Det kan være vanskelig å påvise lungebetennelse. Enda vanskeligere er det for en lege å finne ut om betennelsen skyldes bakterie eller virus. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Det kan være vanskelig å påvise lungebetennelse. Enda vanskeligere er det for en lege å finne ut om betennelsen skyldes bakterie eller virus. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Er det riktig å gi antibiotika mot lungebetennelse?

Mange barn får antibiotika mot lungebetennelse uten å trenge det. Antibiotika virker nemlig bare mot bakterier, mens de fleste lungebetennelser nå skyldes virus.

Publisert

Hva gjør legen når en bekymret far eller mor kommer med et barn de frykter har fått lungebetennelse? Det er om å gjøre å stille en diagnose og gi behandling så raskt som mulig. Men skal barnet få antibiotika eller ikke?

Lungebetennelse kan skyldes bakterier, virus, sopp eller andre typer parasitter. Bakterier har lenge vært den viktigste årsaken.

Ny forskning gjort ved Akershus universitetssykehus tyder på at andelen lungebetennelser som skyldes bakterier, er på vei ned. De aller fleste lungebetennelser hos barn og unge skyldes nå sannsynligvis virus.

Forskere frykter at mange får antibiotika uten at de trenger det. Et slikt overforbruk kan igjen bidra til at flere bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika.

Vaksinert mot bakterie

Are Stuwitz Berg, forskeren bak studien, tror færre tilfeller av bakterielle infeksjoner nå sammenlignet med tidligere henger sammen med at en vaksine mot pneumokokker ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet i 2006. Pneumokokker er en type bakterie som kan forårsake blodforgiftning og hjernehinnebetennelse, og formålet med vaksineringen er å forebygge disse alvorlige tilstandene.

Kliniker og forsker Are Stuwitz Berg ser på årsaker til lungebetennelse hos barn og unge. (Foto: Øystein Horgmo)
Kliniker og forsker Are Stuwitz Berg ser på årsaker til lungebetennelse hos barn og unge. (Foto: Øystein Horgmo)

Men pneumokokker er også den vanligste årsaken til bakterieinfeksjoner i lungene.

– Som følge av blant annet vaksineringen, kan da den totale andelen bakterielle lungebetennelser ha gått ned blant barn og unge, sier Berg til forskning.no.

I studien deltok ellers friske barn og unge med mistenkt lungebetennelse. Etter grundig undersøkelse med røntgen var det knappe to tredjedeler som fikk diagnosen. Deretter kartla Berg og medarbeidere de mikrobiologiske årsakene til lungebetennelsene. Det vil si, de fant ut om det var bakterier eller virus, og av hvilke typer.

Bare 12 prosent av de som hadde lungebetennelse, hadde en bakterieinfeksjon. Tidligere har man gått ut fra at andelen lungebetennelser som skyldes bakterier, har ligget på opp til 40 prosent.

– Det vil si at det er mye større sannsynlighet nå enn før for at lungebetennelser skyldes virus. Dette er viktige funn med tanke på at leger kanskje kan kutte ned på bruken av antibiotika når det gjelder lungebetennelser, sier Berg.

Vanskelig å finne årsak

I Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer fra 2013 står det at det alltid skal gis antibiotika ved bakteriell lungebetennelse. Men diagnosen stilles ofte feilaktig, og det er vanskelig å avgjøre om en lungebetennelse skyldes bakterie eller virus.

– Når en allmennlege skal behandle lungebetennelse, er et av de viktigste spørsmålene om det er bakterie eller virus, og mye av jobben går ut på å besvare dette spørsmålet. Men med de verktøyene en lege har på kontoret i dag, kan det være vanskelig å komme frem til et sikkert svar, forteller Sigurd Høye, som forsker på bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten ved Universitetet i Oslo.

Det finnes metoder som kan gi et sikkert svar på om infeksjonen skyldes bakterie eller virus.

– Men med disse metodene tar det ofte mange dager å få svar. Når det gjelder lungebetennelser hos barn, ligger legens utfordring i å sette i gang behandling i løpet av kort tid, sier Høye.

Han forteller at selve diagnosen lungebetennelse heller ikke er så lett å stille. Lungebetennelse kan lett forveksles med bronkitt, som er en virusinfeksjon.

– Mange blir nok diagnostisert med lungebetennelse selv om de har bronkitt – og dette ser ut til å medføre et enormt overforbruk av antibiotika.

Får antibiotika når de ikke trenger det

Konsekvensen av dette kan være at mange barn blir overbehandlet. Are Berg og kollegaene fant i sin studie tegn på at mange barn får antibiotika uten å trenge det.

– Som et slags mål på dette fikk vi inn 66 pasienter henvist direkte fra allmennleger til studien. Et kriterium for å sende disse til sykehuset var at allmennlegen skulle ha bestemt seg for å starte behandling av lungebetennelse med antibiotika. Det var bare et lite fåtall av disse som faktisk trengte antibiotika, forteller Berg.

Men han påpeker at det er vanskelig å vite hvor ofte leger generelt behandler lungebetennelser med antibiotika.

Uheldige effekter

– Antibiotika er bare bra for deg hvis du faktisk har en bakterieinfeksjon, sier Trude Flo, professor i immunologi ved NTNU.

Hun forteller at antibiotika kan ha en rekke uheldige effekter på kroppen. Blant annet rensker den bort mange nyttige bakterier i tarmen som er nødvendige for å beskytte mot soppinfeksjoner og for å hindre andre skadelige bakterier i å få fotfeste.

– Tarmfloraen er viktig, den fungerer i samspill med immunforsvaret. Etter en behandling med antibiotika kan det ta lang tid for tarmfloraen å stabilisere seg igjen, og det kan føre til at du blir mer utsatt for andre infeksjoner senere.

Mangel på behandling kan få konsekvenser

På en annen side er konsekvensene av ikke å få antibiotika når man trenger det potensielt store.

– I tilfeller hvor barn burde fått antibiotika, men man har latt det være, har noen fått skadelige ettervirkninger som følge av infeksjonen, som for eksempel nedsatt hørsel, sier Flo.

Risikoen ved å la være å behandle de som trenger det, er kanskje større enn de negative konsekvensene av å gi antibiotika til de som ikke trenger det.

– Lungebetennelse kan være en livstruende tilstand, ulikt andre luftveisinfeksjoner. Barn med lungebetennelser er det bedre å behandle for mye enn for lite, sier Høye.

Likevel er han enig med Berg i at dette er et område hvor leger i fremtiden bør bli mer forsiktige med å skrive ut resept på antibiotika.