. (Foto: Ann Elin Wang)

Muligheten for å vaksinere seg mot kreft har vært et drømmescenario, ifølge Kreftregisterets direktør Giske Ursin.

I år har Kreftregisteret sjekket hvor utbredt kreft og celleforandringer er hos de vaksinerte 18-åringene, samt hos eldre kvinner som også har tatt vaksinen.

– Det er veldig gledelig at det så langt ikke er noen av de vaksinerte som har utviklet livmorhalskreft. Vi ser også en kraftig nedgang i andel forstadier til livmorhalskreft, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret til forskning.no.

Måtte operere bort livmoren

Cilje Lianes historie viser hvor dramatisk sykdommen kan bli.

- Det er mye fordommer rundt HPV-virus og livmorhalskreft. Men siden flesteparten får viruset i løpet av livet, er det flaks eller uflaks om du blir rammet. Derfor bør alle ta celleprøver jevnlig, oppfordrer Cilje Liane fra Oslo.  (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
- Det er mye fordommer rundt HPV-virus og livmorhalskreft. Men siden flesteparten får viruset i løpet av livet, er det flaks eller uflaks om du blir rammet. Derfor bør alle ta celleprøver jevnlig, oppfordrer Cilje Liane fra Oslo. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)

Hun var halvveis i svangerskapet da hun fikk kreft, og barnet var ikke levedyktig. Datteren ble operert bort sammen med livmor og livmorhals i 20. uke.

Da forskning.no besøkte Cilje var hun snart ferdig med cellegiftbehandlingen. 

– Basert på tidligere forskning var ikke legene sikre på om jeg ville overleve hvis de ventet til barnet var født, sier en tydelig preget Cilje. Mannen hennes risikerte å bli enkemann og alenepappa hvis de ikke startet behandling med en gang.

Full effekt først om 10-15 år

HPV-virus regnes som en forutsetning for å få livmorhalskreft. 

– Dagens vaksine beskytter ikke mot alle HPV-typer som gir celleforandringer og livmorhalskreft, så vaksinen eliminerer ikke all sykdom, påpeker Ursin. 

Dagens HPV-vaksine beskytter mot to av de mange typene HPV-virus som kan gi celleforandringer og kreft, men disse to regnes for å stå bak hele 70 prosent av krefttilfellene i Norge. 

– De fleste vaksinerte er dessuten svært unge, og kommer ikke opp i typisk alder for livmorhalskreft og celleforandringer før om 10-15 år, påpeker Ursin.

Derfor fortsetter Kreftregisteret å følge med på effekten av vaksinen. Andre land som var tidligere ute med vaksinasjonsprogram, har også forsket på effekten.

Forskning har så langt vist at det er få alvorlige bivirkninger av HPV-vaksinen

70 prosent blir smittet

Man regner med at 70 prosent får en HPV-infeksjon i løpet av livet. Hos de fleste, omlag 90 prosent, går infeksjonen over av seg selv, ofte uten at de har noen merkbare plager.

Cilje Liane mener det er mange fordommer rundt både sykdommen og vaksinen. 

– Mange tror viruset rammer bare dem som har mange partnere. Men de fleste får viruset i løpet av livet. Ingen vet om de har flaks eller uflaks og får kreft, så dette er ikke noe å gamble med, mener Liane.

Hun synes leger har et stort ansvar for å informere om vaksinen og viktigheten av å ta celleprøve. 

For hos ti prosent slår HPV-virusene seg ned – og hos noen av disse kan det forårsake celleforandringer. 

Hvert år blir rundt 3000 kvinner behandlet for alvorlige celleforandringer.

300 får livmorhalskreft årlig

Rundt ti prosent av dem med alvorlige celleforandringer utvikler livmorhalskreft. I 2013 døde 75 kvinner av denne sykdommen. Dette tilsvarer 25 prosent. 

Om vaksinen viser seg å ha full effekt mot de to kreftfremkallende virusene, kan altså 50 liv reddes hvert år i Norge. 

Livmorhalskreft er den tredje vanligste krefttypen blant kvinner mellom 30 og 54 år i Norge. Krefttypen er mer dødelig enn brystkreft hvor ni av ti overlever.

Kvinner over 18 år utsatt

Men overlevelsen varierer med når kreften oppdages.  

Fortsatt er de fleste kvinnene i Norge ubeskyttet mot denne kreftformen. De som er over 18 år og som ikke har tatt vaksinen på eget initiativ, kan være utsatt.

