Prøv å kaste et blikk på himmelen. Hvis det er noenlunde skyfritt, kan du antagelig se noen av de lange, hvite stripene som tusenvis av fly daglig tegner på himmelen over det meste av verden.

Men har ikke stripene blitt lengre enn de var før? Og bruker de ikke lengre tid på å forsvinne?

«I de siste årene er de lange stripene begynt å bli hengende på kryss og tvers på himmelen og danne en hvit ’skyhinne’, og det er svært sjelden at man opplever at en blå himmel varer en hel dag i godt vær. Hvorfor?» spør leser Frank Rasmussen.

Ingen dansk forskning på kondensstriper

Først er det viktig å finne ut om kondensstripene overhodet er blitt lengre og mer langvarige. Det er vanskelig nok, for det viser seg å være vanskelig å finne forsknin gpå det. Derfor søker vi i første omgang svar hos praktikerne.

Kaptein Michael Gildberg fra SAS flyr rundt blant stripene hver dag, og han mener personlig at det ikke er skjedd noen endring i de siste ti årene.

Samme melding kommer fra ingeniører som til daglig arbeider i utlandet hos den amerikanske flygiganten Boeing.

Ingeniørenes beste forslag er at man ser flere kondensstriper, kalt «contrails», på himmelen fordi det er blitt flere fly.

Det betyr i seg selv flere striper, men også flere små partikler (aerosoler), særlig sot og sulfat, som er med på å danne både skyer og kondensstriper, og som muligens kan være med på å holde dem synlige i litt lengre tid.

Motorer og drivstoff har neppe innvirkning

Det er opplagt å tenke at stripene også kan ha vokst fordi flyene er blitt større, eller fordi de bruker mer eller en annerledes type drivstoff enn tidligere. Men det avkrefter de amerikanske ingeniørene via en pressetalsmann hos Boeing.

– Contrails består hovedsakelig av frossen vanndamp, og selv om drivstoffet er annerledes enn det var for ti år siden, spiller det ingen rolle for hvor mye vanndamp som kommer ut av flyet.

– Det er også riktig at motorene generelt er blitt større, men de bruker drivstoffet mer effektivt enn tidligere, og derfor kommer det heller ikke mer vanndamp av den grunn, skriver ingeniørenes pressetalsmann Bret Jensen i en epost til Videnskab.dk.

Har atmosfæren endret seg?

Når flyenes utforming ikke har endret kondensstripenes lengde og levetid, kan det kanskje være atmosfæren har gjort det.

De små iskrystallene i flystripene er nemlig særlig tydelige når luften er svært fuktig og kald, så kanskje er atmosfæren blitt kaldere og fuktigere enn tidligere?

Niks, lyder det fra professor Eigil Kaas, som forsker på klima og meteorologi ved Niels Bohr Institutet på Københavns Universitet. Og han får støtte fra Danmarks Meteorologiske Institutt (DMI):

– Det er kommet flere kondensstriper på himmelen, men det er helt opplagt fordi flytrafikken er steget. Det er så vidt jeg vet ingen fysiske forhold som har endret seg som kunne påvirke dannelsen av kondensstriper, slik at det er ingen grunn til å tro at de har fått en lengre levetid, hevder seniorforsker Johannes K. Nielsen.

Påvirker klimaet

Nielsen har sammen med sin tidligere kollega Annette Guldberg skrevet en rapport om stripene, fordi forskning har vist at de etter hvert kan påvirke klimaet.

De to forskerne fra DMI var i 2004 med på å samle kunnskap til en bunke som fremdeles er ganske liten, men forskere verden over er i dag enige om at flytrafikken sannsynligvis har en effekt på klimaet, enten:

• gjennom utslipp av aerosoler som påvirker dannelsen av skyer, eller
• ved å avsette kondensstriper som under de rette værforholdene skaper såkalte cirrusskyer.

De presise mekanismene er fremdeles ikke kjent, men ifølge verdens ledende forskere ser kondensstriper og eksos ut til å ha en overraskende stor effekt på klimaendringene.

– Flypartiklers påvirkning av skyer kan enten forsterke eller dempe klimaeffektene. Modellene er svært usikre, men overordnet sett blir effekten av kondensstriper og forhøyet skydekke betraktet som en forsterkning som kan være betydelig når man sammenligner med andre påvirkninger.

Det skriver en internasjonal gruppe forskere i en artikkel som vil offentliggjøres i slutten av året i tidsskriftet Atmospheric Environment.

Gjemmer stripene mystiske stoffer?

Vår leser, Frank Rasmussen, er imidlertid opptatt av en annen type trussel fra stripene på himmelen.

Rasmussen henviser til en konferanse tidligere i år, hvor en stor gruppe mennesker møttes i Belgia for å diskutere en teori som vokser og vokser i styrke, og etter hvert er veldig utbredt på nettet.

