Gradestokken har krøpet langt nedover på de blå og du har kommet deg ut i vinterværet. Du tar det helt rolig. Kanskje du rusler en liten tur eller står stille og prater med noen du møtte på veien.

Så hvordan påvirker kulden kroppen din? Kan du faktisk bli mer sliten bare fordi det er kaldt?

− Det enkle svaret er nei, så lenge du er god og varm. Har du på deg gode klær og kroppen ikke må jobbe noe ekstra for å holde på varmen, så bruker du ikke noe mer energi på å være i kalde omgivelser, svarer forsker ved Sintef Øystein Wiggen.

Men det kan fort snu hvis du ikke er kledd godt nok, forteller forskeren.

Når du fryser er det nemlig et tegn på at du mister mer varme enn kroppen din klarer å produsere.

Da begynner du å skjelve, som har en helt spesiell funksjon.

Skjelving gjør musklene til varmeapparat

− Skjelving er kroppens forsvar mot nedkjøling, forteller lege ved Diakonhjemmet og forsker ved Norges arktiske universitet UiT, Erik Sveberg Dietrichs.

Han forsker på om hjertemedisiner virker like bra for folk som har blitt sterkt nedkjølt etter for eksempel å ha falt i iskaldt vann eller har blitt tatt av et skred.

− Musklene skjelver for å produsere varme. Da forbrenner de næringsstoffer. Men istedenfor at du kommer deg fremover, blir det bare varmeproduksjon, sier forskeren.

Når du står stille og skjelver, har musklene altså blitt til rene varmeapparater. I motsetning til når du beveger deg, hvor en del av energien går til å bevege seg, og resten blir til varme.

Men blir du faktisk sliten av å skjelve fordi du fryser?

Forsøkspersoner skalv i timevis

Ved et kaldt laboratorium på Sintef har frivillige deltakere sittet stille i timevis, mens forskerne har målt hud- og kjernetemperaturer og oksygenopptak.

Slik kan forskerne følge med på hvor kalde de blir både utenpå og inni kroppen. Og de får vite hvor mye varme de frivillige produserer når de skjelver.

− På grunn av skjelvingen blir personene slitne selv om de bare har sittet i ro, forteller Wiggen om forsøkene.

Nervesignaler til hjernen

Og det er ikke bare skjelvingen som gjør at vi kan bli mer slitne hvis vi fryser.

Dietrichs forteller at kroppen vår har flere forsvarsmekanismer mot kulde. For kjernetemperaturen vår skal jo helst ligge på rundt 37 grader.

− Hvis du blir kald på huden, sender den nervesignaler til temperatursystemet i hjernen.

− For å motvirke at vi blir kalde så prøver hjernen å gjøre alle tiltakene den kan, forteller UiT-forskeren.

Blodårene i musklene trekker seg sammen

I tillegg til at musklene begynner å skjelve, trekker blodårene inni dem seg sammen, ifølge Dietrichs.

For nå er det de vitale organene, som hjernen, hjertet og lunger som skal prioriteres.

Hvis musklene dine får mindre blodtilførsel, virker de litt dårligere. Da får du kanskje ikke til de samme tingene som du pleier.

Et annet nyttig forsvar mot kulde er at hjernen gir beskjed til kroppen om å løse situasjonen, forteller UiT-forskeren.

− Du vil instinktivt søke varme og prøve å bevege deg når du begynner å fryse, poengterer han.

Mye varme fra bevegelse

For fysisk aktivitet er jo en effektiv måte å holde seg varm på. Det vet alle som har prøvd å holde seg varme i kulda.

Men etter å ha lært om skjelving høres det jo nesten ulogisk ut. For hvis skjelving gjør musklene til rene varmeapparater, burde du ikke heller bare stå stille og la dem jobbe?

Øystein Wiggen forklarer hvorfor det ikke er noen god idé.

Musklene dine kan nemlig lage mye mer varme når du er i fysisk aktivitet enn når du sitter stille og skjelver. Selv om noe av energien du bruker da vil gå til å bevege deg.

Dietrichs bruker seg selv som eksempel. Han jogger til jobben på vinteren, uten at han blir kald eller føler seg mer sliten enn han pleier å bli når det er varmegrader i lufta.

Og det kan bli for varmt.

Dødsfall under maraton skyldes nettopp overoppheting, poengterer forskeren.

Fra vondt til nummen

Begge forskerne legger også til at det er viktig å være obs på at vi kan få frostskader når det er veldig kaldt.

− Det kan bli så kaldt at systemet blir ødelagt. Hvis du får frostskader, kan sensorapparatene slutte å fungere. Da vil ikke kroppen sette i gang mottiltak, forklarer Dietrichs.

Sensorene som merker kulde, finnes hovedsakelig i huden. Og det er også her frostskadene oppstår.

− Først kjenner du at du er kald, så begynner det gjøre det vondt og så går det over til at du er nummen. Da øker risikoen for frostskader fordi da kjenner du det ikke på samme måten, sier Wiggen.

To ting til kan gjøre deg mer sliten i kulda:

Mye klær gjør at du bruker litt mer energi på å bevege deg. Les mer om hvordan du bør kle deg i kulda i denne saken produsert og finansiert av OsloMet.

Hvis du har kuldeastma, blir du selvfølgelig mer sliten.

les også:

Er det farlig å trene i kaldt vær?