Det samme gjelder jenter som ikke tok imot tilbudet som 12-åringer. 15 prosent benyttet seg ikke av tilbudet. De tilbys også gratis vaksine i neste års statsbudsjett.

Mye av motstanden mot vaksinen gikk ut på at den kunne påvirke jenter til å ha ubeskyttet sex. Dansk forskning viser nå at jenter fortsatt har sikker sex etter HPV-vaksinen.

Mange skulker celleprøve

Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta en celleprøve hvert tredje år. Den kan avdekke unormale celler som er forstadier til kreft.

Halvparten av kvinnene som har fått påvist livmorhalskreft, hadde ikke tatt celleprøve de tre siste årene.

Cilje Liane tok celleprøve tidlig i svangerskapet. Hun fikk tettere oppfølging fordi hun var gravid. Det var dette som berget hennes liv. 

En studie viser at flere tester seg mot livmorhalskreft når de får utføre testen hjemme.

Forekomsten av kjønnsvorter stuper

Vaksinen beskytter også mot to HPV-virustyper som gir ubehagelige kjønnsvorter. Disse gir ikke kreft. 

Hvordan utbredelsen av kjønnsvorter utvikler seg etterhvert som flere får vaksinen, er det første og mest synlige tegnet på hvor effektiv vaksinen er, forklarer Ursin. 

Derfor følger forskere over hele verden spent med på dette.

– Tendensen som går igjen over hele verden, er at forekomsten av kjønnsvorter stuper, sier Ursin. 

En australsk studie viser at vaksinen har gitt 60 prosent færre tilfeller av kjønnsvorter.

Betydelig færre forstadier

Kreftregisterets rapport viser at det i Norge var 29 tilfeller av forstadier til livmorhalskreft blant de vaksinerte i perioden. Av dem var 23 mellom 10-29 år. 

Men av dem med forstadier hadde vel halvparten av kvinnene blant de vaksinerte hatt en unormal celleprøve før første vaksinasjon. 

Etter at disse ble ekskludert, var det betydelig færre tilfeller av forstadier blant de HPV-vaksinerte enn blant de ikke-vaksinerte kvinnene i aldersgruppen 10-29 år.

Mange var smittet 

– Hvorfor er det ikke en større reduksjon i forstadier til kreft?

– Den viktigste forklaringen på det, er at de store kullene som er omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet – fra -97-årgangen og utover – foreløpig ikke har kommet opp i den vanlige alderen for celleforandring, forklarer Ursin. 

– Blant dem som var eldre enn 12 da de ble vaksinert, er det nok trolig at en del allerede var smittet. Noen av de eldre vaksinerte hadde en historikk med unormal celleprøve, sier Ursin.

39 alvorlige bivirkninger

Folkehelseinstituttet har ansvar for å overvåke mulige bivirkninger etter vaksinen.

I Norge har HPV-vaksinen blitt grundig overvåket siden den ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009. I alt 150 000 jenter er hittil vaksinert. 

Totalt er det rapportert om 589 mistenkte bivirkninger, hvorav 39 av dem er alvorlige, melder Folkehelseinstituttet. Hovedsakelig er dette jenter som er lagt inn på sykehus på grunn av besvimelse, kramper eller allergi. De aller fleste av disse jentene er i bedring eller helt friske igjen ved rapporteringstidspunktet.

I Danmark har det vært mye medieoppmerksomhet rundt HPV-vaksinering og POTS (Postural Orthostatic Tachycardi Syndrom). Den danske Sunhedsstyrelsen har fått 45 meldinger med mistanke om sammenheng mellom HPV-vaksinen og POTS siden 2009.

Ett POTS-tilfelle meldt i Norge

POTS kjennetegnes av økning i hjertefrekvens når man reiser seg fra liggende til stående stilling, ustabilt blodtrykk, tretthet, svimmelhet og besvimelser.

Årsaken til POTS er ikke funnet, og det er ikke internasjonal enighet om hvilke kriterier som skal fylles for å stille diagnosen. Diagnosen er ikke definert i det internasjonale diagnosesystemet som brukes i Norge.

Frem til 23. juli 2015 er det meldt om ett tilfelle av POTS etter HPV-vaksinasjon i Norge. Det er ennå ikke påvist noen årsakssammenheng. 

Legemiddelverket har ikke fått melding om dødsfall som kan knyttes til HPV-vaksinen.

Referanse:

 Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin, HPV-vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft, rapport fra Kreftregisteret, juni 2015 (pdf)