Frykten er at kondensstripene er blitt tilsatt kjemikalier som sprer sykdom. De som tror på dette har derfor døpt om «contrails» til «chemtrails».

– Jeg har selv seilt i mange år og har derfor sett på skyer hele livet mitt og fulgt utviklingen tett. Jeg tenker på om stripene kunne være chemtrails, sier Rasmussen.

Teori: Chemtrails forgifter mennesker og dyr

Teorien om chemtrails er ikke helt lik hos alle, men den har det fellestrekk at flyene sprer kjemikalier som for eksempel barium og aluminium, kanskje for å utføre masseeksperimenter på mennesker, dyr og planter, kanskje for å redusere drivhuseffekten og holde kontroll på temperaturen på jorden.

Spekulasjonene ligger i direkte forlengelse av den manipulasjonen av vind og vær som er kjent som geo-engineering.

Tanken er at man kan styre klimaet på jorden ved å påvirke for eksempel skyer eller atmosfære med kjemi og fysikk.

Idéen er ikke så teoretisk som den kan virke. I 2008 brukte kineserne for eksempel sølvjodid i et forsøk på å få skyer til å regne fra seg før de blåste inn over OL i Beijing.

Kanskje er noen i ferd med å lage et avansert kjempeeksperiment over hele verden?

Solid kunnskap om kondensstriper gjemmer seg i Tyskland

Svaret finner vi i Tyskland. På Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt DLR sitter en av verdens ledende forskere i kondensstriper, professor Michael Ponater.

Ponater fastslår med syvtommersspiker at ingenting taler for at stripene på himmelen er dannet av særlig utvalgte kjemikalier.

– Vi har en solid forståelse av dannelsen av stripene og varigheten deres på himmelen, og det er ingen grunn til å forklare observasjonene ved å kaste seg over spekulasjoner om mystiske stoffer som, så vidt jeg vet, aldri er blitt funnet i kondensstriper fra fly.

– De avhenger i stedet av flyets parametere og særlige atmosfæriske forhold.

– Av samme årsak blir ikke Chemtrail-teorien tatt alvorlig av atmosfæreforskere. Den er ganske enkelt unødvendig, konstaterer Michael Ponater i en epost til Videnskab.dk.

Vitenskapen på jakt etter mulige løsninger

Professoren legger til at han aldri har sett et vitenskapelig bevis for at flystripene på himmelen skulle ha endret seg gjennom årene, verken når det gjelder lengde eller intensitet.

Forskerne bruker i stedet kreftene på å finne ut hvordan og hvor mye et stigende antall kondensstriper og mer flyeksos påvirker klimaet.

– Vi vil avdekke effekten av flytrafikken og bane vei for mulige løsninger. Det kunne for eksempel være at flyene kunne fly i andre høyder for å unngå kondensstriper, mot til gjengjeld å bruke mer drivstoff. Vi mangler fremdeles mange svar, sier Ponater, professor på DLRs institutt for atmosfærisk fysikk.

Stripene kan altså antagelig påvirke livet på jorden, men ser ikke ut til å ha endret seg gjennom årene. Og de inneholder ingen særlig utvalgte, skadelige kjemikalier som blir brukt i noe vilt eksperiment.

11. september ga ny innsikt i kondensstriper

Det mest berømte eksemplet på forskning i kondensstriper stammer fra dagene etter angrepet på USA 11. september 2001.

Tre dagers flyforbud ga amerikanske forskere en unik mulighet for å se nærmere på om temperaturen på jorden endret seg uten spor etter fly på himmelen.

Forskerne konkluderte i tidsskriftet Nature med at forskjellen mellom det kaldeste tidspunktet om natten og det varmeste tidspunktet på dagen endret seg med 1,2 grad i forhold til de foregående 30 år.

Temperaturforskjellen var på 1,8 grad over de tre dagene i forhold til dagene før og etter, og i områder med den største flytrafikken var endringen på hele 3 grader.

Studien må tas med en klype salt

Man anså i lang tid studien som det nærmeste man kommer på et bevis for at kondensstriper har en stor betydning for klimaet.

Siden har støvet etter 9/11 lagt seg, og forskere verden over er begynt å legge litt mindre vekt på studien, blant annet fordi de litt spekulative konklusjonene utelukkende bygger på de tre utvalgte dagene.

I denne korte perioden kan andre naturfenomener, som for eksempel skydannelse og usedvanlig klart og tørt vær, ha spilt inn på temperaturen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Referanse:

Review om kondensstripenes betydning for klimaet: Transport impacts on atmosphere and climate: Aviation; doi:10.1016/j.atmosenv.2009.06.005 (mer enn abstrakt krever betaling)

Lenker:

Contrails (engelsk Wikipedia), anbefalt av Michael Ponater

Svar hos NASA om kondensstriper

Chemtrails (engelsk Wikipedia)

DMIs rapport om kondenstripenes betydning for klimaet