Spør en forsker: Dør fisken når lynet slår ned i havet?

SPØR EN FORSKER: Lyn er elektrisitet, og vann leder elektrisitet. Er det slik at mange fisk mister livet når uværet herjer over havet?

Publisert
Hva skjer med fisken når dette treffer havet? Det lurer en av leserene våre på. (Foto: Ian Bogg/Wikimdia Commons)
Hva skjer med fisken når dette treffer havet? Det lurer en av leserene våre på. (Foto: Ian Bogg/Wikimdia Commons)

Det plasker ned og himmelen flerres opp av et gnistrende lys. Da er det fint å være inne på et tørt og varmt sted hvor man trygt kan observere det fantastiske naturfenomenet vi kaller lyn.

Mange spørsmål kan dukke opp når man står der og beundrer naturens fyrverkeri. En av leserne våre, Hana Cervenka, sendte inn dette til Spør en Forsker:

- Jeg lurer på hva som skjer når lynet slår ned i havet, dør fisken der det treffer? Hvor langt sprer elektrisiteten seg?

Det forskes en del på lyn, og mye på fisk, men lite på kombinasjonen av de to. Vi måtte derfor snakke med flere forskere for å komme til bunns i dette spørsmålet.

Som en eksplosjon

John Dalen er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. Han har jobbet mye med hvordan undersjøiske sprengninger påvirker fisk. Forskeren har også egne erfaringer med lynnedslag på havet.

- Jeg var sjømann på et handelsfartøy for mange år siden, og en gang da vi var i Boknafjorden slo lynet ned i vannet omtrent hundre meter foran båten. Vi hørte et kraftig smell, og sjøsprøyten sto høyt opp i luften. Det indikerer jo at dette er store krefter, sier Dalen.

Han har aldri hørt om at det har blitt rapportert inn store mengder død fisk etter lynnedslag. Heller ikke etter det lynnedslaget han var vitne var det flytende, død fisk å se i overflaten.

John Dalen er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Havforskningsinstituttet)
John Dalen er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Havforskningsinstituttet)

- Det var jo sterk kuling og store bølger, og da skal det ganske godt gjøres at fisken dør av lynnedslag, sier han.

Dalen begrunner dette med at fisken må være veldig nærme overflaten for å bli skadelidende ved et lynnedslag.

Lynet fortsetter nemlig ikke ned i vannet. Havoverflaten fungerer som jording, det betyr at lynet utlades og at elektrisiteten spres langs overflaten og forsvinner kort tid etter nedslaget. Fisken er derfor ikke i fare for å få støt.

Det som i teorien kan ta livet av fisken ved et lynnedslag, er den kraftige lydtrykkpulsen som oppstår i det som nærmest blir som en undervannseksplosjon når lynet treffer havoverflaten. Det som Dalen selv en gang så sjøsprøyten fra.

- Hvis det ved et lite sannsynlig sammentreff er masse fisk i overflaten på nedslagspunktet, vil jeg jo anta at mange av dem stryker med, fortsetter Dalen.

Utsatt delfin

Fisken er altså ganske trygg for lynet under vannet, men noen i havet er kjent for å trives godt med kroppen over havoverflaten, noe som kan gjøre dem litt mer utsatt for skade ved lynnedslag.

- Noen sjøpattedyr, som delfiner, kan stå i ro og vandre bortover med deler av kroppen over vannet.

- Med den tusendels sannsynlighet at lynet skulle treffe akkurat mens delfinen er over vannet, da kunne det slå ned i delfinen, ikke vannet, hvis delfinen da er det høyeste punktet, sier Dalen.

En delfin som danser på vannoverflaten bør passe seg for lynet. (Foto: Mark Interrante/Wikimedia Commons)
En delfin som danser på vannoverflaten bør passe seg for lynet. (Foto: Mark Interrante/Wikimedia Commons)

Forskerne humrer

Dalen funderer på om fisk i oppdrettsanlegg kan være mer utsatt, ettersom fisken der er samlet sammen i mye større antall, og på et avgrenset område.

Hos forskningsinstituttet Nofima forskes det blant annet innen akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

- Nå har jeg spurt en del erfarne forskere her, og de har ikke hørt om skader på fisk ved lynnedslag, eller oppdrettsanlegg som har blitt rammet av lynnedslag, sier Reidun Lilleholdt, Kommunikasjonsrådgiver i Nofima.

Hun legger til at forskerne humret litt da de fikk spørsmålet, for dette var noe de aldri hadde tenkt over.

Lynet slår både opp og ned

En som kan utdype hvordan lynet velger sitt nedslagspunkt er statsmeteorolog og tidligere værmelder for NRK, Arild Mentzoni.

- Lynet finner den korteste og enkleste veien, enten mellom skyer eller mellom atmosfæren og bakken, forklarer Mentzoni.

Arild Mentzoni er statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt og var tidligere værmelder for NRK. (Foto: met.no)
Arild Mentzoni er statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt og var tidligere værmelder for NRK. (Foto: met.no)

Den korteste veien er til det som stikker høyest opp, enten det er et høyt tre på et flatt jorde, eller delfinen som danser over vannoverflaten.

Lyn starter som elektrisk ladning oppe i atmosfæren hvor spenningen til slutt blir så stor at det blir det en gnist.

- Lynet er jo ikke noe annet enn en stor gnist som kan variere stort i lengde. Man regner med at de færreste, rundt en tredjedel eller en fjerdedel, går til bakken, mens resten utlades i atmosfæren, sier han.

Mentzoni forteller videre at det dannes en lynkanal som baner veien for de ladede partiklene, og i løpet av mikrosekunder fraktes partiklene til bakken via kanalen. Det kan fraktes flere strømmer av ladede partikler gjennom samme kanal. Det er da vi ser at det blinker eller vibrerer i lynet.

Han forteller også at lynet kan gå begge veier, altså slå enten opp eller ned, men resultatet er det samme. Om det slår opp eller ned i et tre så ender vi altså uansett opp med et splintret tre.

Tre lynråd

Til slutt har Mentzoni tre gode råd å huske på når lynet braker ned fra himmelen.

* Ikke stå under et tre. Mange dyr mister livet fordi de søker ly for regnet under trær, mens tretoppen blir korteste vei for lynet.

* Ikke vær ute i vannet langt unna land og trær, da er det du som er høyeste punkt og mest utsatt.

* Fly og bil er ganske trygge steder å være når det lyner. Det er ikke på grunn av gummidekkene på bilen, som mange tror, men fordi lynet følger utsiden av bilen eller flykroppen ned mot bakken. 

Pilotene flyr likevel utenom kraftig tordenvær på grunn av de ustabile luftstrømmene.