Spør en forsker: Tordner det mest om natten?

En leser spør om tordenvær foretrekker å herje om natten.

Publisert
Når solen går ned og temperaturen faller, øker faren for tordenvær. (Foto: Colourbox)
Når solen går ned og temperaturen faller, øker faren for tordenvær. (Foto: Colourbox)

Fakta om lyn

Et typisk lyn varer i om lag et fjerdedels sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall.

Det typiske lynet overfører en strøm på 10.000 ampere og en elektrisk ladning på 25 coulomb.

Det er målt lyn med strømstyrke opp til 200.000 ampere.

Lyn har sitt eget liv

Mange tror at de kan forutse hvor lyn typisk vil slå ned: Det vil være ting som rager opp i landskapet. Men spør man Aksel Walløe Hansen, så er lyn mer uregjerlige enn som så.

– Jeg hørte en gang et foredrag av en virkelig ekspert på lyn og torden, som hevdet at det var svært vanskelig å spå. Lyn har sitt eget liv og lar seg ikke styre.

Så er vi i gang igjen. Et kraftig tordenvær på vei inn over landet – og i skrivende stund er det også risiko for skybrudd.

Tordenværet har fått fire år gamle Carl fra København til å spørre foreldrene sine: «Tordner det egentlig mest om natten?»

Godt spørsmål, utbrøt foreldrene, som imidlertid innrømmet at det ikke var noe de kunne svare på, og derfor overlater de spørsmålet til oss.

Natten avkjøler skyer

Spørsmålet er blitt ekspedert videre til førsteamanuensis i geofysikk Aksel Walløe Hansen fra Københavns Universitet.

– Ja, det kan være en tendens til at det tordner mest om natten, særlig i subtropiske og tropiske områder, sier han.

– For at det skal oppstå torden, må det oppstå en voldsom spenningsforskjell mellom topp og bunn av skyene eller mellom skyen og jordoverflaten. Det krever kraftige vinder inne i skyen som kan ionisere den, og typisk transporteres positive og negativt ladede partikler til henholdsvis toppen og bunnen av skyen, sier han. Slike vinder oppstår typisk om natten, når regnbyger blir mest avkjølt på toppen.

Toppen av skyene utstråler nemlig hele tiden varme til den øverste delen av atmosfæren. Om kvelden, når solen går ned, er det ikke noe som kan sende energien den andre veien. Konsekvensen er at temperaturen på toppen begynner å falle.

Vinden bygger opp spenning

Jo større temperaturforskjell det er mellom toppen og bunnen, jo mer ustabil blir luftmassen. Da kan skytoppen nå enda høyere oppi atmosfæren. Det skaper kraftigere oppadrettede vinder i skyen.

Den kraftige vinden får partiklene i skyen til å ionisere hverandre. De positive ladningene strømmer opp til toppen av skyen, mens de negative ladningene legger seg i bunnen.

Dermed bygges det opp en kraftig spenningsforskjell som utløser lyn.

Han understreker at tendensen til torden om natten ikke er så tydelig i Danmark fordi mange værsystemer føres inn over landet som fronter som er bygget opp helt andre steder.

Telefonen er ikke farlig

Det viser seg også at torden sjelden er noe å være redd for. De fleste lyn foregår nemlig inne i skyen, mens det bare er noen få som i praksis slår ned i bakken.

For ti år siden var det viktig å la være å snakke i telefonen, fordi et lynnedslag kunne utløse et elektrisk signal i det nettverket av luftkabler som hang mellom mastene.

– Den gang kunne det gå en impuls fra ledningsnettet og ned i telefonen. Men i dag er alle kabler er gravd ned eller beskyttet i bygninger. Så det er ikke noen fare ved å snakke i telefon når det lyner og tordner, sier han.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no