«Sola er sint», skrev NRK.no onsdag. Bakgrunnen var flere eksplosjoner som har funnet sted på Sola iløpet av de siste dagene.

– Mange systemer i samfunnet kan bli satt ut

Solstormer sender partikler, stråling og gass ut i verdensrommet. Disse stormene er vanlige, men i blant kommer virkelig store solstormer.

I 1859 kom det en såkalt superstorm fra Sola, og da den traff Jorda slo den blant annet ut telegraf-systemer i USA og Europa. Flere telegrafstasjoner tok fyr som følge av stormen.

Kommer en slik superstorm i dag kan det få langt større konsekvenser. Grunnen er at vi i dag benytter oss av strøm og satellitter i mye, mye større grad enn i 1859.

– Samfunnet har blitt avhengig av satellitter i dag, selv om vi kanskje ikke tenker over det. Hvis satellittene blir slått ut vil mange systemer i samfunnet bli helt satt ut, sier Pål Brekke ved Norsk Romsenter, til NRK.no.

I dag er det mange systemer i samfunnet som benytter seg av satellitter og GPS-signaler, blant annet TV, radio og smarttelefoner. Men ifølge Pål Brekke kan det være satellittenes tidssignal som er vår største akilleshæl.

Minibankene er et av systemene som bruker satellittenes tidsreferanse, og som derfor kan rammes av en solstorm.

Signalene fra satellittene brukes nemlig til å synkronisere tiden med en rekke datasystemer over hele verden.

Minibankene er et av systemene som bruker satellittenes tidsreferanse, og solstormene kan dermed påvirke disse. Dette gjelder også alle verdens børser.

– Kan handle før det er for sent

Men når kommer neste superstorm?

– En superstorm kan komme i morgen, om 10 år eller 50 år. Det er umulig å si.

Det er bred enighet om at solstormer kan slå ut satellitter og strømnett. Derfor er det viktig at man er i forkant, og overvåker aktiviteten på Sola, ifølge Brekke.

Amerikanske NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) er en etat i USA som overvåker aktiviteten på Sola, og sender ut advarsler om ekstremvær og solstormer. Dette gjøre at kraftselskaper og satellittselskaper kan handle før det er for sent.

– Kraftselskaper kan for eksempel senke belastningen på nettet dersom de vet at stormen kommer, sier Brekke.

Man vil ha en dag eller to på seg fra solstormen oppdages til man må handle.

Statnett: – Vi følger med

Trond Ohnstad i Statnett sier de følger med på aktiviteten på Sola, og at de tar problemstillingen på alvor.

Han mener imidlertid at situasjonen i Norge er bedre enn f. eks i USA, på grunn av at kraftproduksjonen foregår over et spredt område i Norge, med mange produksjonsenheter.

Han er likevel klar på at solstormer kan få store konsekvenser også her til lands.

– I verste fall kan vi få en mørkleggelse i deler av regioner, kanskje i så mye som ti timer. Men vi har et system som vi overvåker, og vi har kompetente folk. Vi kan også gripe inn manuelt og koble ut systemer før de blir ødelagt, sier han.